I mange land er stilles det spørsmål ved om demokratier kan komme frem til sannhet – enten det gjelder faktiske forhold (risikoene som hefter ved immigrasjon, klimaendringer, tobakk, krig o.a.) eller politikkutforming og jus (hvordan man best håndterer sosiale problemer, hva angår det spesifikke forholdet mellom midler og mål).

For en nærmere beskrivelse: Se våre engelske nettsider.

Program (foreløpig)

9:00 – 9:10 
Velkommen ved professor Sigmund Grønmo, Styreleder, Holbergprisen

Åpning ved professor Ellen Mortensen, moderator and faglig leder, Holbergprisen

9:10 – 9.25 
Introduksjon av symposiets tema, ved holbergprisvinner Cass Sunstein.

9:25  – 10:25 
Foredrag:

Innleder 1
Innleder 2

10:25 – 10:45 
Pause

10:45 – 11:50 
Foredrag:

Innleder 3
Innleder 4

11:55 – 12:55 
Kommentarer fra holbergprisvinner Cass Sunstein

Paneldiskusjon

12:35 – 13:00 
Spørsmål fra salen

13:00 – 14:00 
Lunsjpause før Holbergforelesningen. Lett servering.

Foredragsholdere

• Professor Tyler Cowen. Cowen er professor i økonomi ved George Mason University.
• Professor Lawrence Lessig. Lessig er Roy L. Furman Professor of Law ved Harvard Law School. 
• Ambassadør Samantha Power. Power er Anna Lindh Professor of the Practice of Global Leadership and Public Policy ved Harvard Kennedy School.
• Førsteamanuensis Tali Sharot. Sharot er førsteamanuensis i kognitiv neurovitenskap ved Department of Experimental Psychology, University College London.

For en lengre beskrivelse av årets holberforelesning, se våre engelske nettsider.

Cass Sunstein blir introdusert av professor Ellen Mortensen, faglig leder av Holgbergprisens sekretariat.

Holbergforelesningen vil strømmes direkte på disse sidene.

Politisk maktutøvelse henter sin legitimitet fra folket, men skal også være velbegrunnet og «god». En kilde til gode begrunnelser er kunnskap – for eksempel fra embetsverket eller akademia. Både kartlegging og forskning har betydning for hvor godt politiske beslutninger fungerer til å løse problemer og nå mål. Dette har igjen betydning for maktfordelingen: Jo mer velfungerende den politiske maktutøvelse er, jo mindre grunn er det typisk for andre statsmakter til å gripe inn. Men hvordan velge hva slags kunnskap som trengs? Hvem skal bestemme, og hvordan? Og i hvilken grad kan de samme svarene brukes i flere politiske tradisjoner?

Arrangementet vil bli strømmet direkte på disse sidene.

Deltagere:

Cass R. Sunstein er vinner av Holbergprisen 2018. Sunstein er i dag Robert Walmsley University Professor at Harvard University. Fra 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, hvor han bisto med tilsynet med en rekke reformer som involverte sikkerhet, luftkvalitet, borgerrettigheter, åpenhet i det offentlige, klimaendringer, økonomisk handlingsrom, helse og fattigdomsbekjempelse. Han er også grunnlegger og direktør for Harvard Law Schools program for adferdsøkonomi og offentlig politikk.

Cathrine Holst er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og seniorforsker ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Hun er også tilknyttet Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), Institutt for samfunnsforskning. Holst leder for tiden to forskningsprosjekter om eksperters rolle i politikken, ‘Ekspertifisering av offentlige utredninger’ (EUREX) og ‘Hva er galt med ekspertstyre? Politisk legitimitet og ekspertisens faktum’ (EPISTO). Hun er også styreleder i Forum for vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo.

Anine Kierulf  er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Kierulf har tidligere erfaring fra advokatbransjen og domstolene og som forsker ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt er konstitusjonell rett, menneskerettigheter, ytringsfrihet og domstolslære, med særlig fokus på rettighetstenkningens og rettsliggjøringens betydning for demokratiet og forholdet mellom statsmaktene. Kierulf har en LL.M-grad fra Northwestern University og en Ph.D. i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Hva er dine forskningsområder og interesser? 

Mine forskningsområder er sosiologi, med vekt på religionssosiologi og kultursosiologi. Jeg har særlig forsket på sekularisering i Norge, og hvilke sosiale faktorer som er sentrale til å forstå den økende andelen individer uten en form for religiøs tro eller som står utenfor alle tros- og livssynssamfunn.

Mine faglige interesser er knyttet til teorier og studier som knytter religion og samfunn, samt hvordan religion og religiøsitet kan være med på å påvirke syn moralske og etiske spørsmål. Jeg har blant annet arbeidet med prosjekter om sekulære unge voksne, religion og likestilling og religiøse ledere i Norge.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med et forskningsprosjekt?

Mitt beste råd er: bruk tid på startfasen!

Ofte er det slik at man i begynnelsen av et prosjekt har mange gode ideer og tanker, men at disse blir ofte for upresise eller omfattende til å la seg gjennomføre. Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom temaområde og problemstillingen, slik at den blir så presis som mulig og at den er gjennomførbar. Desto mer presis en problemstilling er, jo lettere er det å finne ut hvordan man skal gå frem for å få svar på denne. En klassisk feil som studenter og elever gjør, er å ha en for upresis eller vid problemstilling. Dette medfører at man bruker masse tid på å samle inn informasjon som man ikke trenger, eller så blir det for liten tid til å analysere informasjonen godt nok. Da blir ofte resultatet dårlig.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Elever kan få masse nyttig kunnskap og erfaring av å forske på skolen.  Når man selv gjør et forskningsprosjekt blir man klar over hvor sammensatt og komplekst skolen kan være. Å selv utføre samfunnsforskning gir kunnskap om hva samfunnsforskning er, og hvilke metoder som anvendes. All samfunnsforskning har fordeler og ulemper; styrker og svakheter som er viktig å være klar over. Ved å ha større kunnskap om samfunnsfagets metoder og tilnærminger, vil man kunne tilegne seg et mer kritisk og nyansert blikk på lærebøker, avisartikler og politiske utspill.  

Hvordan har møtet med elevene vært?

Møtet med elevene har så langt vært utelukkende positivt. Samarbeidet gir et innblikk i hva elever tenker og lurer på av forhold i skolen og i samfunnet. Det er både gøy og krevende å jobbe med et forskningsprosjekt sammen med elever. Det spennende er å høre ungdommenes interesser og hva de er nysgjerrige på. Utfordringen å er få til et prosjekt som lar seg gjennomføre og som samtidig er utført på en god faglig måte.

Artikkel av Helene Askeland Thuen

Holbergprisen i skolens elevdeltakere har jobbet iherdig helt siden høsten med å forske og rapportere etter høye standarder, og kan nå ta seg en velfortjent feiring etter å ha levert fra seg godt gjennomført arbeid.

Det er tett konkurranse om prisene, og hver skole har sendt sine tre beste prosjekter videre til fagjuryen for vurdering. Til sammen konkurrerer 99 elever fordelt på 31 prosjekt om de prestisjefylte første-, andre- og tredjeplassene. Prisene er på respektive 30 000, 20 000 og 10 000 kroner. Hilde Omdalsmoen Fidje er ansvarlig for Holbergprisen i skolen, og forteller at hun er begeistret for både bredden i temavalg og nivået på forskningen og rapportene.

- Det er tydelig av både lærere og elever har lagt ned mye arbeid og omtanke i prosessen. Vi ser at saker som står elevene nært også opptar dem når de skal forske, samtidig som de mestrer å løfte blikket utover. Forskningsobjektene er alt fra egne skolemiljø til områder utenfor landegrensene, sier Fidje.

Kritisk og etisk refleksjon

Fidje ser også noen fellestrekk ved årets innkomne rapporter.

- Noe som går igjen i rapportene er samfunnsvitenskapelig og humanistisk forsknings kritiske rolle. Elevene viser også tydelig at de er opptatt av det etiske aspektet ved forskningsprosessen. Flere av prosjektene tar for seg sårbare emner, og elevene reflekterer rundt hvordan de skal behandle intervjuobjekter og selve tematikken på en respektfull måte, forteller Fidje.  

Etikk i forskning og kritisk blikk er bare noe av det elevene lærer ved å delta i konkurransen. Holbergprisen i skolen retter seg inn mot etablerte læreplanmål, og bistår skolene med flere ressurser. Skolene har blant annet tilgang på informasjonsmateriell gjennom Holbergprisen, men kanskje viktigst er forskerkontakten skolene får tildelt, som er tilknyttet et universitet eller en høyskole i nærområdet. Fidje er også selv i tett kontakt med skolene gjennom hele perioden, for å sikre seg at de har alt de trenger for å komme seg gjennom en krevende forskningsprosess.

- Målet for prosjektet er først og fremst å skape forståelse for verdien av forskning innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Medvirkning og utvikling av selvstendig arbeidsevne er også sentralt, og elevene får derfor forske på det de selv interesserer seg for, samtidig som forskerkontakten gir tett oppfølging i alt fra valg av vitenskapelig metode til kildekritikk. I tillegg forteller tilbakemeldinger fra elever og skolene at prosjektet er god forberedning på videre studier og arbeid, sier Fidje.

Holbergprisen i skolen anerkjenner hvor viktig lærerne er i forskningsprosessen og ellers i skolehverdagen, og deler derfor ut en egen lærerpris på 20 000 kroner for beste lærerrapport.

Over til fagjuryen

Fra nå av er det fagjuryen, i stedet for elevene, som skal få kjenne på arbeidspresset. De har det viktige ansvaret å kåre vinnerne, i tillegg til å gi en skriftlig tilbakemelding på alle prosjektene. Leder av fagjuryen, Mette Andersson, forklarer hva de ser etter i en prisvinner.

- Det må blant annet være sammenheng mellom forskningsspørsmål, metodevalg og analyse. At man er original og finner sin egen vri er også viktig. Noe som er gøy med årets oppgaver, er at disse er tydelig kjappe på å fange opp det som er i tida. Vi i juryen syns det er kjekt hvis temaet er aktuelt, selv om det ikke er et krav, forteller Andersson.

De tre finalistene annonseres 9. mai. Vinneren kåres under Holberguken i Bergen, med seremoni 6. juni.

Dette er årets oppgaver:

Kan barn og unge lære å forske, er det mulig å tenne gnisten i et spirende forskertalent og er det mulig å opprette lokale relevante prosjekter som kan hevde seg i den nasjonale konkurransen?

I Norge har vi en nasjonal forskningssatsning overfor unge forskerspirer innenfor humaniora og samfunnsfag kalt « Holbergprisen i skolen». Satsningen finansieres av Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet, og har hovedsete ved Universitet i Bergen. Hver høst konkurrerer videregående skoler fra hele landet om å få lov å delta i satsningen. Høsten 2017 søkte Heggen videregående skole, og de ble en av de få utvalgte skolene.

Forskningssatsningen bygger på kompetansemål i læreplanene på studiespesialiserende linje. I Heggen sitt Holberg-prosjekt er fagene norsk og samfunnsfag involvert, særlig utforskertemaet i samfunnsfag peker seg ut. Det unike med « Holbergprisen i skolen» er at hver klasse får tildelt sin egen forskningsveileder - en lokalt forankret forsker som veileder elevene i sine forskningsprosjekter. Dette åpner opp for en unik samhandling mellom elevene i klasserommet og universiteter lokalisert nært skolen. I vårt tilfelle «Norges arktiske universitet», campus Harstad.

Så til spørsmålet om det er mulig å produsere forskning i løpet av noen uker når du går i første klasse på videregående og kun er 16-17 år? Unge mennesker er nysgjerrig og all forskning bygger på en nysgjerrig kløe, en irritasjon over samfunnet eller en iver etter å finne ut av et problem. Så ja, unge elever har alle forutsetninger for å lære å forske. Samarbeidet mellom Heggen og UIT bygget på nettopp dette faktum og faglærer utviklet i samarbeid med forsker en plan for å lære forskningsmetodikk, utvikle problemstilling, gjennomføre prosjekt og skriving av rapport. Milepæler ble satt og punktvise besøk fra UIT til Heggen ble lagt inn i en fremdriftsplan.

Så startet elevene på sin reise. Alle gjennomførte et prosjekt i gruppe og la frem foreløpige funn, mens rapportskriving og deltagelse i konkurransen var frivillig for elevene. Elevene produserte et mylder av interessante problemstillinger, alt fra doping i idrettsmiljøene i Harstad, undersøkelse av når baksnakking oppstår i et livsløp, til en studie av barns drømmer i Norge og i Afrika, og en intervjustudie av besteforeldres skoleerfaringer sett i lys av dagens skolevirkelighet. Elevene utfordret seg selv, møtte på problemer, kjente på etiske avveiinger og opplevede kulturelle problemer og språklig barrierer. De lærte - de var frustrerte, de diskuterte og de fikk kjenne forskningsverden på tennene.

Å koordinere prosjektet innimellom den klassiske skolehverdagen var ikke bare lett for ungdommen. Skolefagenes ensrettede vurderingskriterier, elevens ønske om å sanke gode karakter til fremtidige studier og prosjektets flerfaglige karakter og langsgående organisering byr på utfordringer. Dermed må denne samarbeidsmodellen utvikles videre slik at inkorporeringen av prosjektet enda sterkere knyttes inn i den ordinære skolehverdagen og forankres i hele kollegiet av ledelsen. Videregående skole og universitetet har alt å vinne på å videreutvikle denne modellen, for den bidrar til rekruttering av nye forskertalenter, utvikling av unge hoder og utvidet forståelse for pedagogikk som leder til god forskning. For elever fra Heggen kan UIT være et naturlig valg, og Holbergprosjektet gir dem en smakebit på verden som møter dem. En verden av muligheter til å skape sin egen fremtid.

Fra Heggen videregående skole ble det sendt inn ett prosjekt til den nasjonale konkurransen, men en hel klasse var likevel engasjert i å utprøve forskningsmetoder i egen by. Prosjektet «Holder norskspråk basically på å dø ut?» presenteres på universitets publikumsmagnet «Suppe & snakk» torsdag 24.mai. Vi oppforer alle til å ta turen til kaffebaren og lytte til de unge forskerspirene - du har garantert noe å lære. God kaffe får du og. 

Av Gro Reppen, cand.polit lektor, og Rikke Gürgens Gjærum,  professor, Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, Universitetet i Tromsø

I dag kunngjøres de årets tre finalistene i Holbergprisen i skolens forskningskonkurranse. De tre finalistene er (i alfabetisk rekkefølge):

• Eikeli videregående skole i Bærum, med prosjektet: "Diskriminering i arbeidslivet". Gjennomført av: Herman Roll Ludvigsen.
• Elvebakken videregående skole i Oslo, med prosjektet: "Regjeringskvartalet - åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende?" Gjennomført av: August Bjærke Estensen, Lea Rose Martinuzzi Synnevåg og Håkon Rørvik Skåland.
• Heggen videregående skole i Harstad, med prosjektet: "Norsk holder 'basically' på å dø ut". Gjennomført av: Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele F. E. Grønningsæther.

De tre finalistprosjektene har vært gjennomført i fagene samfunnsgeografi, kultur og kommunikasjon, norsk og samfunnsfag.

Varierte temaer

Prosjektet "Diskriminering i arbeidslivet" tar for seg en svært aktuelle problemstilling: Hvorvidt personer med minoritetsbakgrunn de samme mulighetene som andre i arbeidslivet.

"Regjeringskvartalet - åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende?" tar utgangspunkt i Jens Stoltenbergs utsagn etter 22. juli om mer åpenhet og mer demokrati og spør om dette gjenspeiles i samfunnsdiskursen og i den estetiske profilen i vinnerforslaget til et nytt regjeringskvartal.

Det tredje prosjektet, "Norsk holder 'basically' på å dø ut" tar for seg ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket. Her analyserer elevene hvordan språkferdigheter på norsk og engelsk varierer med medievaner, kjønn og studieretning.

Ludvig Holbergs skole

Onsdag 6. juni kl. 10.00. kunngjør forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø hvem som får 1., 2. og 3. pris, på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Seremonien finner sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole. Finalistene vil motta sine priser og diplomer av årets holbergprisvinner Cass Sunstein.

Forskningsglød i skolene

«Elevene har i år tatt for seg samfunnsrelevante og engasjerende problemstillinger,» sier juryleder Mette Andersson. «Fagjuryen er imponert over den store formidlingsgleden og forskningsiveren blant deltakerne. De har lest spennende oppgaver om alt fra seksualisering av lærere og betydningen av #metoo-kampanjen til sikkerhetspolitikk og ungdomskriminalitet.»

Andersson forteller at elevene har satt seg godt inn i forskningsmetode. «Flere oppgaver har interessante etiske refleksjoner om utvalg og spørsmålsstilling,» sier hun. «Spørsmålene som reises, viser tydelig verdien av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, og fagjuryen berømmer skolenes innsats i å fremme dette.»

Årets lærerpris

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. «I år kom det inn en rekke gode lærerrapporter, som reflekterte over betydningen av kritisk tenkning og faglig fordypning,» sier Andersson.

Årets lærerpris går til Kirsti Anita Røsand ved Fagerlia videregående skole i Ålesund. Hun mottar prisen for sin rapport "Learning by Doing" -- om hvordan hennes elever har jobbet med konkurransen. 

Fagjuryen

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen er satt sammen av fagpersoner fra norske universiteter og høgskoler. I tillegg er det alltid én lærerrepresentant i juryen.

Fagjuryen har i 2018 bestått av juryleder Mette Andersson, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet Oslo; Jill Walker Rettberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen; Ketil Zachariassen, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø; samt Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø.

4. juni (Bergen)

Nils Klim-seminaret 
“The Politics of Inclusion: Quotas in Contemporary India”

Fagseminar med innledning ved Nils Klim-prisvinner Francesca R. Jensenius. Innlegg fra professor Pratap Bhanu Mehta, Vice-Chancellor ved Ashoka University; professor Pradeep Chhibber, University California, Berkeley; samt professor Anne Waldrop, OsloMet – storbyuniversitetet. Moderator: Professor Siri Gloppen, Universitetet i Bergen/Chr. Michelsens Institutt.

Sted: Aud. 4, Det juridiske fakultet, Dragefjellet.
Tid: 11:00–13:00

Masterclass, med holbergprisvinner Cass Sunstein
"What to do about human error"

Fem nordiske doktorgradsstipendiater er valgt ut til å delta i en eksklusiv mesterklasse med Holbergprisvinner Cass Sunstein, der "human error" -- menneskelige feilvurderinger -- er temaet.

Sted: Aud. 4, Det juridiske fakultet, Dragefjellet.
Tid: 14:00–16:00

5. juni (Bergen)

Holbergsymposiet
"Democracy and Truth"

Holbergprisvinner Cass Sunstein har invitert fire sentrale aktører og internasjonalt anerkjente forskere for å drøfte årets tema.

Sted: Universitetsaulaen
Tid: 09:00–13:00

Holbergforelesningen
"Freedom"

Forelesning ved holbergprisvinner Cass Sunstein. Hvis mennesker har frie valg, vil de få bedre liv? Under hvilke forutsetninger? Og basert på hvilke kriterier?

Sted: Universitetsaulaen
Tid: 14.00–15.00

6. juni (Bergen)

Prisutdeling
Holbergprisen i skolen

Årets vinnere mottar sine priser av forsknings- og høyere utdanningsministerIselin Nybø Iselin Nybø og holbergprisvinner Cass Sunstein.

Sted: Bergen Katedralskole, Kong Oscars gate 36
Tid: 10.00–11.00

Prisutdeling
Holbergprisen og Nils Klim-prisen

H.K.H. Kronprins Haakon og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler ut Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Prisutdelingen og den påfølgende mottagelsen er åpne kun for inviterte gjester. (Dørene lukkes kl. 12:45)

Sted: Universitetsaulaen
Tid: 13:00 –15.00

7. juni (Oslo)

The Holberg Laureate LIVE
“Knowledge-based Policy-Making”

Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Anine Kierulf og professor Cathrine Holst, Universitetet i Oslo, inviterer holbergprisvinner Cass R. Sunstein til en samtale om bruk av ekspertise i politikkutforming.

Sted: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29 (Sal: Wergeland)
Tid: 18.00–19.15

I en samtale med årets holbergprisvinner og professor ved Harvard Law School Cass Sunstein vil de seks doktorgradsstipendiatene utforske ulike tilnærminger til spørsmål om mennekselige feilvurderinger.

Professor Sunstein beskriver temaet slik: 

Mennesker har en tendens til å fokusere på nåtiden heller enn på fremtiden; til å være for optimistiske; til å vurdere risiko feil; til å være overmodige -- og til å kun legge merke til undergrupper av de vurderinger de står overfor. Ett resultat er overvekt, et annet er for tidlig død. Et stort spørsmål, for samfunnet og for invidider, er hva man bør gjøre med menneskelige feilvurderigner. Hvilke typer inngripen, fra privat eller offentlig sektor, kan være mest effektive? Når er tvang velbegrunnet? Når er valgfrihet en bedre løsning? Hva med utdanning? Hvilken rolle spiller maskinglæring og algoritmer?

Dato: Mandag, 4. juni, 
Tid: 14:00 - 16:00
Sted: Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet, Auditorium 4.

For en lengre beksrivelse av paneldeltagerne, se våre engelske nettsider.

Dette er paneldeltagerne: 

Max Carlin, Lunds universitet – Offentlig rett. Alder: 35

Esmaralda Colombo, Universitet i Bergen – Klimarelatert jus . Alder: 30.

Matthijs Maas, Københavns Universitet – Jus . Alder: 26.

Valgerdur Solnes, University of Iceland; Københavns Universitet – Jus. Alder: 33.

Aksel Braanen Sterri, Universitetet i Oslo – Filosofi.  Alder: 31.

Jarno Olavi Touminen, University of Turku – Psychology. Age: 33. 

Milda Jonusaite Nordbø er stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo
Nordbøs forskningsområder er samspill mellom natur og mennesker, klimaendringer og klimatilpasning, verdikjeden til spesialkaffe, betydning av samarbeid for samfunnsendringer, utvikling i Afrika, kvalitativ metode; særlig etnografi, narrativ analyse og visuelle metoder.

Hva er dine forskningsområder og interesser? 

Jeg lurer på hva som får mennesker til å endre seg, til å ville endre seg. Vi lever i en tid med klimaendringer hvor vi har nok informasjon og teknologi til å gjøre nødvendige endringer, men vi gjør ikke endringene fort nok og stort nok. Jeg ser derfor veldig målrettet på mennesker som skaper en betydelig samfunnsendring mot alle odds. Jeg tror vi kan lære av noe av dette i møte med klimaendringene.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med et forskningsprosjekt?

1. Velg noe du er interessert i. Hva er det du kan lese om eller snakke om så lenge at du glemmer tiden? Det bør være en del av temaet du velger å forske på. Mye lettere å jobbe hardt og lenge med noe du synes er gøy.

2. Velg et lite spørsmål. Dette er skikkelig vanskelig. Det er mye som er spennende og alt henger sammen når du begynner å se på det. For at et forskningsprosjekt skal være gjennomførbart må det et lite spørsmål til. Du kommer til å finne en hel verden av svar, og det er gøy å jobbe med. Har du et stort spørsmål eller for mange spørsmål, kommer du til å drukne i relevant informasjon. Velg derfor et lite spørsmål, selvom det er vanskelig. Det blir lettere og morsommere å jobbe da.

3. Hva er den beste måten for å komme til svaret på spørsmålet? Er det å lage en oversikt over relevante dokumenter, gjøre en undersøkelse med mange mennesker, snakke med noen få mennesker og komme til dybden i det du er interessert i å finne ut av, eller observere noen som gjør det du er på jakt etter å forstå? Alle metoder har svakheter og styrker, du må velge en egnet metode for å best hjelpe deg mot målet.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Åh, det er mange ting. Jeg håper de lærer hvor mange ulike svar det finnes på et og samme spørsmål.  At de lærer at forskning ikke fører til noe fasit-svar eller sannhet, men vi gjør vårt beste forsøk på å komme så nærme som mulig en slags representasjon av et øyeblikk fra virkeligheten. At det er mange ting vi fortsatt ikke forstår om samfunnet vår. At forskning kan være veldig gøy.

I to nylige samtaler med Holbergprisen, snakker Cass Sunstein om sin akademiske karriere, om sitt syn på noen av vår tids store samfunnsspørsmål og om sin oppvekst og bakgrunn.

For en lengre beskrivelse av intervjuet, se våre engelske nettsider.

Hele podcast-intervjuet kan høres her. Intervjuer er Ivar Bleilie.

Universitetsaulaen var fullsatt av både norske og utenlandske gjester da H.K.H. Kronprins Haakon overrakte Holbergprisen til Harvard-professor Cass Sunstein i dag. Prisen er verdt kr. 6 millioner, og den tildeles for fremragende forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.

«Jeg har ikke ord for hvor beæret jeg er over å motta Holbergprisen,» sa en takknemlig prisvinner, som understreket at prisen deles med gode medforfattere, kolleger, studenter, venner og familie.

Frihet og verdighet

Sunstein mottar Holbergprisen 2018 for sitt nyskapende og særdeles innflytelsesrike arbeid innen rettsvitenskap og beslektede fagfelt. Hans vidtrekkende arbeider har endret flere fagfelt og dessuten hatt stor betydning for politikkutforming i USA. Sunstein forskning dekker både statsrett og demokratiteori, adferdsøkonomi og offentlig politikk, rettsvitenskap og juridisk teori, forvaltningsrett og risikoregulering.

I sin takketale pekte Sunstein på hvordan han under sine arbeider med statsrett tidlig på 1980-tallet så et mønster når det gjaldt hensyn som likhet, frihet, eiendom, religion og ytringsfrihet: «Det var et felles grunnlag for alt dette», sa prisvinneren. «Når nye goder og byrder innføres, må det være av hensyn til offentligheten. Med andre ord, myndighetene må ha en forståelig begrunnelse for å gi folk hjelp eller påføre dem belastninger.»

Et slikt demokratisk prinsipp legger de gode argumenters kraft til grunn, forklarte Sunstein. «Et system som dette forener politisk ansvarliggjøring med krav om begrunnelser, og prinsippet er forbundet med menneskelig verdighet, likhet og frihet.»

Inkludering av de marginaliserte

I Universitetsaulaen i dag delte også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ut Nils Klim-prisen. Denne prisen er verdt kr. 500.000 og deles ut årlig til en nordisk forsker under 35 år for fremragende bidrag innen samme fagfelt som dem Holbergprisen dekker.

Nils Klim-prisen går i år til den norske statsviteren Francesca R. Jensenius, for hennes forskning på valg, utvikling og likestillingsspørsmål i India og andre land. Jensenius er i dag førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

«Det er en stor ære for meg å være her i dag og motta Nils Klim-prisen 2018», sa Jensenius. Hun pekte også på to særlig viktige utviklingstrekk innen samfunnsvitenskapene i dag: Det ene er datarevolusjonen—tilgangen på enorme datamengder fra hele verden og nye verktøy til å se dem i sammenheng. Det andre er at mer arbeid på tvers av fagfelt og metoder bidrar til at samfunnsvitenskapene klarer å både trekke store linjer og å få innsikter fra individuelle perspektiver.

Pressebilder, taler, biografier om prisvinnerne, fagkomitéenes uttalelser og fakta om prisene legges ut på www.holbergprisen.no/presserom. Her ligger også kontaktinformasjon for ekspertkontakter.

Deltaking i Holbergprisen i skolen er ein utviklande prosess både for lærarar og elevar, noko som ikkje minst gjaldt årets lærarprisvinnar, Kirsti Anita Røsand, som var ganske fersk i læraryrket. Deltakinga gir andre moglegheiter enn den ordinære skulekvardagen tilbyr, og Røsand viser mellom anna til at:

Motivasjonen for gjennomføre Holbergprisen i skolen var for det første å sette samfunnsfaga på kartet på skulen min. For det andre å utfordre litt dei elevaktive metodane som eg lika å drive med til vanleg. Det var ein perfekt moglegheit.

I diskusjon med lærarkollegiet blei ho tryggare ved å diskutere med kollegaer som hadde søkt tidlegare, samt at informasjon frå Holbergprisen i skolen gjorde det klart at både lærarar og elevar blir følgt godt opp i prosessen. Oppfølginga baserer seg på eit lærarseminar i Bergen, vitjing frå Holbergprisen i skulen sitt sekretariat, samt kontakt gjennom året med ein forskarkontakt.

Prosessen

Røsand hadde eit ønskje om å arbeide meir elevaktivt. I motsetnad til undervisning der læraren formidlar kunnskap til elevane, fordrar elevaktiv læring at elevane sjølve tek ansvar for læringa gjennom å oppdage eller konstruere innhaldet sjølve. Holbergprisen i skolen er ideell til dette formålet, då elevane arbeider gjennom heile året med eit tema dei sjølve er interesserte i, og arbeider sjølvstendig med innhenting av kjelder og skriving av ein forskingsrapport. 

For å få til eit godt prosjekt, er det viktig å halde elevane motiverte undervegs i prosessen. Røsand valte å melde på ein programfagklasse i sosiologi og sosialantropologi, noko som var fordelaktig med tanke på at elevane sjølve hadde valt faget og i utgangspunktet derfor var antatt meir motiverte. Det blei lagt opp til fritt temaval, og elevane fekk sjølve dele seg inn i grupper. 

Opplevinga av prosjektet var ulik frå elev til elev, og frå gruppe til gruppe. Somme fann prosjektet overveldande og vanskeleg, medan andre var motiverte og engasjerte. Før første møte med forskarkontakten, engasjerte Røsand elevane med lesing av tidlegare elevprosjekt og brainstorming. Forskingskontakten gjorde elevane særleg merksame på kor sentralt metode er for ein god forskingsprosess, og kunne hjelpe elevane med å formulere gode forskingsspørsmål, velje relevant metode og gode kjeldetypar/ kjeldeutval. 

Kva lære elevane?

Røsand peikar på at prosjektet er særleg ideelt for dei elevane som kan ønskje seg å gå vidare med høgskule- og universitetsstudiar innanfor det samfunnsvitskapslege feltet. Dette er nettopp fordi arbeid med vitskaplege forskingsmetodar vert så sentrale for slike utdanningsløp, og deltaking i skuleprosjektet byggjer elevane sin kompetanse på dette området. 

Ein viktig forskjell prosjektet utgjer jamført med den ordinære skulekvardagen, er at elevane får utstrekt grad av autonomi over si eiga læring og sin eigen arbeidskvardag. Der elevane er vane med å verte meir styrt, la Røsand opp til ein prosess utan fastsette datoar for vurdering og rettleiing. Dette utfordra elevane til å måtte lage eigne framdriftsplanar og halde seg til desse for å komme igjennom prosjektet. Forutan utfordringar knytt til tidsbruk i eige prosjekt, krev prosjektet meir kritisk tenking frå elevane si side enn dei er vane med frå andre undervisningssituasjonar. Røsand skildrar læraren si rolle i prosjektet som rettleiar heller enn undervisar, då elevane skapar sitt eige læringsinnhald. 

I prosjektet møter altså både lærarar og elevar utfordringar som måtte løysast undervegs. Dette kan vere ei god læring i seg sjølv, noko Røsand viser til som avsluttande kommentar i sin lærarrapport: 

Det fine med prøving er jo ikke bare at man lærer seg å takle å feile, men at man for hver gang man prøver har stadig større odds for å lykkes. Jeg takker Holbergprisen i skolen så mye for at dere ga oss muligheten til å delta. 

Skrevet av Helene Askeland Thuen

Holbergprisen fikk på statsbudsjettet i høst utdelt ytterligere 1 million kroner øremerket utviding av skoleprisen. Resultatet av dette blir at åtte nye skoler får delta på skoleprisen fra høsten av.

Ellen Mortensen, faglig leder i Holbergprisen, jubler over det nye tilskuddet.

- Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet i år har økt Holbergprisens budsjett, noe som har gjort det mulig for oss å styrke den administrative staben i Holbergprisen i skolen med en ekstra stilling. Vi er svært fornøyde med denne styrkingen, da det gjør det mulig for oss å utvide antall deltakerskoler fra 12 til 20, sier hun.

Mortensen forteller at deltakelse i skoleprisen gir elevene erfaringer de ellers ikke ville hatt.

- At flere elever får anledning til å delta i skoleprisen betyr at flere unge får innblikk i og erfaring med forskning og formidling av forskningsresultater. Vi ser at deltakelse i forskningsprosessen gjennom skoleåret gir elevene helt unike erfaringer, noe som ofte gir seg direkte utslag i videre valg av utdanning for disse elevene. En økt satsing på Holbergprisen i skolen gjør det også mulig for oss i skape nye møteplasser for elever i den videregående skole og Nils-Klim-prisvinneren, noe som er viktig i forhold til vår uttalte målsetting om å styrke kontakten mellom ulike generasjoner av forskere.

For å hanskes med den økte arbeidsmengden har sekretariatet altså utvidet med en førstekonsulent, og til det har kontoret vært så heldig å få Birger Berge som tilskudd, i tillegg til at Hild Cecilie Lyngstad Vang er inne som vikar. Berge ser fram til en travel høst hvor elevene skal settes i gang med forskningen ved hjelp av sekretariatet og forskerkontakter.

- Jeg gleder meg til å møte og ha kontakt med elever og lærere, i tillegg til å se hva elever i dag er opptatt av, hva som preger deres forskning og hva de brenner for å finne ut av, sier Berge.

Berge er også opptatt av at Holbergprisen i skolen har en viktig rolle i å formidle informasjon om humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, juss og teologi.

- Jeg er selv utdannet innenfor humaniora, og å få spredt informasjon om fagene Holbergprisen jobber innenfor, både til samfunnet generelt og skolen spesielt, er en viktig oppgave. Med tanke på senere utdanningsvalg er det også veldig kjekt at vi får gitt elevene mulighet til å prøve seg innenfor fagområdene.

Det er mulig for skoler å søke om å få delta helt frem til 1. oktober. Mer informasjon om hva det innebærer å være med og hvordan en melder seg på finner man her.

Hermann Roll Ludvigsen frå Eikeli vidaregåande skule i Bærum kom på tredjeplass i Holbergprisen i skolen 2018 med prosjektet: "Diskriminering i arbeidslivet." Gjennom kvalitative intervju, undersøkte Roll Ludvigsen om jobbsøkjarar med utanlandske namn møter større utfordringar i arbeidslivet enn søkjarar med norske namn, sjølv om kvalifikasjonane er identiske.

Fagjuryen vister til at Roll Ludvigsen tok for seg ei særs aktuell problemstilling i eit mangfaldig samfunn. Roll Ludvigsen synleggjer i prosjektet etiske dilemma ved å intervjue menneskje om eit sårbart tema, og eleven synte ei reflektert haldning til metodisk framgangsmåte og forskingsetikk. Roll Ludvigsen syner både medvit om og god evne til å bruke tidlegare forsking, og gir gjennom oppgåva si eit nyttig bidrag til forsking på diskriminering.

Samfunnskritisk og relevant for dagens samfunn

For Roll Ludvigsen var det viktig å forske på noko han fann genuint interessant, samt at han hadde eit ønskje om å forske på noko samfunnskritisk og relevant for dagens samfunn. Roll Ludvigsen enda då opp med diskriminering i arbeidslivet tilknytt etnisitet. I prosjektet definerast dette i stor grad som korleis menneske med minoritetsbakgrunn og deira etterkomarar inkorporerast i arbeids- og samfunnslivet. Vert dei kanalisert inn i marginaliserte arbeidsposisjonar grunna etnisitet og etnosentriske haldningar frå majoritetsbefolkninga? Eller får dei relevant arbeid- og arbeidsposisjonar tilsvarande deira prestasjonar i utdanningssystemet?

Læring på fleire nivå

Roll Ludvigsen skildrar Holbergprisen i skulen si e-bok med ein struktur som elevane kan følgje, som avgjerande for sitt forskingsresultat. Bruk av e-boka, samt oppfølging frå Holbergprisen i skolen sitt sekretariat og oppfølging frå forskingskontaktane, gjer at elevane lærer konkret om metode, etikk og sjølve forskingsprosessen, i tillegg til det spesifikke forskingsutbyttet for kvart einskilde prosjekt. På tross av kontroll opp mot andre faktorar, fann Roll ludvigsen att:

"Vi vet nå at etnisitet spiller en sentral rolle i prosessen ved å få seg jobb i Norge. En rekke studier, forskning, avisartikler og eksperimenter viser at sannsynligheten til å bli kalt inn til et jobbintervju med et utenlandsk klingende navn enn søkere med norsk navn, er betydelig mindre, selv om kvalifikasjonene er identiske."

Forskingsåret skildrast av Roll Ludvigsen som ein fin og lærerik prosess, kor han også blei betre kjend med seg sjølv då han arbeidde åleine, og det til tider var krevjande å ikkje kunne diskutere med andre som konkurrentane som arbeidde i grupper kunne.

Hermann Roll Ludvisen sitt forskingsprosjekt om diskriminering i arbeidslivet, kan du lese her.

Andreplassen i Holbergprisen i skolen 2018 gjekk til August Bjærke Estensen, Lea Rose Martinuzzi og Håkon Rørvik Skåland ved Elvebakken vgs. For prosjektet: Regjeringskvartalet - åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende? Forskinga deira ser på byplanlegginga i Oslo i etterkant av terroråtaket 22.juli 2011 – med det nye regjeringskvartalet som lense – for å finne ut om Noreg vert prega av meir openheit og demokrati, eller om Noreg går mot å verte eit meir lukka samfunn.

Fagjuryen viser til at elevforsking kan bidra til utviklinga av eit nytt byrom, og kjem som eit innspel i vurderingane mellom kontroll og tryggleik i byte mot openheit og tilgjengelegheit. Juryen viser til at det er trekt inn relevant forsking, og avisdebattar og offentlege dokument er sjølvstendig og modent analysert gjennom gode teoretiske rammer.

Forskingsprosessen

Ein av elevane fekk tidleg ein idé om at han ønskja å undersøkje om Oslo var blitt ein tryggare by sidan 22.juli 2011. Estensen, Martinuzzi og Skåland er alle Oslo-borgarar, og var interesserte i eit tema som handla om sin eigen by, men måtte snevre det inn då den opphavlege tanken famna for breitt. Då fann elevane ut at regjeringskvartalet var eit naturleg fokusområde sidan det var åstad for terroråtaket i Oslo sentrum.

Oslo-borgarar og samfunnsborgarar

I forskingsprosjektet har elevane kombinert omsorg for – og interesse for – sin eigen by og eiga rolle som samfunnsborgarar. Som samfunnsborgarar, har dei sett på kva verdiar som settast høgt i det norske samfunnet, og sett konklusjonen sin opp mot dette:

"Integrert sikkerhetsdesign er implementert i flere europeiske storbyer (også Oslo), og det gjenstår å se hvor vellykket integreringen blir om noen sikringselementer av denne typen etableres i nær relasjon til det nye regjeringskvartalet. Vi står i fare for å få et inngjerdet politisk maktsentrum. […] I Norge er frihet og tillit høyt skattede verdier vi må verne om, og samfunnet vil miste egenart om vi henfaller til mistenkeliggjøring og sikkhetstiltak av orwellske proporsjoner. Selv om dette på nåværende tidspunkt ikke er tilfelle, og det er positivt at myndighetene er problemstillingen bevisst, kan vi ikke tillate oss å bli passive tilskuere til utformingen av vårt eget samfunn."

Spanande og lærerikt

Elevane har funne det spanande og lærerikt å forske som ein del av skulekvardagen, og har gjennom fordjuping i eit tema dei sjølve var interesserte i fått lært mykje. Viktige moment trekt fram av gruppa for å meistre forskingsprosjektet, er å lese seg nøye opp på teori på førehand, samt engasjere seg og gå inn i prosjektet, slik at det vert spanande og lærerikt på ein personleg måte.

Studieførebuande forskingskonkurranse

Holbergprisen i skolen er ein forskingskonkurranse for vidaregåande elevar over heile landet innanfor humaniora, rettslære, teologi og samfunnsvitskapane. Tidlegare deltakarar har erfart at prosjektet både bidreg til djupnelæringa innanfor dei aktuelle faga og er positivt med tanke på å oppfylle måla i læreplanen. Mange av elevane opplever også at arbeidet med elevprosjekta er eit godt grunnlag for vidare utdanning og seinare yrkesliv.

På bakgrunn av søknadane som kjemt inn, vert det valt ut inntil 20 deltakarskular. Somme gonger har elevane og læraren diskutert deltaking på førehand, medan andre gonger tek læraren elevar med på prosessen etter at søknaden er sendt inn og skulen er valt ut til å delta.

Lærarane Hege Elisabeth Solheim Ruud og Grethe-Marie Osa Jensen ved Eikeli vgs. starta prosjektet med å setje seg ned og skipa ei temaliste ut frå læreplanane i dei relevante faga. Lista presenterte dei så for elevane. Temaa var opne og oppmuntra til vidare fordjuping, slik at elevane fekk moglegheit til å definere og påverke prosjekta sine ut frå forslaga. Det var også lagt opp til at elevane kunne velje litt utanfor dei oppsette tema, for å sikre engasjerte og motiverte elevar.

Holbergferden

Gro Reppen frå Heggen vgs. omtaler deltakinga i skuleprisprosjektet som “Holbergferden.” I starten av ferda, vert dei involverte lærarane inviterte til Bergen for eit todagars lærarseminar. Seminaret har ulike tema kvart år, og byr på ulike føredrag om aktuell forsking frå dei ulike fagområda og rikeleg med tid til diskusjon om etikk, metode og fag. Det vert også fokusert på korleis elevane kan gå fram når dei skal forske, og lærarane vert kjende med formål, forventingar og fristar i prosjektet.

Forskarkontakt

Deltakarskulane får besøk av Holbergprisen sitt sekretariat, og det vert skipa kontakt med ein forskarkontakt som hjelper elevane i gang med prosjektet. Forskarkontakten kjem frå ein høgare utdannings- eller forskarinstitusjon i nærleiken av deltakarskulen og følgjer opp elevane og lærarane gjennom heile prosessen. Forskarkontakten kan mellom anna hjelpe med alle spørsmåla som melder seg i byrjinga: Korleis skal vi finne svar på det vi lurer på? Kva er eigentleg eit godt forskingsspørsmål? Kva er – og korleis gjer vi – etiske vurderingar? Korleis kan vi nytte relevante metodar og analysere funna på ein god måte?

Ein annleis skulekvardag

Samarbeidet med forskarkontakten, og den prosjektbaserte arbeidsmetoden gir grunnlag for ei anna oppleving av læring enn det elevane får i den vanlege skulekvardagen. Jan Erik Johannesen frå Setesdal vgs. skildrar invitasjonen frå Holbergprisen i skolen som «ei gåve frå himmelen» til ein klasse med varierande motivasjon. Skuleprisen kan aktivisere og utfordre elevane på ein heilt annan måte enn det den «ordinære» skulekvardagen kan gjere. Arbeidet med prosjekta gir elevane høve til å dykke djupt ned i eit emne dei sjølve er interesserte i, og gir dei stor fridom med tanke på tids- og metodebruk. 

Elevane arbeider med forskingsprosjektet sitt gjennom heile året. Dei kan jobbe i grupper eller individuelt. I denne prosessen må læraren sjå både på elevane sine føresetnader, deira ønskjer og også kva som let seg gjennomføre ut frå elevane sin situasjon og motivasjon. Ved Eikeli vgs. bestod prosessen av at elevane delte seg inn i grupper som arbeidde med kvart sitt prosjekt. Til slutt hadde dei eit utval på elleve oppgåver. Etter ein intern rangeringsprosess vart tre av desse valde ut for innsending til vurdering av Holbergprisen i skulens fagjury.

Fagjuryen vel ut finalistane

Når deltakarskulane har sendt inn sine bidrag, vert dei vurderte av Holbergprisen i skolen sin fagjury på årets jurymøte. Juryen ser då mellom anna på bruk av eksisterande forsking, medvit om – og bruk av – metode, tematikk og funn. Ut frå alle dei innsendte bidraga vel juryen ut tre finalistar som vert invitert til Holberguken, og vinnaren vert annonsert av forsking- og høgare utdanningsministeren under ein eigen seremoni for Holbergprisen i skolen.    

Kva lærer elevane?

Jamfør Ludvigsen-utvalet er det eit mål at djupnelæring skal verte ein meir sentral del av undervisninga i framtidas skule. Djupnelæring er annleis enn enkel faktalæring eller “pugging” gjennom at eleven utviklar “[…] forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder” (NOU 2015:8, s.14). I følgje lærarane ved Eikeli vgs. var det at elevane fekk tid og høve til å konsentrere seg om eit sjølvvalt tema over lengre tid ein viktig og positiv del av deltakinga. Gjennom at elevane sjølve utforskar ei problemstilling, hentar inn kjeldemateriale og arbeider med prosjektet over lengre tid, må dei ta ansvar for eiga læring på ein meir krevjande –  men framfor alt meir utviklande - måte.

Tverrfagleg og læreplanforankra

Fleire av lærarane skildrar det tverrfaglege aspektet i prosjekta som ei positiv utfordring. Til dømes utfordrar skriving av forskingsrapporten elevane si samarbeidsevne og deira evne til å arbeide jamt og trufast  med eit stort skriftleg arbeid. Elevane må tenke kontinuerleg på språk og form, samt kople funna sine til metodebruken og analyse av materialet.  Utbyttet elevane får ved meistring av denne prosessen, skildrast som nyttig på tvers av fag og kunnskapsområder, nyttig for utvikling av sosial og spesifikk fagleg kompetanse og som god førebuing for seinare studiar og yrkesliv.

Kvifor delta?

Deltaking i Holbergprisen i skulen gir grunnlag for nye røynsler for både lærarar og elevar. Det gir ein moglegheit til å motivere elevane på ein ny måte, samt gjer elevane moglegheit til å ta ansvar for eiga læring. Deltaking i prosjektet kan gi umotiverte elevar ein ny giv ved at det vert eit fint avbrekk frå den vanlege skulekvardagen, samt motivere fagleg sterke elevar med nye utfordringar. Framfor alt er skuleprosjektet ei framifrå førebuing til vidare studium, og kan skipe både faglege og sosiale kontaktar som kan verte nyttige for elevane i deira framtidige studieløp og karrierar.

Lær meir

Les meir om dei innsendte bidraga frå 2018, grunngjevinga for prisvinnaren og finalistane i Holbergprisen i skolen 2018, samt forskarkontaktane frå 2018 sine refleksjonar.  Du kan også kontakte sekretariatet direkte på info@holbergprisen.no.

Søknadsskjema Holbergprisen i skolen 2019

Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele Felicia Ellingsen-Grønningsæther ved Heggen vidaregåande skule i Troms vann Holbergprisen i skolen 2018 med forskingsprosjektet "Norsk holder 'basically' på å dø ut".

Prosjektet undersøkjer ungdomar sin aukande bruk av engelske ord og uttrykk i kvardagsspråket. Her analyserer elevane korleis dugleik i norsk og engelsk varierer med medievanar, kjønn og studieretning. Eit overraskande funn er at mange av ungdommane i studien las raskare, og med betre leseforståing, på engelsk enn på norsk. Resultata indikerer òg at relativt fleire gutar enn jenter las engelsk betre enn dei las norsk.

27. september vitjar dei UiB og fortel om forskingsprosessen sin. Dei møter fagmiljøet frå nordisk til samtale om prosess og tematikk.

Deltakarar:

• Adele Felicia Ellingsen-Grønningsæther, Emilie Jensen og Elin Haugum frå Heggen vgs og vinnarar av Holberprisen i skulen 2018
• Oddrun Samdal, viserektor for utdanning
• Marie Lund, student ved lektorprogrammet i nordisk, sosiolingvistikk
• Johan Myking, instituttleiar ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og professor i nordisk språk
• Agnete Nesse, førsteamanuensis i nordisk språk

Ordstyrar: Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språk

 
Foto: UiB. Skuleprisvinnarar: Svetlana Zaychnko/Holbergprisen