Årets lærerseminar har fått tittelen “Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.” Vi har bedt Ohldieck om å gjøre seg noen refleksjoner over deltagelse i skoleprisen, og om årets lærerseminar.  

Holbergprisen i skolen er ein nasjonal forskingskonkurranse for elevar på vidaregåandetrinnet innanfor samfunnsfag, humaniora, juss og teologi. Tidlegare har 12 skular deltatt, men frå og med 2018 arbeider Holbergprisen i skolen sitt sekretariat med å auke deltakinga til opp mot 20 deltakarskular. Det betyr at sjølv om søknad ikkje garanterer deltaking, er det i år gode sjansar for å kunne bli med.

Framleis tid til å søke

Det er no ei veke att til søknadsfristen 1. oktober. Søknad skjer gjennom søknadsskjemaet på nettstaden vår, som også inneheld rettleiing om kva informasjon som skal vere med i søknaden. Hjå somme av søkjarane har deltaking vore diskutert med klassen, og elevane har gjerne allereie kome med innspel til kva dei ønskjer å forske på. I andre tilfelle får lærarar og elevar nærare inn i prosessen etter at skulen er valt ut som deltakarskule. 

Det er ikkje naudsynt å ha eit programfag spesifikt relatert til Holbergprisen i skolen sine fagområde; samfunnsvitskap, humaniora, juss og teologi for å delta. I sin grunntanke er Holbergprisen i skolen tverrfagleg, og perspektiv frå dei ulike fagområda kan nyttast i mange ulike fag og samanhengar. Vi oppmodar derfor både lærarar og elevar til å tenke kreativt og utanfor og over fag- og disiplingrenser. 

For å søkje, må du ha tenkt igjennom følgjande: 

• Omfang: Maksimalt 90 elevar kan delta frå kvar skule
• Skulefag/ klasse: Du må spesifisere kva slags fag eller klasse du sender inn søknad for. Du må også spesifisere om du melder på ein eller fleire klassar, og tal på elevar i kvar klasse. Det styrker søknaden om heile klassen deltek. 
• Søknaden er gjerne kort (1-2 avsnitt), og skal vise følgjande: 
  • Fagleg motivasjon for å delta. 
  • Forventningar til prosjektet. 
  • Tankar om praktisk gjennomføring av prosjektet (til dømes pedagogiske ressursar, tid, timeplan, lærarar involvert, osv.). 

Etter søknadsfristen

Straks etter søknadsfristen 1. oktober går Holbergprisen i skolen sin fagjury igjennom alle søknadane, og vel ut opp mot 20 skular som deltar i skuleåret 2018/2019. Same veka kjem sekretariatet med attendemelding til alle søkarskulane, og årets deltakarar i skuleprisen vert kunngjort. 

Dei utvalde skulane går ei spanande tid i møte med ein engasjerande forskingsprosess, der skulen mellom anna blir vitja av Holbergprisen i skolen sitt sekretariat og blir tildelt eein forskarkontakt, som hjelper elevane i gang med forskingsprosessen. Deltakande lærarar får delta på det årlege lærarseminaret, som i år har temaet "Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene." 

Skulane arbeider med prosjektet heilt fram til innleveringsfristen 17. april 2019. Det blir då kunngjort kva for tre prosjekt som blir årets finalistar, og finalistane blir inviterte til Bergen til Holbergveka, der årets vinnar blir kåra. 

Det er i år femti år siden det internasjonale 1968-opprøret, og Holbergprisen har invitert tre svært fremstående samfunnsaktører for å diskutere hva som har kjennetegnet sosiale bevegelser i Europa, Nord-Amerika og Afrika de siste fem tiårene.

Spesielt vil debatten handle om hvordan politikk preges av affekter – emosjoner og sterke sinnsbevegelser. Med den politiske polarisering vi ser i dag, er affekter i politikk en oppskrift på hat, vold og ødeleggelse, eller er fenomenet nødvendig for å oppnå endring? Undergraver affektene en rasjonell politisk diskusjon, eller er de en forutsetning for politisk engasjement? 

Debatten spør også om de moderne sosiale bevegelsene er effektive når det gjelder å adressere vår tids store samfunnsspørsmål, eller om det er det behov for andre former for aktivisme. I tillegg: Er politikk i dag ofte preget av at politikere er blitt forvaltere, heller enn ledere, og hvordan bør sosiale bevegelser i så fall møte denne påstanden?

Debatten arrangeres av Holbergprisen i samarbeid med Norsk PEN Avdeling Vestland. Vi er også takknemlige for støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Universitetet i Bergen.

For mer informasjon: Se våre engelske nettsider.

Deltagere

Achille Mbembe er en kamerunsk filosof og politisk teoretiker. Han er professor ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, og han er en svært prominent forsker innen afrikansk historie og politikk, særlig med hensyn til postkoloniale studier.

Kathleen Cleaver er professor ved Emory University School of Law i Atlanta, Georgia. Hun er kjent for sitt mangeårige arbeid med menneskerettigheter og rasediskriminering, både som forsker og aktivist, og hun var en av de mest sentrale skikkelsene i The Black Panther Party.

George Galloway er en britisk politiker, forfatter og talk show-vert. Han var tidligere medlem av det britiske parlamentet og har siden 1970-tallet vært kjent som en aktivist med særlig fokus på krigsmotstand, Midt-Østen-konflikten, rasisme og klassemotsetninger.

Martine Dennis (moderator) er nyhetsanker for Al Jazeera English. Hun har en lang karriere som programvert og nyhetsanker bak seg i ulike radio- og fjernsynskanaler, og har blant annet jobbet mange år for BBC World News og Sky News, med særlig fokus på politikk og samfunnsutvikling i Afrika.

Det er gått eitt år sidan Heggen vgs. i Harstad sendte inn søknad til Holbergprisen i skolen. Årets skuleprisvinnarar, Adele Ellingsen-Grønningsæther, Emilie Jensen og Elin Haugum har fått oppleve mykje i løpet av dette året. Frå at dei gjennom ei tilfeldig samtale kom fram til at dei ønskja å forske på bruken av engelske ord og uttrykk i norsk daglegtale, har dei i løpet av eit hektisk skuleår gjennomført eit sterkt forskningsprosjekt. I prosjektet såg dei nærare på kva samanheng det var mogleg å identifisere mellom norske ungdommars norskkunnskapar og haldningar til det norske språket, samt korleis samanhengen var mellom hyppig bruk av engelske medium og engelskkunnskapar.

Skuleprisvinnarane imponerer

Elevane arbeidde med prosjektet nesten eit heilt skuleår, frå oktober til april. Dei løyste utfordringar med val av kjelder og metode og ulike feilkjelder - som at dei fekk færre resondentar på undersøkinga si enn planlagt - på ein god måte. Resultatet vart ein framifrå forskingsrapport med fleire interessante funn. Det er ein tradisjon i Holbergprisen i skolen at årets skuleprisvinnarar har framlegg på Forskningsdagane UNG. Nytt av året var eit eige arrangement knytt til skuleprosvinnarane, der målet er å oppmode, syne og verdsette ung forsking. I år fekk arrangementet namnet "Ung forsking og norsk språkutvikling," og blei arrangert av Holbergprisen i skolen i samarbeid med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Bergen (UiB). Her møtte skuleprisvinnarane studentar og forskarar på nordisk til samtale om prosess, metode og tematikk - med utgangspunkt i deira eige forskingsprosjekt. 

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, opna arrangementet. Han trakk fram viktigheita av samarbeid mellom etablerte fagmiljø og ung forsking. Det er tydeleg at prosjektet til årets skuleprosvinnarar vekkjer interesse både hos studentar og tilsette, og mange møtte opp for å høyre tankane deira om språkutvikling, og om erfaringane deira med deltaking i Holbergprisen i skolen. Under arrangementet trakk Agnete Nesse, professor i nordisk språk, fram at særleg eitt av funna til elevane var sjeldan kost: Dei fann at mange gutar les betre engelsk enn jenter, nettopp fordi dei nyttar mykje tid på engelskspråkklege dataspel. Dette er sjeldan i norsk skuleforsking av i dag, der ein stort sett finn at jenter gjer det betre enn gutar på nær sagt alle områder. 

Døyr norsk "basically" ut?

Under LLE-arrangementet blei det også diskutert om norsk faktisk "basically" held på å døy ut. Elevane fann at norsk kan erstattast skriftleg og munnleg på fleire arenaer, og at dette på lang sikt kan bety store utfordringar for det norske skrift- og talespråket, og til slutt føre til at det døyr ut. Dette blei både utfordra og stadfesta av fagmiljøet ved nordisk, som viste til at mange språk har døydd ut historisk, men også den betydelege tilpassingsevna eit språk har. 

Elevane synte med all tydelegheit at elevforsking kan gje verdifulle innspel til sentrale forskingsmiljø. Så sterkt er prosjektet, at ordstyrar og professor i nordisk språkvitskap, Gunnstein Akselberg omtalte prosjektet som eit potensielt referanseverk som både studentar og fagpersonar kan ha nytte av å lese i og hente inspirasjon frå. Arrangementet på LLE markerer på mange måtar eit sluttpunkt for skuleprisvinnarane. Etter ein periode med framføringar, medieoppslag, heider og ære, fortset dei no den travle skulegangen sin ei ny og stor erfaring rikare. 

Framleis tid til å søke! 

Elevane har skildra prosessen både som utfordrande og lærerik, og ikkje minst inspirerande. Sekretariatet vonar at både lærarar og elevar som har lyst på nyte utfordringar og moglegheiter gri sjansen og sender inn ein søknad. Det er framleis tid, og vi tek i mot søknadar fram til midnatt måndag 1.10! Ta sjansen og søk, så får kanskje akkurat din skule og klasse høve til å forske på eit tema de verkeleg engasjerer dykk i. Er de så heldige at det vert vinnarane av skuleprisen 2019, vil de ha ei spanande til føre dykk, slik skuleprosvinnarane 2018 har hatt. 

Det er ny rekord i talet på søkarskular til årets Holbergprisen i skolen, og alle landets regionar er representert i søkarmassen. Frå 2018 støttar Kunnskapsdepartementet Holbergprisen med ei øyremerka løyving slik at talet på deltakarskular gradvis kan aukast frå 12 til 20 innan 2020. Søknadsrekorden og den auka løyvinga frå Kunnskapsdepartementet har gjort det mogleg å auke til 20 deltakarskular allereie i år. “Vi er glade for det store talet på søknadar i år, og særleg gledeleg er det at det er så mange nye skular som har valt å søke,” uttaler juryleiar Mette Andersson, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen har no valt ut kva for skular som får vere med i konkurransen. I utvelginga har ein gjort ei heilskapleg vurdering ut ifrå geografisk spreiing og kvaliteten på søknaden, samt eit ønskje om å balansere mellom gjengangarar og skular som deltek for første gang. Søkarane sin motivasjon for å vere med er òg vektlagd. Juryleiar Andersson peikar på at:

"Det er tydeleg at Holbergprisen i skolen vekker stor interesse hjå landets vidaregåande skular, og at sekretariatet si promotering av deltaking har nådd breitt ut. Søknadane syner ei begeistra haldning til konkurransen og moglegheitene den gir for elevaktiv læring. Det er også tydeleg at det allereie no vert utført forskingsprosjekt på mange vidaregåande skular, som lærarane ønskjer å sette inn i ei større ramme gjennom skuleprosjektet".

Følgjande 20 skular har blitt valt ut som deltakarar i 2018/2019:

Prosessen vidare

Det første som skjer vidare er at alle lærarane blir invitert til eit todagars fagseminar i Bergen 7.-8. november, som i år har fått tittelen “Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.” Her blir det gitt ein introduksjon til Holbergprisen i skolen, prosjektets innhald, forventningar og fristar. Lærarane får også fornya kunnskap og idear til gode opplegg for pedagogisk fagformidling, innføring i ulike metodar innanfor samfunnsfaga og humaniora, og døme på korleis elevane kan gå fram når dei skal forske.

I desember og januar vil Holbergprisen sitt sekretariat besøke alle skulane for å svare på spørsmål og høyre elevane sine tankar kring tema for forskingsprosjekta. Holbergprisen legg i utgangspunktet ingen føringar for kva tema elevane kan forske på, men ofte vil læraren ha innspel på bakgrunn av læreplanane i dei gjeldande faga. Litt lenger ute i prosessen vil kvar skule få besøk og rettleiing frå ein forskar tilknytt universitet eller høgskule i skulen sitt nærområde. Forskarkontakten vil mellom anna gi elevane ei innføring i forskingsmetodar og drøfte korleis dei kan snevre inn eit stort og vidt temaområde til ei presis problemstilling.

Arbeidet med elevprosjekta gjennomførast i løpet av vårsemesteret 2019 med innleveringsfrist 10.april. Tre finalistar blir valt ut, og inviterast som gjestar til Holbergveka i byrjinga av juni for å bli heidra saman med mottakarane av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Her vil forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø dele ut skuleprisen i ein eigen seremoni  på Bergen Katedralskole. I tillegg vert også årets lærarpris delt ut som ei anerkjenning av lærarens viktige rolle som sentral fagleg ressurs og inspirasjonskjelde i arbeider med å skape interesse for forsking blant elevar i den vidaregåande skulen.

Søk igjen neste år

På tross av rekordstor søkarmasse, ønskjer Holbergprisen i skolen å nå endå breiare ut: “Det er eit viktig mål for Holbergprisen i skolen å nå ut til fylker og regionar med låg deltaking,” seier juryleiar Andersson. Sekretariatet ønskjer seg ein stabil søkjarmasse med god geografisk spreiing, og sikre til at prisen og moglegheitene den representerer er kjent over heile landet.

Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.

Å forske er å søke ny viten om naturen og mennesket gjennom grundig og systematisk gransking, og det som kjennetegner human- og samfunnsvitenskapene, er at forskningen hovedsakelig dreier seg om å bearbeide menneskelig erfaring. I denne sammenhengen er det viktig å ha et reflektert forhold til de metodene og begrepene man anvender, og ikke minst til forskningsetiske retningslinjer i forbindelse med behandlingen av datamaterialet. Dessuten må selve formidlingen av forskningsresultatene skje på redelig vis. 

Årets fagseminar går i dybden av disse grunnleggende sidene ved forskningsprosessen. Gjennom gruppearbeid og foredrag vil vi få større innblikk i ulike etiske og metodiske problemstillinger som melder seg underveis i prosessen, og i den akademiske formidlingsformens muligheter og begrensninger. Seminaret er praktisk rettet, og både foredrag og gruppearbeid tar utgangspunkt i spesifikke utfordringer og valg man som lærer vil stå ovenfor i elevprosjektene. I tillegg til å fokusere på hvordan man skal gjennomføre prosjektene, ønsker vi dessuten at seminaret skal gi nye ideer til hva det kan være interessant - og gjennomførbart - å forske på.
 

Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og redaktør av Nytt norsk tidsskrift.

Foto: Trond Isaksen/De nasjonale forskningsetiske komiteene

Lise Granlund, rektor ved Rosenvilde videregående skole. Granlund har doktorgrad i sosiologi og er forfatter av læreboken FOKUS Sosiologi og sosialantropologi (Vg2/Vg3).

Foto: Anders Hammargren

Merete Morken Andersen, forfatter og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun underviser i faglitterær og akademisk skriving. Morken Andersen har blant annet gitt ut Skriveboka (2008).

Foto: Jorunn Solli

Hans Jacob Ohldieck, fagkonsulent for Holbergprisen i skolen og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Foto: Thor Brødreskift

I juni i år ble Frans Gregersen takket av fra Nils Klim-komitéen etter åtte år som medlem, og de siste fire som komitéleder. Holbergprisen takker Gregersen for den gode innsatsen i perioden som har gått, og ønsker samtidig Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, UiO, lykke til som ny komitéleder. Danske akademikere er fra juli av representerte i komitéen ved Dorthe Staunæs, fra Aarhus Universitet.

Dorthe Staunæs er professor i sosialpsykologi ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), AUs avdeling for uddannelsesvidenskab i Emdrup. I sin akademiske produksjon har hun særlig fokusert på affektiv pedagogisk ledelse samt kjønn, interseksjonalitet og mangfold i utdanningsinstitusjoner.

Nils Klim-komiteen er ansvarlig for å vurdere nominasjonene som kommer inn til Nils Klim-prisen hvert år og utarbeide en innstilling til valg av prisvinner. Det er Holbergstyret som tar den endelige avgjørelsen basert på komiteens innstilling. Det er også Holbergstyret som foreslår og velger inn nye komitémedlemmer. I tillegg til faglige kvalifikasjoner vektlegges også geografisk og faglig spredning ved valg av nye medlemmer, og normalt vil komitéen ha et medlem fra hvert av de nordiske landene.

Holbergprisen ønsker Professor Cui Zhiyuan velkommen som nytt medlem i Holbergkomitéen fra og med sommeren 2019. Han tok over det ledige setet etter Pratap Bhanu Mehta, som gikk av som komitéleder i juni, etter å vært en del av Holbergkomitéen i hele åtte år. Holbergprisen takker Metha for hans uvurderlige innsats, og ønsker Dame Hazel Genn lykke til som ny komitéleder i tiden fremover. 

Cui Zhiyuan skrev sin doktorgrad i statsvitenskap ved University of Chicago, og er i dag professor på The School of Public Policy and Management ved Tsinghua University. Han har også vært gjesteprofessor på et mangfold av prestisjefylte institusjoner, som Harvard University Law, MIT og the National University of Singapore. Foruten sin akademiske karriere er også Zhiyuan en framtredende representant for det kinesiske New Left, som kritiserer kinesisk økonomisk politikk og ønsker alternative markedsløsninger.

Holbergkomiteen møtes to ganger i året for å diskutere nominerte kandidater til Holbergprisen, før de innstiller på én kandidat overfor Holbergprisens styre, som tar den endelige beslutningen. Foruten Zhiyuan består komiteen av nevnte Dame Hazel Genn, professor og dekan ved University College London, Bjørn Wittrock, professor ved Uppsala universitet, Mary Beard, professor ved University of Cambridge og Greame Turner, professor emeritus ved University of Queensland.

19. oktober gjennomførte Holbergkomitéen sitt årlige høstmøte. Denne gang ble møtet holdt i Amsterdam. Her utarbeidet komitéen en kortliste med kandidater fra årets nominasjoner, og man har dermed kommet ett hakk videre i prosessen med å peke ut en prisvinner. Totalt mottok Holbergprisen 82 nominasjoner innen søknadsfristen 15. juni, som alle ble nøye vurdert av komitéen. Kortlisten vil bli tatt opp igjen under komitéens neste møte i februar, der de vil komme med sin endelige innstilling til styret om hvem de mener skal motta Holbergprisen 2019.

Cui Zhiyuan - nytt medlem til Holbergkomitéen

Møtet i Amsterdam var det første for professor Cui Zhiyuan. Han tar over plassen til professor Pratap Bhanu Mehta, som gikk av som komitéleder i juni. Holbergprisen er takknemlig for den uvurderlig innsatsen Mehta har lagt ned i løpet av sine åtte år i Holbergkomitéen. Professor Dame Hazel Genn, University College London, har overtatt som ny komitéleder etter Mehta. Zhiyuan er professor på The School of Public Policy and Management ved Tsinghua University. Han har også vært gjesteprofessor ved institusjoner som Harvard Law School, Massachusetts Institute of Technology og National University of Singapore.

Nominasjonsstatistikk

Innen nominasjonsfristen 15. juni var det kommet inn 82 nominasjoner av totalt 79 kandidater til Holbergprisen 2019. Av disse var litt over halvparten nominert for første gang. Geografisk er det en overvekt av kandidater tilknyttet institusjoner i USA, tett etterfulgt av Storbritannia. Kandidater fra institusjoner i Tyskland, Frankrike, Nederland og Russland var også godt representert blant nominasjonene. Det er særlig mange kandidater tilknyttet historie, sosialpsykologi og litteraturvitenskap. Mange kandidater har også utmerket seg innenfor mer enn en disiplin gjennom karrieren. Tabellen under viser den faglige fordelingen av årets nominasjoner i grove trekk.

Prosessen videre

I løpet av de neste månedene vil det bli hentet inn rapporter fra eksterne eksperter på fagområdene til kandidatene på kortlisten. Rapportene vil danne et viktig grunnlag for Holbergkomitéens endelige innstilling når de møtes igjen 7. februar 2019. Vinneren av Holbergprisen 2019 blir kunngjort torsdag den 14. mars. 

Hvert år arrangerer Holbergprisen i skolen lærerseminar for å forberede lærerne på hva som kan vente dem når de går i gang med prosjektet, og hvordan de kan gjøre deltakelsen til en best mulig opplevelse for elevene. I år fikk vi besøk av blant annet Lise Granlund, lektor ved Rosenvilde videregående skole med doktorgrad i sosiologi, Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora og Merete Morken Andersen, forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved USN. Deltakerne fikk også mulighet til å diskutere og utveksle erfaringer. Det hele under trygg ledelse av Holbergprisen i skolens fagkonsulent Hans Jacob Ohldieck.

Under seminaret spurte vi noen av lærerne hva som gjorde at de valgte å melde elevene sine på skoleprosjektet. Et tilbakevendende svar var prosjektets mulighet for å forberede elevene på en eventuell senere studiehverdag. Bjørn Olsen fra St. Paul videregående skole i Bergen relaterte deltakelsen til sin egen opplevelse av å begynne å studere:

- Når jeg ser på oppgaver som er skrevet tidligere så ser jeg jo at det er et vanvittig høyt nivå, og jeg skulle så gjerne hatt dette selv da jeg gikk på videregående. Jeg gikk rett fra videregående til universitet, og var helt blank. Jeg hadde ikke de redskapene som mine elever nå kommer til å få.

Anette Bringsild, som er lærer ved Kongsberg videregående, kjenner seg nok igjen i Olsens opplevelse:

- Da jeg begynte å studere selv, tenkte jeg «hvorfor har ingen lært meg hvordan jeg skal gjøre dette her?». Jeg brukte de to-tre første årene på å skjønne hvordan jeg skulle skrive oppgavene. Det er kanskje det viktigste elevene kan ta med seg videre.

Mange av lærerne peker på hvordan opplegget kan rette oppmerksomheten i skolene mot samfunnsfag og humanistiske fag. Olsen trekker fram konkurranseaspektet ved prosjektet.

- Det å framheve humaniora-fagene er kjempeviktig, og det er viktig at man gjør det spennende. Jeg tror konkurranse er et element som hever interessen.

For Bringsild er Holbergprisen i skolen en måte å vise elevene at vitenskap kan være så mangt.

- Noe av grunnen til at vi meldte oss på er også at det er så mye fokus på realfag, på vår linje spesielt. Dette er en morsom måte å få klassen til å jobbe med samfunnsfag eller humaniora også.

Sekretariatet gleder seg til å følge lærerne videre i prosessen, og se resultatene av deres iherdige arbeid.

Harvard University-professoren og tidligere administrator i avdeling for informasjon og regulering i Det hvite hus, Cass Sunstein, snakket om en rekke emner med Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Sunstein kunne dele av sin innsikt i blant annet generell rettsvitenskap.

- The fact that we are safe, usually, that has to do with law, even if law is never triggered.

Sunstein fortalte også hva som gjorde at han er interessert i forvaltningsrett spesielt.

- Some of the administrative law questions are constitutional questions, some of them are not constitutional, but the constitution looms in the background. I got hooked on administrative law partly because it had issues about fairness and equality all over it.

Engasjementet hans for forvaltningsrett er noe av det som ledet til en jobb i tidligere President Obamas administrasjon, og han delte noen av erfaringene derfra.

- Working in government does not have the same kind of excitement as you can get if you are working on an idea and you are trying to get it right. But [working] in government, I found immensely gratifying. On a day, I got to participate in something that was going to reduce the number of deaths from air pollution in my country by a significant number. I was blessed to participate in that.

Hans innflytelsesrike arbeid med nudging, eller dulting – en form for påvirkning som myndigheter og bedrifter kan utføre uten å begrense menneskers frihet – ble også diskutert, og han forklarte konseptet på enkelt og forståelig vis.

- So think of a GPS-device, which you can ignore, which helps you to get to your preferred destination, and which gives you help. It is a nudge. A GPS-device is completely a nudge, or a reminder, or a disclosure of information. They are preserving your freedom of choice, but nudging you to go in a certain direction. And the idea here is that freedom often needs to be preserved, but the word is too abstract. Life needs to be easier to navigate, and a nudge can help people navigate life.

Samtalen i sin helhet kan sees her:

Det var i år tredje gang Holbergdebatten ble arrangert, og tre engasjerte innledere var invitert til Universitetsaulaen i Bergen for å diskutere  "Politics and Affects: The Dynamics of Social Mobilization."

Med ulik bakgrunn, men med hver sin tilknytning til temaet, tok de for seg arven fra 1968 og de siste 50 års aktivisme og sosiale mobilisering i Nord-Amerika, Europa og Afrika, samt hvordan affekter påvirker politikk.

Achille Mbembe er en kamerunsk historiker, filosof og politisk teoretiker. Han er professor ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, og en svært prominent forsker innen afrikansk historie og politikk, særlig med hensyn til postkoloniale studier.

Kathleen Cleaver er professor ved Emory University School of Law i Atlanta, Georgia. Hun er kjent for sitt mangeårige arbeid med menneskerettigheter og rasediskriminering, både som forsker og aktivist, og hun var en av de mest sentrale skikkelsene i The Black Panther Party.

George Galloway er en britisk politiker, forfatter og talk show-vert. Han var tidligere medlem av det britiske parlamentet og har siden 1970-tallet vært kjent som en aktivist med særlig fokus på krigsmotstand, Midt-Østen-konflikten, rasisme og klassemotsetninger.

Martine Dennis, som var moderator, er nyhetsanker for Al Jazeera English. Hun har en lang karriere som programvert og nyhetsanker bak seg i ulike radio- og fjernsynskanaler, og har blant annet jobbet mange år for BBC World News og Sky News, med særlig fokus på politikk og samfunnsutvikling i Afrika.

Video fra arrangementet kan sees her:

The Holberg Debate 2018

First of all, I would like to genuinely thank Sigmund, Ole, Solveig, Ellen and the Holberg Prize team not only for inviting me here, but also for making me feel welcome.

I was at the center of a rather unfortunate incident at the airport in Bergen when I landed here two days ago, the details of which I will spare you from. Suffice it to mention that in spite of the perfectly legal nature of my brief presence in your country, I was subjected to a thorough racial profiling by three police officers.

I mention this incident (and please do not take it personally) - not only because you have the right to know how certain classes of people are daily treated at the borders of your country, or the price they may be requested to pay for your generosity and kind hospitality, but also because this incident is significant of the general temperament of our times. As such, I judge it to be highly relevant to the kind of  issues we are called upon to reflect upon here, this afternoon.

Indeed, there are different conceptualizations of affect. But there is a peculiar kind of affect I would like to call ‘racist affect’, which is definitely a key component of the current world climate or, if you want, world atmosphere and I use these two terms “climate” and “atmosphere” purposefully. 

Racist affect is partly about how negative and dark emotions circulate between bodies taken as signs of strangeness.

The work racist affect does is to isolate such bodies, to tear  them apart from other bodies until a point where this separation and this tearing apart reaches a moment of maximal intensity.

In the current climate and atmosphere, we can witness such moments of maximal intensity at various borders of our world.

Racist affect is about the disrupting encounter with a body that is not mine, a face that is not mine, a body and a face whose difference or alterity vividly interpellates me, a body and a face I refuze to recognize as made in the image of my own body and of my own face; a face and a body which profoundly disturbs me, even shocks me, to the point where in relation to it, I am likely to always act irrationally, I am likely to always act compulsively and in a destructive manner.

This compulsion to act in a destructive manner, this wilful misrecognition of the other’s face, this urge to mistreat the other’s body, to inflict injury to the self of the other - this is the kind of job our three policemen were performing at the border, or to put it precisely, this is the job they are expected to perform at most of the borders of Europe today, tracking and racially profiling.

Two days ago I happened to be their target, but of course, it could have been any other person with a skin like mine.

I mention all of this because - and this is the second kind of affect typical of the current world climate and atmosphere - I mention all of this because one of the major contradictions of liberal democratic order has always been the tension between freedom and security.

Today, this question seems to have been resolved. Security nowadays matters more than freedom.

Now, the fact is that a society of security is not necessarily a society of freedom.

A society of security is a society dominated by the irrepressible need for adherence to a collection of myths taken for certainties. It is a society that is fundamentally fearful of the truth; fearful of the unknown and ultimately fearful of itself. It is this deep-seated fear of itself that is then projected outside to whoever stands as its opposite.

This is why in a society of security, the priority is, at all cost, to identify what lurks behind each new arrival - who is who, who lives where, with whom and since when, who does what, who comes from where, who is going where, when, how, why, and so on and so forth. 

The aim of a society of security is not to affirm freedom, but to control and govern the modes of arrival, of public appearance.

The current myth claims that technology constitutes the best tool for governing these arrivals  or these modes of public appearance. For the time being, strangers, migrants and refugees are bearing the brunt of it. In the long run, it is by no means certain that they will be the only ones.

Racist affect is, paradoxically, governed by the affect of fear - the fear of the powerful when the mighty and the powerful meets vulnerable or powerless or unarmed people, people they can easily victimize, or victimize with impunity.

It manifests itself in the context of asymmetrical encounters, that is, encounters where power and the weight of arbitrariness it carries are concentrated on one side, while the other side is caught in a structural state of vulnerability.

Such encounters, I would like to argue, have become the norm, a constituent feature of these times of ours; of this peculiar moment our world is going through, a moment for which there doesn’t yet seem to be a proper name. 

Many names are being bandied around. For some, we are back to the European 1930s. For others, we are witnessing the return of fascism.

Still for others, we are entering the Age of Dark Enlightenment, of ‘illiberal  or authoritarian’ democracies.

Since naming our time is part of what is at stake, I suggest that, in the midst of the current dread and confusion, one thing at least is clear - ours is a time of planetary entanglement.

We are, more than ever before at any other time in human history, exposed to each other.

Worldwide, the combination of ‘fast capitalism’, soft-power warfare and the saturation of the everyday by digital and computational technologies have led to the acceleration of speed and the intensification of connections.

But entanglement is not all that characterizes the now.

Indeed, wherever we look, the drive is simultaneously and decisively towards contraction, containment and enclosure. 

Typical of this triple logic of contraction, containment and enclosurer is the development has been the erection, worldwide, of all kinds of walls and fortifications, gates and enclaves - in other words, various practices of partitioning space, of offshoring and fencing off wealth, of splintering territories, of fragmenting spaces, saddling them with various kinds of borders so as to better control movement and speed, accelerating it here, decelerating it there and in the process, sorting, recategorizing, reclassifying people with the goal of better selecting anew who is whom, who should be where and who shouldn’t - all in the name of security.

For their full deployment, affects need infrastructures. The border is one such key infrastructure sustaining the proliferation of racist affect in our contemporary world.

As a result, borders are increasingly the name we should use to describe the organised racial violence that underpins both contemporary capitalism and our world order in general.

And as it happens, physical and virtual barriers of separation, digitalisation of databases, filing systems, the development  of new tracking devices, sensors, drones, satellites and sentinel robots, infrared detectors and various other cameras, biometric controls, and new micro chips containing personal details - everything is put in place to transform the very nature of the border; to turn the border into a mobile, portable and omnipresent, ubiquitous reality; to turn the skin itself into a liability, race playing here a crucial role.

Technological Escalation

This is therefore a moment in which technological escalation is resulting in the creation of a segmented planet of multiple speeds.

Let me now turn to my second observation which has to do with technological escalation and the kind of subjects it seems to produce, or the kind of affect it seems to generate.

First of all, it is a fact that unprecedented numbers of human beings are today embedded in increasingly complex technostructures while significantly intervening in the dynamics of the Earth system on a planetary scale.

This has led to the transgression of planetary boundaries such as those related to anthropogenic climate change, degenerative land-use change, accelerated biodiversity loss, perturbation of the global biogeochemical cycles of nitrogen and phosphorus, and the creation and release of novel entities such as nanoparticles and genetically engineered organisms (Jonathan F. Donges and al., “The technosphere in Earth system analysis: a coevolutionary perspective”).

Second, it is true that technologies are becoming more and more tied in complex networks of extraction and predation.

Take, for instance, what is going on in the domain of genes and molecules.

The genetic codes of humans, plants, and animals has been cracked. This, in turn, has given way to an exponential rise of biological patents. Nearly 20% of the human genome is now privately owned.

Life itself is increasingly seen as  a commodity to be manipulated and replicated, while corporations are intervening directly in the natural cycles of life and ecosystems through the widespread genetic modification of key elements in the food chain.

Thus, to some extent, there is a shifting distribution of powers between the human and the technological in the sense that technologies are moving towards “general intelligence” and self-replication.

To all of this, we have to add what is going on in the field of knowledge where, along with the predominance of statistical forms of reasoning, we have witnessed the development of algorithmic forms of intelligence growing in parallel with genetic research, and often in alliance with it.

The integration of algorithms and big data analysis in the biological sphere brings with it a greater belief in technopositivism and the idea that everything is computable, everything can be turned into a data, or a code.

So, a dominant affect of our times is the belief that everything is potentially computable and predictable.

It is the belief that the fundaments of truth can now better be expressed in the form of algorithmic thinking by machines of different kinds capable of making decisions.

Of course this new state of being has dramatic consequences on the future of knowledge and the future of democracy itself.

As far as knowledge is concerned, we have reached a point where knowledge is increasingly defined as knowledge for the market.

Since markets themselves are increasingly turning into algorithmic structures, the only useful knowledge today is supposed to be algorithmic.

As a result of the conflation of knowledge, computation and markets, contempt has been extended to anyone who has nothing to sell and nothing to buy, or anything that cannot be bought.

The Enlightenment notion of the rational subject capable of deliberation and choice is gradually replaced by the consciously deliberating and choosing consumer.

Then we should factor in the quasi-hallucinatory power unleashed by contemporary computational technologies.

One of the many functions of computational media and digital technologies is to format as many minds as possible, to shape people’s desires, to recraft their symbolic world, blurring the distinction between reality and fiction, truth and lies and, eventually, to colonize their unconscious.

As such,  I think, these technologies have, maybe in spite of their originary intention, become key devices in the dissemination of micro-fascism in the interstices of the real.

Computational technologies and social media make us believe that there can be a world without opacity, a translucent world transparent to itself, without any nocturnal attribute.

To some extent, a different kind of human entangled with objects is therefore being constituted through and within digital technologies and new media forms. This is not at all the liberal individual who, not so long ago, we believed could be the subject of democracy.

New media forms have not only lifted the lid previous cultural eras had put on the unconscious. They have become the new infrastructures of the unconscious.

Yesterday, human sociality consisted in keeping a tab on the unconscious. For the social to thrive at all meant exercising vigilance on ourselves, or delegating to specific authorities the right to enforce such vigilance. This was called repression.

Repression’s main function was to set the conditions for sublimation. Not all desires could be fulfilled. Not everything could be said or enacted. The capacity to limit oneself was the essence of one’s freedom and the freedom of all.

Partly thanks to new media forms and the post-repressive era it has unleashed, the unconscious can now roam free.

Sublimation is no longer necessary. The content is in the form and the form is beyond, or in excess of, the content. We are now led to believe that mediation is no longer necessary.

Direct, originary experience is the new norm. This explains the growing anti-humanist stance that now goes hand in hand with a general contempt for democracy. 

To sum it up, finance capitalism and technological escalation have left in their wake a multitude of destroyed subjects, many of whom are deeply convinced that their immediate future will be one of continuous exposure to violence and existential threat.

They genuinely long for a return to some sense of certainty, the sacred, hierarchy, religion and tradition. 

They believe that nations have become akin to swamps that need to be drained and the world as it is should be brought to the end.

They believe that for this to happen, everything should be cleansed off.

They are convinced that they can only be saved in a violent struggle to restore their masculinity and virility, the loss of which they unfortunately attribute to the weaker amongst them, the weak they do not want to become.

In this context, the most successful political entrepreneurs  are increasingly those who convincingly speak to the losers, to the destroyed men and women of globalization and to their ruined identities.

In the street fight politics has become, reason hardly matters any longer. Nor do facts. Politics is in danger of reverting into an endless game of suspicion and brutal survivalism in an ultra-competitive environment.

Under such conditions, it is very difficult to see how affect, as such, can be mobilized for the benefit of a progressive and future-oriented mass politics of the left.

The transformation of the political into business raises the risk of the elimination of the very possibility of politics. Whether human civilization can give rise at all to any form of political life is the problem of the 21st-century. 

Conclusion

Neoliberalism has created the conditions for a renewed convergence, and at times fusion, between the living human being and the objects, artefacts or the technologies which supplement or augment us.

This event, which we can equate to a return to animism, is nevertheless not without danger for the idea of freedom and emancipation.

The concept of evidence has been discredited, throwing into confusion the related forms of accountability since there is no accountability without some form or other of evidence.

How do we get to the reality of reality is now at the center of public debate, as recently illustrated by the notion of a post-truth world or that of so-called alternative facts.

The main casualty of a ‘post-fact world’ is arguably democracy itself.

Democracy has no future in a fact-less world. Such a world is, by definition, hostile to the very idea of reason and of freedom.

It is also hostile to democracy understood not as ending at the borders of any national state, but as a kind of planetary and shared responsibility and agency in relation to the future of all inhabitants of the Earth, humans and other-than-humans.
 

Achille Mbembe, December 1, 2018, Bergen.

Achille Mbembe er en kamerunsk historiker, filosof og politisk teoretiker. Han er professor ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, og en svært prominent forsker innen afrikansk historie og politikk, særlig med hensyn til postkoloniale studier.

Denne talen ble gitt under Holbergdebatten 1. desember 2018. Temaet var "Politics and Affects: The Dynamics of Social Mobilization". I tillegg tillegg til prof. Mbembe inkluderte paneldeltagerne prof. Kathleen Cleaver og George Galloway. Moderator var Martine Dennis. Video fra arrangementet er tilgjengelig her:

Dette heftet er skrevet for elever i videregående skoler, som skal gjennomføre et forskningsprosjekt med
en samfunnsfaglig eller humanistisk tilnærming. Heftet er laget av Holbergprisen i skolen, og er spesielt
tilpasset forskerkonkurransen som Holbergprisen arrangerer hvert år. Innholdet passer imidlertid også
godt for skoleklasser som ikke deltar i konkurransen.

Her kan du lese om de ulike stegene i forskningsprosessen:
 

1. Tema og problemstilling

2. Metode og forskningsdesign

• Hvem og hvor mange?
• Forskningsetikk

3. Empiri

• Spørreskjema
• Eksisterende statistikk som empirisk materiale
• Kvalitative intervjuundersøkelser
• Observasjon
• Dokumentanalyse
• Bearbeiding av datamaterialet

4. Analyse og tolkning

• Kvalitative analyseteknikker
• Kvantitative analyseteknikker
• Eksempel på kvalitativ analyse med bruk av sitater

5. Prosjektrapporten

Bilder, illustrasjoner, satire, tegneserier og andre visuelle kilder kan si mye om historiske hendelser, religiøse forhold og konflikter i samfunnet. Fag som norsk, historie og samfunnsfag blir ofte sett på som teksttunge fag og forskningsdisipliner - kan visuelle kilder brukes oftere? Vi ønsker å vise eksempler på hvordan tegning og fotografi kan trekkes inn i undervisning, og på den måten inspirere elever til å fordype seg i egne prosjekter med alternative tilnærminger. Vi sikter mot praktisk rettede foredrag og gode diskusjoner

Det blir servering av et lett måltid, samt kaffe og te. Deltagelse er gratis, men skolene må selv dekke reiseutgifter.

Seminaret arrangeres av Holbergprisen i skolen og Fritt Ord-konkurransen for elever i videregående skole.

Påmelding her, innen 1. Februar

PROGRAM

Tegninger i klasserommet

Har vi plass til å bruke tegneserier i et allerede teksttungt klasserom? Er tegneserien forbeholdt gutter med svak lesekompetanse? Det er på tide med en myteavklaring og diskusjon rundt tegneseriens plass i klasserommet, mener Ingeborg Øvern. Hun viser hvordan tegneserier kan brukes som lesestrategi og fortellingsverktøy i norsk og andre fag. Gjennom presentasjon og etterfølgende workshop skal vi sammen utforske det uoppdagede potensialet i bruk av tegneserier i undervisningen. Utgivelser av Joe Sacco, Art Spigelman, Marta Breen og Steffen Kverneland blir presentert og diskutert.

Om skildring av flyktningetematikk gjennom tegning og animasjon

Tårnet (2018) er en helaftens animasjonsfilm som handler om 11 år gamle Wardi, som er fjerde generasjons flyktning. Wardi og hennes oldefar Sidi bor sammen i et fire etasjer høyt tårn i en flyktningleir i Beirut. Skaperen av filmen Tårnet forteller om hvordan et komplekst historisk materiale kan formidles gjennom animasjonfilm.

Fokus kino viser filmen Tårnet kl 18:00 samme kveld, med etterfølgende panelsamtale mellom Mats Grorud reprentant for med Palestinakomiteen i Tromsø, en tidligere flyktning og en representant fra Tromsø filmfestival.

Spill som digitale ekskursjoner

Spillmediet er mye mer enn Fortnite, Fifa og Super Mario. Mediet assosieres hos de fleste med fritid, lek og underholdning, men har også potensial som verktøy for læring i skolen. Samspillet mellom lyd, grafikk og interaktivitet byr på en nærhet til opplevelser utover det tradisjonelle medier gir.

I dette foredraget viser Aleksander Husøy hvordan spill kan brukes til å ta med elever på digitale ekskursjoner som gir nærhet til situasjoner langt utenfor deres egen virkelighet. Ved hjelp av spillene My: Child Lebensborn, This War of Mine og Papers Please vil han demonstrere hvordan elever kan oppleve en oppvekst som tyskerbarn i etterkrigstidens Norge, føle på håpløsheten av å være sivil i en by under beleiring og avgjøre skjebnene til mennesker på flukt.

Nils Klim-komitéen møtest den 21. januar, på Kunglega Vetenskapsakademien i Stockholm for å drøfte årets nominasjonar. Med kandidatar av gjennomgåande høg kvalitet og og svært forskjellige akademiske bakgrunnar, har dei fem komitémedlemmane hatt ei krevjande jobb i å utpeike ein Nils Klim-prisvinnar for 2019. På møtet blei dei samde om si innstilling, som vil bli lagt fram for Holbergstyret i byrjinga av februar. Kunngjeringa for Holbergprisen 2019 og Nils Klim-prisen 2019 finn stad den 14. mars, kl. 09:00, på Media City Bergen. Arrangementet er ope for alle interesserte og blir direkteoverført på Holbergprisens nettsider.

Nils Klim-komitéen

For å sikre at alle nominasjonane blir gjenstand for grundig og rettvis vurdering er Nils Klim-komitéen sett saman med tanke på å sikre størst mogleg fagleg og geografisk breidde. Dei fem komitémedlemmane kjem frå kvart sitt nordiske land, og er alle anerkjende forskarar innan eit av fagfelta som prisen dekkjer. Kvart komitémedlem blir i utgangspunktet valt inn for ein periode på 3 år, med høve for gjenval.

Nyvalt leiar for komitéen er Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Dette var også første møtet for Dorthe Staunæs, som har tatt over etter Frans Gregersen som Danmarks representant i komiteen. Staunæs er professor i sosialpsykologi ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), AUs avdeling for uddannelsesvidenskab i Emdrup.

Keskitalo heldt innlegg om klimaberedskap

Samme kveld som komitémøtet var tidlegare prisvinnar Carina Keskitalo invitert til å halde eit fagleg innlegg på Kunglega Vetenskapsakademien. Keskitalo er professor i samanliknande politikk ved institutt ved Universitetet i Umeå og vann Nils Klim-prisen i 2007. Keskitalo heldt innlegg om utfordringar knytt til implementering av tiltak for tilpassing til klimaendringar, blant anna med bakgrunn frå si rolle som vitskapleg rådgivar for EU i samband med saker relatert til klimapolitikk. Ho påpeika at vellukka gjennomføring av klimatiltak blant anna føreset samarbeid på tvers av mange sektorar og organisasjonar i samfunnet, og at det samfunnsvitskaplege perspektivet har synt seg å vere svært nyttig for å synleggjere utfordringane som ligg i institusjonell kompleksitet, i samband med klimapolitisk arbeid.

Nominer ein kandidat til Nils Klim-prisen 2020

Alle vitskapeleg tilsette ved universitet, akademi eller andre forskningsinstitusjonar kan nominere kandidatar til Nils Klim-prisen. Nominasjonsskjemaet for 2020 er no opna. Fristen for å nominere kandidatar er den 15. juni kvart år. Aktuelle kandidatar til Nils Klim-prisen er yngre nordiske forskarar under 35 år innan fagfelta humaniora, samfunnsfag, juss og teologi.

Hva er poenget med antikkens Rom?

Ikke bare grusomheter

Se video av foredraget her:

Hør podcast her:

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ynskjer velkommen og styreleiar for Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjer årets prisvinnarar. Under markeringa vil vi få høyre utsegner frå fagkomitéene for dei to prisane.

Det blir musikkinnslag og vi serverer gratis frukost og kaffi i foajén.

Arrangementet direktesendast her på sida:

Det er lagt opp til ein serie gratis foredrag og andre arrangement med årets Holbergprisvinnar, Nils Klim-prisvinnar og prominente gjestar frå inn- og utland. Sett av datoane alt no. Meir detaljert informasjon om kvar programpost blir lagt til etter at prisvinnarane er kunngjort, den 14. mars.

3. juni, måndag

The Nils Klim-seminaret

Fagseminar med innlegg frå årets Nils Klim-prisvinnar og panlediskusjon med inviterte gjestar.

Stad: Ikkje bestemt. Kunngjerast seinare.
Tid: 11:00–13:00

Meisterklasse med Holbergprisvinnaren 

Fem doktorgradsstipendiatar, ein frå kvart av dei nordiske landa, er valgt ut til å delta i ein eksklusiv meisterklasse med årets Holbergprisvinnar.

Stad: Ikkje bestemt. Kunngjerast seinare.
Tid: 14:00–16:00
 

4. juni, tysdag

Holbergsymposiet 

Fire prominente gjestar er inviterte til å halde gjesteforelesingar på Holbergsymposiet, som haldast til ære for årets prisvinnar. Prisvinnar vel eit overordna tema for programmet.

Stad: Universitetsaulaen
Tid: 09:00–13:00

The Holberg Lecture

Forelesning ved årets Holbegprisvinnar

Stad: Universitetsaulaen
Tid: 14.00–15.00

Holbergaften

Ein uformell samtale mellom årets Holbergprisvinnar og Nils Klim-prisvinnar omkring deira erfaringar, forskning, og tankar om samtid og framtid.

Stad: Litteraturhuset i Bergen
Tid: 18:00–19:30

5. juni, onsdag

Prisutdeling
Holbergprisen i skolen

Kunngjering og prisutdelingsseremoni for Holbergprisen i skolen. Årets holbergprisvinnar står for utdelinga av diplomar, saman med forsknings- og høgare utdanningsminister, Iselin Nybø.

Stad: Bergen Katedralskole, Kong Oscars gate 36
Tid: 10.30–11.30

Prisutdeling
Holbergprisen og Nils Klim-prisen

H.K.H. Kronprins Haakon og forsknings- og høgare utdanningsminister, Iselin Nybø, deler ut Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Prisutdelingsseremonien og den påfølgjande mottakinga er berre open for inviterte gjester.

Stad: Universitetsaulaen i Bergen
Tid: 14:00–15:00 (Alle gjestar må vere på plass i salen seinast 13:45)
 

6. juni, torsdag (Oslo)

Holberg Laureate Live

Møt årets Holbergprisvinnar i uformell samtale med ein fagfelle.

Stad: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29
Tid: 18.00–19:15

Paul Gilroy er en av de mest fengslene og nyskapende aktørene i dagens akademiske verden. Hans arbeider har påvirket, og i noen tilfeller, omformet flere forskningsfelt, inkludert kulturstudier, kritisk raseteori, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier. Han er en fremragende forsker på modernitetens mot-historie, så vel som på forholdet mellom modernitet, over-utvikling og underutvikling i den sorte atlantiske verden. Gilroy setter stadig agendaen for undersøkelser og studier, ikke bare innenfor disse fagområdene, men også når det gjelder rollen rase- og etniske hierarkier spiller i kolonialiseringsprosesser og nasjonsbygging; utvekslingen og sirkulasjonen i diasporiske relasjoner, samt de sosiale formasjonene og kulturene som disse generer. Med boken There Ain’t no Black in the Union Jack fra 1987 markerte Paul Gilroy seg som en ledende intellektuell innenfor studier av rasekultur i Storbritannia. Denne teksten har senere fått status som en klassiker, med sin utlegning av rasismens innfløkte virkefelt og av antirasismens vitale kulturer.

I 1993 introduserte Gilroy en nettverksmodell for kultur med utgivelsen av The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness. Boken er en transformerende studie av diaspora i dagens humaniora og samfunnsvitenskap, og den har blitt et landemerke i det sene 20. århundres tenkning omkring kultur. Samtidig lanserte The Black Atlantic et alternativ til essensialistiske forståelser av identitet ved å avdekke hvordan rase, nasjon og etnisitet er kulturelt konstituert. Hans tredje hovedverk, Against Race fra 2000 markerer et skille i vektleggingen, fra rasismekulturer hen mot spørsmålet om rase per se. Gilroy vendte tilbake til spørsmål som han hadde reist i The Black Atlantic med sin banebrytende bok, Darker than Blue: On the Moral Economies of Black Atlantic Cultures fra 2010. Her videreutvikler og fornyer han Du Bois’ og andre sorte intellektuelles studier. Gilroy fortsetter å utfordre tenkning omring rase og fremsetter stadig alternative modeller for menneskelig sameksistens.

Med sine Tanner-forelsninger fra 2014, befester Gilroy sitt renommé som en original tenker og offentlig intellektuell som er fryktløs og frittalende i spørsmål om rase og rasisme. Han er en nyansert fortolker av sort estetikk og har bidratt med banebrytende forskning på populærmusikk og kulturuttrykk på tvers av the Black Atlantic. Han har medvirket til viktige filmproduksjoner og har kurert fotoprosjekter sammen med internasjonalt anerkjente kunstnere og filmskapere.

Gilroy er en modig, inspirerende og transformativ forsker, og hans arbeider berører mange av vår tids mest presserende spørsmål.

På vegne av Holbergkomitéen,

Dame Hazel Genn, komitéleder