Vi ønsker alle lærere som deltar på Holbergprisen i skolen velkommen til lærerseminar!

Dato/tid:

onsdag, november 6, 2019 - 15:00 til torsdag, november 7, 2019 - 15:30

Samfunnsendringer bringer med seg etiske utfordringer, noe som i senere år har vært tydelig i forbindelse med klimaspørsmål, utviklingen av mer flerkulturelle samfunn og ulike former for teknologiske nyvinninger. På årets lærerseminar tar vi for oss både metodiske og etiske spørsmål innenfor områder som er relevante for deltakerne i Holbergprisen i skolen, blant annet gjennom foredrag av førsteamanuensis Marie von der Lippe og professor Eirik Vassenden ved UiB. Mens von der Lippe tar for seg metodiske og etiske utfordringer knyttet til religionsstudier, vil Vassenden snakke om litteratur og etikk i selvfremstillingens tidsalder.

Innenfor akademia er etiske problemstillinger ofte forbundet med forskningsetikk. Mange av elevprosjektene i Holbergprisen i skolen undersøker temaer og spørsmål som innebærer etiske dilemmaer, og i denne sammenhengen er det viktig å ha et reflektert forhold til behandlingen av informanter og datamaterial. Derfor har vi invitert Vidar Enebakk fra de Nasjonale forskningsetiske komiteene (NESH) til å gi oss en innføring i hva forskningsetikk handler om.

I tillegg til etiske og metodiske spørsmål, skal vi også diskutere generelle sider ved forskningsprosessen. Fjorårets lærerprisvinnere kommer for å dele av sine erfaringer, og vi skal dessuten diskutere fjorårets finalistoppgaver for å se hvordan forskningsprosessens ulike utfordringer er løst der.

Program

Onsdag 6. november

15.00 – 15.10 Velkomst og introduksjon ved Hilde Omdalsmoen Fidje og Hans Jacob Ohldieck

15.10 – 16.00 Deltakerne presenterer seg selv, hvilke fag de underviser i og hva de har tenkt rundt forskningsprosjektene. Ohldieck leder samtalen

16.00 – 16.20 Omdalsmoen Fidje presenterer Holbergprisen i skolen (del 1)

16:20 – 16.40 Kaffepause

16.40 – 17.45 Vidar Enebakk (NESH) og gruppearbeid om forskningsetikk

17.45 - 18.30 Omdalsmoen Fidje presenterer Holbergprisen i skolen (del 2)

18.30 Informasjon om det videre programmet og avslutning ved Ohldieck

19.00 Middag på Hotel Terminus

Torsdag 7. november

08:30 – 09:00 Kaffe

09.00 – 10.30 Marie von der Lippe (UiB): «Forskningsmetoder i praksis»

10.30 – 10.45 Kaffepause

10.45 – 12.15 Eirik Vassenden (UiB): «Levende modeller og privatlivets fred. Litteratur og etikk i selvfremstillingens tidsalder»

12.15 – 13.15 Lunsj

13.15 – 14.00 Om forskningsprosessen (del 1): Fjorårets lærerprisvinnerne Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad deler av sine erfaringer

14.00 – 15.00 Om forskningsprosessen (del 2): Gruppearbeid. Vi diskuterer fjorårets finalistoppgaver

15.00 – 15.30 Diskusjon, evaluering og avslutning

Innledere

Vidar Enebakk har hovedfag i idéhistorie og doktorgrad i vitenskapsteori fra UiO. Etter stillinger som forsker i vitenskapshistorie (UiO) og førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum er han i dag sektretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for sammfunssvitenskap og humaniora (NESH). Enebakk har også vært redaktør for Nytt norsk tidsskrift.

Marie von der Lippe er førsteamanuensis i religionsvitenskap (UiB). Hennes forskning omhander blant annet temaer som religiondidaktikk, ungdom og religion, religion i skolen, religiøst mangfold og flerkultur. Hun har skrevet flere bøker og artikler om religionsundervisning i skolen, deriblant Religion i skolen: didaktiske perpektiver på religions- og livssynfaget og "Tid for terror: Læreres håndtering av kontroversielle spøsmål i skolens religions- og livssynsundervisning".

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur (UiB). Hans forskning omhandler blant annet temaer som literaturkritikk og offentlighetsteori, retorikk, vitalisme, samtidslitteratur, poesi og litteraturdidaktikk. Han har utgitt publikasjoner som Dei litterære sjangrane. Ei innføring og Norsk litteraturkritikks historie 1870-2010.

Hans Jacob Ohldieck er fagkunsulent for Holbergprisen i skolen, og førsteamanuensis i spansk og latinamerikansk litteratur og kultur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har doktorgrad i spansk fra Universitetet i Bergen, der han også har jobbet som førstelektor i allmenn litterturvitenskap, spansk og ex.fac.

Hilde Omdalsmoen Fidje er prosjektansvarlig for Holbergprisen i skolen. Hun er utdannet historiker fra Universitetet i Bergen og lektor fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet ved Hartvig Nissen vgs. og Vest-Lofoten vgs., med samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.

Sted:

Hotel Terminus, Bergen

Praktisk informasjon:

Holbergprisen dekker alle utgifter deltakere har med reise og overnatting

Engasjerte deltakere under lærerseminaret 2018

Engasjerte lærere under lærerseminaret 2018. Foto: Thor Brødreskift

Oversiktskart for geografisk plassering av årets skular

20 skular er no valt ut som deltakarskular i eit nytt forskingsår med Holbergprisen i skolen.

Holbergprisen i skolen har fått mange sterke søknadar i år, og det er tydeleg at det er stor interesse kring konkurransen ute i skule-Noreg. Alle landets regionar inkludert Svalbard er representert i søknadsmassen. Den store søkarmassen gjer at skuleprosjektet også i år kan ha 20 deltakande skular, jamfør den auka tildelinga i 2018 der deltakartalet gjekk frå 12 til 20. Juryleiar Mette Andersson uttaler at: “Det er fint å sjå at Holbergprisen i skolen ser ut til å inspirere stadig fleire lærarar til forskingsbasert undervisning og elevarbeid i norsk vidaregåande skule.”

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen har no valt ut kva for skular som får vere med i konkurransen. I utveljinga har ein gjort ei heilskapleg vurdering ut ifrå geografisk spreiing og kvaliteten på søknaden, samt eit ønskje om å balansere mellom gjengangarar og skular som deltek for første gang. Søkarane sin motivasjon for å vere med er òg vektlagd. Juryleiar Andersson peikar på at: “Mange skoler har sterke søknadar om å få være med, og nokre skriv endåtil om skulene sine som “Holberg-skular”.

Følgjande 20 skular har blitt valt ut som deltakarar i 2019/2020:

Longyearbyen videregående skole
Kongsbakken videregående skole
Oppdal videregående skole
Fagerlia vidaregåande skule
Firda vidaregåande skule
Bergen katedralskole
Nordahl Grieg videregående skole
Voss gymnas
St. Olav videregående skole
Vågsbygd videregående skole
Thor Heyerdahl videregående skole
Malakoff videregående skole
Drømtorp videregående skole
Lillestrøm videregående skole
Vestby videregående skole
Oslo handelsgymnasium
Elvebakken videregående skole
Kongshavn videregående skole
Nadderud videregående skole
Drammen videregående skole

Lærarseminar i Bergen

Inntil tre lærarar frå kvar deltakarskule vert inviterte til eit todagars fagseminar i Bergen den 6.-7. november, under leiing av Holbergprisen i skolen sin fagkonsulent Hans Jacob Ohldieck. Årets seminar har fått tittelen “Metode, etikk og samfunn”, og ser mellom anna nære på korleis samfunnsendringar bringer med seg etiske utfordringar, til dømes i høve klimaspørsmålet. Vinnarane av lærarprisen for 2019, Sverre Bjørnstad og Marit Frydenlund, kjem for å dele sine erfaringar frå deltakinga i skuleprosjektet. I tillegg vil skuleprisens sekretariat fortelje om prosjektets innhald, forventningar og fristar. Målet er at lærarane får kunnskap og idear til korleis dei kan nytte Holbergprisen i skolen som eit verktøy til å oppfylle måla i læreplanen om mellom anna djupnelæring. Her vil det også bli gitt innføring i ulike metodar innanfor samfunnsfaga og humaniora, og det vert gitt døme og innspel til korleis elevane kan gå fram når dei skal forske.

Skulebesøk og forskarkontaktar

I etterkant av lærarseminaret vil Holbergprisen i skolen sitt sekretariat besøke alle skulane. Her vil det bli gitt ein presentasjon om prosjektet for elevane, samt at vi vil svare på spørsmål og høyre elevane sine tankar kring tema for forskingsprosjekta. Det vil også knytast ein forskarkontakt til skulen. Dette er ein forskar frå ein høgare lærestad i nærleiken av skulen som mellom anna vil gi elevane ei innføring i forskingsmetodar. Forskarkontakten kan hjelpe elevane til å lage gode forskingsspørsmål, reflektere over metode og etikk, innspel på elevane sine analysar, og hjelpe til med skriveprosessen.

Innlevering og utveljing

Elevane arbeider med prosjekta gjennom heile året fram til innleveringsfrist 1. april, da kvar skule sender inn tre elevrapportar til Holbergprisen i skolen sin fagjury. Juryen veljar ut tre finalistar, som vert inviterte til Bergen som gjestar under Holbergveka i 2.-4. juni, der dei heidrast saman med mottakarane av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Kven som får 1., 2., og 3. pris vert ikkje avslørt før forskings- og høgare utdanningsminister Jan Tore Sanner deler ut skuleprisen på ein eigen seremoni på Bergen katedralskole. Her vert også årets lærarpris delt ut som ei viktig anerkjenning av lærarens viktige rolle som sentral fagleg ressurs og inspirasjonskjelde i arbeidet med å skape interesse for forsking hjå elevar i den vidaregåande skulen.

Søk igjen neste år

Sjølv om ein stor søkarmasse også betyr at ikkje alle søkarane kan delta frå år til år, ønskjer Holbergprisen i skolen å nå endå breiare ut neste år: “Det er avgjerande for prisens legitimitet at elevar og skular frå nord til sør, og frå vest til aust, får moglegheit til å delta i denne forskingskonkurransen.” påpeikar juryleiar.

Fotograf Thor Brødreskift

Hvordan er det å være lærer i Holbergprisen i skolen-prosjektet? Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad fra Bindern videregående skole forteller om hva som gjør lærerseminaret i Holberg i skolen til en unik arena for erfaringsutveksling og inspirasjon.

Erfaringsutveksling med lærere fra hele landet

I fjor deltok Frydenlund og Bjørnstad som representanter for Blindern videregående skole på Holbergprisen i skolens årlige lærerseminar. Seminaret er et tilbud til alle deltagerskoler. Her møtes lærere fra Finnmark til Agder for å foreberede seg til oppstart av forskningsprosjektene. –Det er sjelden man har mulighet til å sitte i grupper og drøfte undervisningsopplegg på tvers av fagretning og geografi, mener Frydenlund. Hun er imponert over hva lærere får til på sine skoler, og lot seg inspirere ekstra av hvordan andre bruker lokalmiljø i undervisning.

Bjørnstad forteller at arbeidet i mindre grupper gjør at man blir kjent med de andre deltakerne. Han trekker frem at det finnes få arenaer der lærere fra hans fagfelt møtes og har tid til å dele erfaringer, og sånn sett var lærerseminaret en gyllen mulighet til å diskutere og få innspill fra lærere i samme fagmiljø.

Lærerseminaret i Holbergprisen i skolen er en gyllen mulighet til å diskutere og få innspill fra lærere i samme fagmiljø.

Faglig påfyll fra relevante forskere

Tema for lærerseminaret i 2018 var Forskningens former: etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.

Programmet strakk seg over to dager med innlegg fra forskere, lærere og andre fagfolk. –Innleggene under seminaret var både relevante og inspirerende. Man får mye man kan ta med seg tilbake i klasserommet, mener de begge. Det blir presentert både interessante vinklinger og konkrete tips til måter elevene kan forske på.

Godt forberedt til å sette i gang prosjektet i egen klasse

På seminaret får lærerne tid til å samle tanker og ideer til faktiske planer. I tillegg får man konkrete hjelpemidler man kan ta med seg inn i undervisningen. En av fjorårets foredragsholdere hadde en liste over alle delene man må ha med i en forskningsprosess med eksempler og forklaring, som Frydenlund senere brukte aktivt med sine elever under Holbergprisen i skolen-prosjektet.

Både Bjørnstad og Frydenlund forteller også at kursdeltakerne fikk i oppgave å formulere sin egen problemstilling, og at å bli satt i elevenes posisjon på denne måten er svært lærerikt når man skal gjennomføre forsknigsprosessen med sin egen klasse. I tillegg opplevdes det svært givende å diskutere tidligere elevoppgaver i mindre grupper, for å få bevissthet rundt hvordan en god oppgave kan struktureres. Begge sier de følte seg godt forberedt på utfordringer de kunne møte i løpet av prosjektet.

Dybdelæring og tverrfaglighet i fokus

Holbergprisen i skolen glir rett inn i de nye læreplanmålene, mener Bjørnstad.

–I løpet av prosjektet, som varer i flere måneder, utvikler elevene seg både faglig og sosialt. Elevene lærte mye om seg selv og hva det krever å holde motivasjon oppe gjennom et langt tidsintervall. I tillegg innebærer arbeidet dybdelæring og kritisk tenkning. Frydenlund trekker frem at Holbergprisen i skolen slipper elevene fri, de får eie sin egen kunnskap. Dette lærer de svært mye av. Hun tror lærdommen fra Holbergprosjektet er noe som kommer til å bli værende i elevenes bevissthet lenge, i motsetning til mye annet man lærer på skolen, som kun kommer i små drypp.

Lærerikt for både elever og lærere

Læreren går fra å være en underviser til å bli en veileder.

I tillegg til at elevene lærer mye gjennom å delta i Holbergprisen i skolen, er også læringskurven for lærerne bratt. Læreren går fra å være en underviser til å bli en veileder. Dette er en annen måte å jobbe på som lærer, som gir elevene frihet, og som også gjør at man utvikler seg. Man får mye igjen for innsatsen man legger ned, mener Frydenlund. I tillegg poengterer Bjørnstad at mange programfag har krav om at elevene skal gjennomføre store prosjektoppgaver allerede, så hvorfor ikke gjøre prosjektet til en del av Holbergprisen i skolen?

Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad kommer til lærerseminaret 2019 for å dele av sine erfaringer. De kommer til å snakke om både suksessfaktorer, og hva de i retrospekt ville gjort annerledes under arbeidet med Holbergprisen i skolen. De håper deltakerne på årets seminar vil få nytte av deres erfaringer, slik de dro nytte av erfaringer som ble delt med dem under fjorårets seminar.

Her kan du lese Frydenlund og Bjørnstads lærerrapport "Dybdelæring i praksis".

Holbergkomitéen: Dame Hazel Genn, Björn Wittrock, Mary Beard og Graeme Turner

Holbergkomitéen møttes nylig i Amsterdam for å utarbeide en kortliste med aktuelle kandidater til Holbergprisen 2020.

11. oktober gjennomførte Holbergkomitéen sitt årlige høstmøte. Denne gang ble møtet holdt i Amsterdam. Her utarbeidet komitéen en kortliste med kandidater fra årets nominasjoner, og man har dermed kommet ett hakk videre i prosessen med å peke ut en prisvinner. Kortlisten vil bli tatt opp igjen under komitéens neste møte i februar, der de vil komme med sin endelige anbefaling til styret om hvem de mener skal motta Holbergprisen 2020.

Nominasjonsstatistikk

Innen nominasjonsfristen 15. juni var det kommet inn 113 nominasjoner av totalt 109 kandidater til Holbergprisen 2020. DEtte er det høyeste antallet nominasjoner siden prisen ble etablert i 2004. Av årets kandidater er litt over halvparten nominert for første gang. Geografisk er det en overvekt av kandidater tilknyttet institusjoner i USA, etterfulgt av Storbritannia og Tyskland. Det fleste kandidatene tilhører feltene sosiologi, juss, historie, filosofi eller psykologi. Tabellen under viser den faglige fordelingen av årets nominasjoner i grove trekk.

Prosessen videre

I løpet av de neste månedene vil det bli hentet inn rapporter fra eksterne eksperter på fagområdene til kandidatene på kortlisten. Rapportene vil danne et viktig grunnlag for Holbergkomitéens endelige innstilling når den møtes igjen 20. januar 2020. Hvem som mottar Holbergprisen 2020, vil bli kunngjort torsdag den 5. mars. kl.09.00 på Media City Bergen.

Lærere på fjorårets lærerseminar. Foto: Thor Brødreskift

20 heldige skoler er plukket ut til å være med på Holbergprisen i skolen i år. Flere har spennende planer for hvordan de skal bruke anledningen til å prøve ut nye ting med sine elever. Vi har snakket med tre av lærerne som skal være med på prosjektet i år om deres forventninger og motivasjon.

Her er årets deltakerskoler.

Videreutvikler nytt fag

Lærere ved Firda videregående skole i Sogn og Fjordane jobber med å etablere et nytt programfag, klima- og miljøfag. Dette er fjerde året faget holdes, og dermed det siste av prøveårene. Faget er samfunnsvitenskapelig forankret, og handler om hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre. Elevene gjennomfører et større fordypningsprosjekt i faget. Lærer Hans Græsli mener Holbergprisen i skolen kan gi elevene ekstra motivasjon, siden de får muligheten til å jobbe med en oppgave som er mer enn en treningsoppgave, men noe som faktisk skal leses av andre utenfor klasserommet.

Denne måten å jobbe på vil tydeliggjøre for elevene at lærere er veiledere, og ikke først og fremst er ute etter å vurdere dem, men faktisk ønsker å hjelpe dem til å videreutvikle seg og forbedre prosjektet sitt.

Forskerkontakten blir en viktig ressurs

Hver skole i Holbergprisen i skolen får tildelt en forskerkontakt, en fagperson fra det relevante forskningsområdet, som elevene og lærerne får jevnlig veiledning av gjennom prosjektperioden. Hans Græsli forteller at et av hovedområdene i klima- og miljøfag er vitenskapelige tenkemåter, og at det derfor er kjekt for elevene å skulle få hjelp av etablerte forskere, og på den måten bli bedre på kildebruk, kildekritikk, kritisk tenkning, samt å få innspill til hvor man kan finne relevante og aktuelle kilder. Innsikten forskerkontakten gir i hvordan samfunnsvitenskapelig forskning foregår blir spennende og lærerikt for elevene. Dette vil være med på å styrke faget, som etter all forhåpning vil bli godkjent av Utdanningsdirektoratet som et nytt programfag for videregående skoler i hele landet.

Skal forske på flerspråklighet i engelskundervisning

Elaine Fleischer fra Nadderud videregående skole i Akershus er for første gang med på Holbergprisen i skolen med sin engelskklasse. Elevene i klassen har variert bakgrunn, og til sammen finnes det ti ulike språk i gruppa. Fleischer forteller at den nye lærerplanen åpner for mer flerspråklighet i engelskfaget, men at man er usikre på hva dette kan romme.

Derfor er det perfekt at elevene, som er flerspråklige selv, bruker prosjektet som en anledning til å forske på dette temaet, og derved finne måter å jobbe med flerspråklighet på en positiv måte.

Fleischer håper elevene får erfaring med forskning, at de vil føle seg stolte over arbeidet de gjør, og at de kanskje også gjør nyttige funn. Hun tror selvbildet til elevene vil vokse når de får være med på et slikt prosjekt, og at dette kommer til å synliggjøre den kunnskapen elevene har med seg.

Med for tredje gang

Kirsti Anita Røsand fra Fagerlia videregående skole i Møre og Romsdal har vært med på Holbergprisen i skolen flere ganger, og deltar i år med en sosiologiklasse. Mange lærere ønsker å være med på Holbergprisen i skolen flere ganger.

De tidligere elevene mine har hatt veldig godt utbytte av å delta i Holbergprisen i skolen. Det er svært studieforberedende, og det oppdager elevene også, særlig når prosjektet nærmer seg slutten og de ser hva de har klart å produsere.

Fagerlia videregående skole er en skole med mange ulike studieretninger, og lærerne ved skolen jobber for å legge til rette for tverrfaglige prosjekter. I år skal kunstfagene ved skolen sette opp en storsatsning i form av en musikal med utgangspunkt i eventyret om Snehvit. Elevene og lærerne lager alt selv – fra et nytt manus med ulike lyriske innslag, til dansenumre, musikk og kulisser – i tillegg til å gi musikalen en samtidsaktuell vinkling. Røsand ønsker at sosiologielevene kan få mulighet til å bruke musikalen som tema for forskningsarbeidet sitt, og at de kan samarbeide med kunstelevene enten ved å bruke prosessen som studieobjekt, eller ved å forholde seg til elevenes opplevelser av å produsere musikalen i samtidsform. Røsand mener elevene får stort utbytte av å jobbe på tvers av fagene.

Longyearbyen skal forske på velferdsstaten

Ved Longyearbyen videregående skole skal elevene forske på velferdsstaten. Lærerne fremhever at dette temaet er spesielt interessant for elevene på Svalbard, ettersom en del av velferdsordningene vi tar for gitt i resten av landet ikke gjelder her. De uten norsk statsborgerskap mister for eksempel retten til helsetjenester fra det offentlige idet de fyller 18 år dersom de ikke selv har en deltidsjobb. Det finnes ikke sosialstøtte, og ingen offentlig eldreomsorg, men til gjengjeld er det lavere skatter. Disse særordningene er det interessant å se nærmere på. Lærere Jo Tore Berg og Elin Bygjordet håper deltakelsen blir lærerik, og at elevene tilegner seg kunnskap om forskningsmetode.

Startskuddet for skolene som er med på Holbergprisen i skolen er lærerseminaret som går av stabelen i Bergen 6.-7. november. Her møtes alle lærerne som er med på årets prosjekt for erfaringsutveksling, og for å forberede seg på arbeidet som venter. Temaet for årets seminar er metode, etikk og samfunn, og på innlederlisten står blant annet Vidar Enebakk fra NESH og fjorårets lærerprisvinnere. Etter lærerseminaret begynner arbeidet i klasserommet, og elevenes forskningsprosess frem mot innlevering i april.

Slavoj Žižek møter Tyler Cowen under Holbergdebatten 2019. (Bilde: Holbergprisen)

Slavoj Žižek er en av verdens mest kjente marxister, som hyppig har argumentert for å erstatte kapitalismen med et annet økonomisk system. Kaller «vestens farligste filosof» seg for kommunist bare for å provosere?

Slavoj Žižek har ikke bare har én doktorgrad, men to: én i filosofi og én i psykoanalyse. Han har skrevet titalls bøker og artikler og blir hyppig publisert i internasjonale aviser. Ofte tar Žižek for seg populærkulturelle utrykk som filmer og TV-serier, og han gjør filosofi tilgjengelig for alle når han analyserer for eksempel TV-serien av Margaret Atwoods dystopiske framtidsromaner Handmaid’s Tale, eller Batman i filmen The Dark Knight Rises.

Kapitalismen har enorme utfordringer

I vår debatterte Slavoj Žižek med den verdenskjente kanadiske psykologen Jordan Peterson. I løpet av debatten ble spørsmålet reist om det er slik at Žižek definerer seg som kommunist bare for å provosere. Filosofen har nemlig et bilde av sovjetdiktatoren Josef Stalin hengende i gangen hjemme – bare for å forskrekke nye besøkende, ifølge ham selv.

Žižek spurte retorisk om hvorfor han fortsatt definerer seg som kommunist, når kommunismen i det 20. århundre resulterte i diktatoriske regimer hvor millioner av mennesker døde. Svaret han ga, var at kapitalismen vant den ideologiske striden, men at dagens globale kapitalisme har enorme utfordringer.

For det første gjelder dette forurensning og global oppvarming, som har skapt klimakrise og økologisk katastrofe. For det andre har biogenetisk forskning åpnet opp for nye måter å kontrollere menneskesinnet på. Den tredje utfordringen han peker på, er at splittelse og ulikhet i samfunnet øker, selv om nye kommunikasjonsformer gjør at vi er tettere sammenbundet enn noen gang.

Žižek mener vi må innse at en katastrofe er forestående, og at vi bør handle deretter. Dessverre, sier han, er det vanlig at man forsøker å beskytte seg selv mot verdens kaos ved å sette opp stengsler og murer, heller enn å erkjenne katastrofen.

En kommunist og en libertarianer

Den amerikanske økonomiprofessoren Tyler Cowen er moderator under Holbergdebatten og skal intervjue Žižek. Cowen er har blitt kåret av tidsskriftene The Economist og Foreign Policy til en verdens mest innflytelsesrike tenkere. Han er kjent som en libertarianer som finner økonomiske markeder i alt. Cowen skriver daglig på bloggen Marginal Revolution og intervjuer sentrale samfunnsaktører på podcasten Conversations with Tyler.

Holbergdebatten 2019 er en sjelden mulighet til å se Cowen og Žižek diskutere både ideologi og internasjonale hendelser. Arrangementet finner sted i Universitetsaulaen i Bergen, 7. desember, kl. 15:00. Debatten kan også sees direkte her:

Av: Hanne Iglebæk Christensen

Slavoj Žižek: kommunist eller provokatør?

Slavoj Žižek møter Tyler Cowen under Holbergdebatten 2019. (Bilde: Holbergprisen)

Slavoj Žižek er en av verdens mest kjente marxister, som hyppig har argumentert for å erstatte kapitalismen med et annet økonomisk system. 7. desember kommer han til Holbergdebatten. Kaller «vestens farligste filosof» seg for kommunist bare for å provosere?

Kapitalismen har enorme utfordringer

En kommunist og en libertarianer

Den 7. desember kommer Žižek til Holbergdebatten i Bergen, hvor han skal holde innlegget "Why I Am Still A Communist". Den amerikanske økonomiprofessoren Tyler Cowen er moderator under arrangementet og skal intervjue Žižek.

Cowen er har blitt kåret av tidsskriftene The Economist og Foreign Policy til en verdens mest innflytelsesrike tenkere. Han er kjent som en libertarianer som finner økonomiske markeder i alt. Cowen skriver daglig på bloggen Marginal Revolution og intervjuer sentrale samfunnsaktører på podcasten Conversations with Tyler.

Av: Hanne Iglebæk Christensen

Holberguken 2020 finner sted 2. - 5. juni

Under Holberguken 2.– 5. juni i Bergen og Oslo blir det en rekke arrangementer med Holbergprisvinneren og Nils Klim-prisvinneren. Prisene deles ut torsdag 4. juni. (Bilde: Eivind Senneset))

Den 5. mars kunngjøres det hvem som vinner Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2020, og prisvinnerne feires under Holberguken 2.– 5. juni i Bergen og Oslo.

Også i 2020 vil Holberguken inneholde både prisutdeling og en rekke andre arrangementer med Holbergprisvinneren, Nils Klim-prisvinneren og prominente gjester fra inn- og utland. De faglige arrangementene er åpne for alle og vil bli direktestrømmet på våre nettsider. Mer informasjon vil tilgjengelig etter hvert.

Tirsdag 2. juni

Nils Klim-seminaret

Fagseminar med innlegg fra årets Nils Klim-prisvinner og paneldiskusjon med inviterte gjester.

Tid: 11:00 – 13:00
Sted: Informasjon kommer

Mesterklasse med Holbergprisvinneren.

Fem doktorgradsstipendiater fra nordiske universiteter blir invitert til å delta på en mesterklasse med årets Holbergprisvinner.

Tid: 14:00 – 16:00
Sted: Informasjon kommer.

En aften med Holbergprisen

Holbergprisvinneren og Nils Klim-prisvinneren møtes til en samtale hvor vi får innblikk i deres bakgrunn og forskning.

Tid: 18:00 – 19:15
Sted: Litteraturhuset i Bergen, Olav H. Hauges sal

Onsdag 3. juni

Holbergsymposiet 2020

Fire prominente forskere blir invitert til å holde foredrag under Holbergsymposiet, som holdes til ære for årets prisvinner.

Etter innleggene blir det en paneldiskusjon mellom Holbergprisvinneren og symposiumsdeltakerne.

Tid: 09:00 – 13:00
Sted: Universitetsaulaen i Bergen

Holbergforelesningen 2020

Forelesning ved Holbergprisvinneren.

Tid: 14:00 – 15:00
Sted: Universitetsaulaen i Bergen

Torsdag 4. juni

Prisutdeling: Holbergprisen i skolen

Kunngjøring og prisutdelingsseremoni for Holbergprisen i skolen. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og Holbergprisvinneren 2020 står for utdelingen av diplomer.

Tid: 10:30 – 11:30
Sted: Bergen Katedralskole, Kong Oscars gate 36

Prisutdeling: Holbergprisen og Nils Klim-prisen

H.K.H Kronprins Haakon deler ut Holbergprisen, og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø deler ut Nils Klim-prisen. Prisutdelingsseremonien og den påfølgende mottakelsen er bare åpne for inviterte gjester.

Tid: 14:00 – 15:00. (Gjestene må være på plass i salen senest kl. 13:45.)
Sted: Universitetsaulaen i Bergen

Fredag 5. juni (Oslo)

The Holberg Laureate LIVE

Møt årets Holbergprisvinner i samtale med en norsk fagekspert.

Sted: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29
Tid: 18.00 – 19:15

Livestream: Holbergdebatten 2019 med Slavoj Žižek og Tyler Cowen

Under Holbergdebatten 7. desember 2019 vil Slavoj Žižek møte Tyler Cowen (Bilde: Holbergprisen)

Slavoj Žižek har blitt kalt "Vestens farligste filosof" og en superstjerne innen kulturforskning, der han blander marxisme med pop-kultur og psykoanalyse. Tredve år etter kommunismens fall i Øst-Europa kaller Žižek seg fortsatt kommunist. Hvorfor?

Selv om Europas autoritære sosialistiske stater forsvant for rundt 30 år siden, er både sosialisme og kommunisme fullt levende som idéer og begreper i den politiske diskursen i Vesten. I denne delen av verden har man i løpet av et drøyt tiår opplevd både en kapitalisme-krise, politisk polarisering og uro, en gjenoppdagelse av marxisme i visse kretser og en amerikansk venstreside som tar til orde for «demokratisk sosialisme».

Nøyaktig hva disse idéene innebærer for deres tilhengere og deres motstandere, er imidlertid uklart, også idet USA er iferd med å ta fatt på et av de mest dramatiske valgår noen sinne. De nordiske land, på sin side, er ofte kalt «sosialdemokratier» og preges av ekspansive velferdsstater, men skal man anse at Norden i dag representerer noen form for «sosialisme», vil det kreve at både begreper og fantasi strekkes langt. I en tid der markedsmekanismer langt på vei har blitt de bærende prinsipper for både økonomi, offentlige tjenester, utenrikspolitikk og utdannelse, er «kommunisme» å anse som et skjellsord blant det meste av det politiske etablissement i Vesten.

Så hvorfor kaller Žižek seg fortsatt kommunist?

Om arrangementet Til Holbergdebatten 2019 kommer to av vår tids store tenkere: Slavoj Žižek og Tyler Cowen. Žižek vil holde sitt hovedinnlegg, “Why I Am Still A Communist”, før han intervjues av Cowen. Under Q & A-delen etterpå, vil vi oppfordre alle til å bidra med spørsmål og kommentarer, enten fra salen, eller via Twitter. Twitter-brukere kan bruke hashtag #qholberg for spørsmål, og disse kan sendes inn under arrangementet eller når som helst i forkant.

For mer informasjon, se våre engelske nettsider.

Praktisk informasjon

Tid: Lørdag 7. desember, kl. 15:00 til 17:30

Sted: Universitetsaulaen, Muséplass 3, Bergen

Dørene åpner 14:30. Maksimalt antall er 350 personer, og plass kan ikke garanteres. Det er gratis adgang og ingen registrering. Etter hovedinlegg og intervju vil det bli en Q&A-del, hvor publikum oppfordres til å stille spørsmål. Arrangementet direktestrømmes på denne siden. Alle kan sende også inn spørsmål og kommentarer via Twitter, både før og under arrangementet. Bruk #qholberg for spørsmål og gjerne #holbergdebate for øvrige tweets.

Oppvarmingsarrangement

Som en oppvarming til Holbergdebatten viser Studentersamfunnet og Holbergprisen "The Pervert's Guide to Ideology" på Det Akademiske Kvarter den 5. desember, kl. 18:00 i sal Tivoli. Før filmvisningen vil det bli en innledning av Gisle Selnes, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.

Direktestrømming/video

Nils Klim-komitéens anbefaling klar

Nils Klim-komitéen i Reykjavik, januar 2020 Foto: Hjørdis Maria Longva

Nils Klim-komitéen i arbeid, 21. januar, ved Háskoli Islands. Frå venstre: Dorthe Staunæs, Ástráður Eysteinsson, Lars Magnusson, Tone Sverdrup og Auli Vähäkangas. Foto: Hjørdis Maria Longva

Nils Klim-komitéen heldt sitt årlege møte i Reykjavik tidlegare denne veka, og er no klare med si innstilling på kven som bør vinne Nils Klim-prisen i 2020.

Nils Klim-komitéen møtest tysdag den 21. januar, på Háskoli Islands i Reykjavik for å drøfte årets kortliste. Med kandidatar av gjennomgåande høg kvalitet og og svært ulike akademiske bakgrunnar, har dei fem komitémedlemmane hatt ei krevjande jobb i å utpeike kven som skal bli Nils Klim-prisvinnaren for 2020. På møtet blei komitéen samde om si innstilling, som vil bli lagt fram for Holbergstyret i byrjinga av februar.

Kunngjering 5. mars

Kunngjeringa for Holbergprisen 2020 og Nils Klim-prisen 2020 finn stad torsdag den 5. mars, kl. 09:00 på Media City Bergen. Arrangementet er ope for alle interesserte og blir direkteoverført via strømming på Holbergprisens youtube-kanal og nettsider.

Nils Klim-komitéen

For å sikre at alle nominasjonane blir gjenstand for grundig og rettvis vurdering er Nils Klim-komitéen sett saman med tanke på å sikre størst mogleg fagleg og geografisk breidde. Dei fem komitémedlemmane kjem frå kvart sitt nordiske land, og er alle anerkjende forskarar innan eit av fagfelta som prisen dekkjer. Kvart komitémedlem blir i utgangspunktet valt inn for ein periode på 3 år, med høve for gjenval.

Leiar for komitéen er Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Dette var elles det første møtet for islandske Ástráður Eysteinsson og finske Auli Vähäkangas, som tok over stafettpinnen etter sine forgjengarar i komitéen Vilhálmur Árnason og Elina Vuola, sommaren 2019.

Nils Klim-symposium om semje og usemje

Finnur Dellsén og dei andre innleiarane frå Nils Klim-symposiet. — Boaz Miller, Kirsten Intemann, Deborah Tollefsen, Dunja Šešelja og Finnur Dellsén var hovudinnledere på Nils Klim-symposiet ved Nordens hus, mandag 20. januar. Foto: Hjørdis Maria Longva

Dagen før komitémøtet var fjorårets Nils Klim-prisvinnar Finnur Dellsén, vertskap for fagsymposiet: Consensus and Disagreement: Perspectives from Social Epistemology and Philosophy of Science ved Nordic House. Dellsén og fire andre filosofar: Kirsten Intemann, Boaz Miller, Deborah Tollefsen og Dunja Šešelja presenterte forsking på ulike aspekt ved korleis vi kan forstå semje og usemje på eit epistemologisk grunnlag og kva for konsekvensar dette har for det politiske og sosiale samspelet mellom menneske.

Kvifor er så mange av oss stadig usikre på om klimaendringane er menneskeskapte, når ein så stor majoritet av forskarane på feltet er heilt samstemde. Kva er dei vesentlege skilnadane mellom å ha meiningar eller kunnskap som einskild individ og som del av ei gruppe? I kva kontekstar er usemje mellom forskarar ein ressurs som må takast vare på. Dette var nokre av spørsmåla som blei belyst gjennom dagen. Finnur Dellsén sitt innlegg: Consensus and Marginal Dissent: A Social Epistemology for the 97% vil bli lagt ut som videoklipp og podcast snarleg.

Nominer ein kandidat til Nils Klim-prisen 2021

Alle vitskapeleg tilsette ved universitet, akademi eller andre forskningsinstitusjonar kan nominere kandidatar til Nils Klim-prisen. Nominasjonsskjemaet for 2021 er no opna. Fristen for å nominere kandidatar er den 15. juni kvart år. Aktuelle kandidatar til Nils Klim-prisen er yngre nordiske forskarar under 35 år innan fagfelta humaniora, samfunnsfag, juss og teologi.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2020 kunngjøres 5. mars

Torsdag den 5. mars kl. 09:00 kunngjøres årets mottagere av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Vel møtt til markering i foajeen på Media City Bergen.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ønsker velkommen og Holbergprisens styreleder, Sigmund Grønmo, kunngjør årets prisvinnere. Under markeringen vil vi også få høre fagkomitéenes begrunnelse.

Det blir musikkinnslag, og vi serverer gratis frokost i foajén.

Praktisk informasjon

Dato: Torsdag 5. mars, 9:00 - 9:30

Sted: Foajéen, Media City Bergen, Lars Hilles gate 30, Bergen

Arrangementet er åpent for alle interesserte og direktestrømmes på denne nettsiden.

Holbergstyret har utpeikt årets prisvinnarar

Holbergstyret fotografert ved høve møte i Bergen i 2018. Frå venstre: Sigmund Grønmo, Øivind Andersen, Britt Andersen, Knut Olav Åmås og Trude Haugli. Foto: Thor Brødreskift.

Holbergstyret heldt møte i Bergen tysdag den 4. februar, og utpeikte der blant anna kven som skal vinne Holbergprisen og Nils Klim-prisen i 2020.

Dei siste vekene har viktige avgjersler kome på plass. Begge fagkomitéane møttest for sine avsluttande møter siste veka i januar og Holbergstyret heldt sitt årlege vintermøte ved Universitetet i Bergen den 4. februar. På dette møtet gjekk blei tilrådingane frå fagkomitéande drøfta, og styret fatta eit endeleg vedtak om kven som skal motta Holbergprisen og Nils Klim-prisen i 2020. Holbergstyret består av Sigmund Grønmo, professor emeritus i sosiologi ved UiB, Øivind Andersen, professor emeritus i klassisk filologi ved UiO, Britt Andersen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, Trude Haugli, professor i juss ved UiT og Knut Olav Åmås, direktør for Stiftelsen Fritt Ord.

Styreleiar Sigmund Grønmo har i etterkant av møtet vore i kontakt med prisvinnarane over telefon, og kan melde at dei begge er svært takksame og glade, og gler seg til å kome til Bergen for å delta på Holbergveka som heidersgjestar i byrjinga av juni.

Kven prisvinnarane er, blir kunngjort den 5. mars. Arrangementet blir direktesendt som streaming frå kl 9.00, norsk tid.

Prisvinnersamtale i London

I samband med komitémøta er det tradisjon for at Holbergprisen også arrangerer fagsamtalar med særskilt inviterte gjestar. I samband med Holbergkomitéen sitt møte i London deltok tre tidlegare Holbergprisvinnarar, Marina Warner, Onora O’Neill og Paul Gilroy i ein panelsamtale om Humanioras framtid på the British Academy den 23. januar.

Prisvinnarsamtale i London 2020 — Dei tre holbergprisvinnarane, Onora O'Neill, Paul Gilroy og Marina Warner under prisvinnarsamtalen i London den 23. januar. Foto: Holbergprisen

Komitémøter i London og Reykjavik

Holbergkomitéen møttest den 24. januar i London for å drøfte kandidatane på årets kortliste og kome fram til kven dei ville tilråde Holbergstyret å velje som neste vinnar av Holbergprisen. Til stades var fungerande møteleiar Björn Wittrock, professor ved Uppsala universitet, Mary Beard, professor ved University of Cambridge, Graeme Turner, professor emeritus ved University of Queensland og Cui Zhiyuan, professor ved Tsinghua University i Beijing. Komitéleiar Dame Hazel Genn, professor ved University College London, var diverre hindra frå å møte men hadde meldt inn sine innspel og prioriteringar på førehand.

Innan nominasjonsfristen den 15. juni var det kome inn 113 nominasjonar av totalt 109 kandidatar til Holbergprisen 2020. Dette er det høgste talet nominasjonar sidan prisen ble etablert i 2004. Av årets kandidater er litt over halvparten nominert for første gong. Geografisk er det ei overvekt av kandidatar knytt til institusjonar i USA, tett fulgt av Storbritannia og Tyskland. Flest nominasjonar har kome til fagfelta sosiologi, juss, historie, filosofi og psykologi i år.

Både Holbergkomitéen og Nils Klim-komitéen, som møttest nokre dagar tidlegare i Reykjavik, har hatt ein vanskeleg jobb med å velje ein prisvinnar, då det har vore rekordmange nominerte til begge prisane, og stor breidde i ulike fagfelt. Til støtte i prosessen med å utpeike ein verdig vinnar innhentar Holbergkomitéen anonyme vurderingar frå fagfolk som kjenner forskningsområda til kortlistekandidatane godt, og demed kan bidra til ein meir utfyllande forståing av kva forskinga til dei ulike har hatt å seie, både for forskningsfeltet og for samfunnet.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2020 er kunngjort

Holbergprisvinner Griselda Pollock og Nils Klim-prisvinner Frederik Poulsen

Griselda Pollock tildeles Holbergprisen 2020, mens Frederik Poulsen tildeles Nils Klim-prisen. Kunngjøringsseremonien ble holdt på Media City Bergen. Hovedtalere var Holbergprisens styreleder professor Sigmund Grønmo og prorektor ved Universitet i Bergen Margareth Hagen. (Foto: University of Leeds / Suste Bonnén.)

Holbergprisen 2020 tildeles britisk-canadiske Griselda Pollock for hennes banebrytende forskning innen feministisk kunsthistorie og kulturstudier. Den danske teologen Frederik Poulsen får Nils Klim-prisen for sin fremragende forskning på Det gamle testamente.

Kunngjøringen av Holbergprisen of Nils Klim-prisen 2020 fant sted 5. mars på Media City Bergen. Hovedtalere var Holbergprisens styreleder Sigmund Grønmo og prorektor ved Universitet i Bergen Margareth Hagen.

Det ble i dag kunngjort at Holbergprisen 2020 tildeles britisk-canadiske Griselda Pollock for hennes forskning innen feministisk kunsthistorie og kulturstudier.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt kr. 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Griselda Pollock er professor i kunsthistorie ved University of Leeds og en verdensledende aktør når det gjelder feministisk og postkolonial tilnærming til kunsthistorien. Gjennom mer enn 40 år har hun hatt en global påvirkning på tenkning omkring kjønn, ideologi og visuell kultur.

Pollock vil i år motta Holbergprisen for sin fremtredende rolle innen kunsthistorie og beslektede fagfelt, blant annet feministisk filmvitenskap, traumestudier og Holocaust-studier. Dette er første gang Holbergprisen tildeles en kunsthistoriker

Endret kunstforståelsen

Pollock var en av grunnleggerne av feministisk kunsthistorie på 1970-tallet og er fremdeles en ubestridt autoritet på feltet. Hennes nyskapende tilnærming til kunsthistorie og kulturstudier har endret både forskningspraksis og kuratering ved muséer og gallerier.

Holbergprisvinneren har tilført et radikal nytt syn på visuell kunst ved å vektlegge faktorer som kjønn, klasse og rase. Dermed har hun også synliggjort banebrytende verk av kunstnere som ellers ville ha vært ekskludert fra den kunsthistoriske kanon.

Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin;color:black;mso-themecolor:text1">Sammen med Roszika Parker utgav Polllock i 1981 Old Mistresses: Women, Art and Ideology, somble en klassiker innen feministisk kunsthistorie. Den hadde en radikal tilnærming som man også finner i Pollocks andre arbeider, inkludert hennes mange monografier over kjente kunstnere.

mso-bidi-font-family:Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin;color:black;
mso-themecolor:text1">En annen milepæl er Vision and Difference (1988), hvor Pollock foretar en feministisk analyse av hvordan moderne kultur er konstruert. Boken er oversatt til flere språk og har fått stor innflytelse verden over.

Traumer i estetikk og politikk

mso-bidi-font-family:Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin;color:black;
mso-themecolor:text1">Pollock også hatt stor betydning innen filmvitenskap og traumestudier. I senere tid har hennes arbeider på dette området inkludert prosjektet Concentrationary Memories, som tar for seg representasjoner av Holocaust og forholdet mellom estetikk og politikk. Dette feltet bringes sammen med Pollocks feministiske arbeider i monografien om den unge jødisk kunstneren Charlotte Salomon (2018), som døde i Auschwitz.

«Griselda Pollock har alltid holdt det høyeste vitenskapelige nivå, samtidig som hun har utfordret etablert kunnskap og institusjonaliserte tanke- og verdihierarkier. Nettopp derfor har hun vært en ledestjerne for generasjoner av kunst- og kulturhistorikere.»
- Professor Dame Hazel Genn, leder av Holberg-komitéen

Nils Klim-prisen til ung dansk teolog

Vinneren av Nils Klim-prisen ble også kunngjort i dag. Denne prisen er på NOK 500.000 og tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder. Prisvinneren må være fra et nordisk land og under 35 år ved nominasjonsfristen. Nils Klim-prisen og Holbergprisen overrekkes under samme seremoni ved Universitetet i Bergen den 4. juni.

Nils Klim-prisen går i år til den danske teologen Frederik Poulsen, for hans betydelige bidrag til forskning på Det gamle testamente.

Poulsen er adjunkt ved Det Teologiske Fakultet ved Københavns Universitet. mso-bidi-font-family:Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin"> Herfra mottok han i 2014 ph.d.-graden i teologi, og i 2019 ble han samme sted dr.theol. for sin disputats om eksil i Jesajas bok. I en alder av 35 år har han allerede utgitt hele tre forskningsmonografier på velrenommerte forlag.

mso-bidi-font-family:Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin">

Et sort hull i Jesajas bok

Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin">Poulsens forskning omfatter eksil og diaspora i Bibelen, profetene i Det gamle testamente, bibelsk teologi og resepsjonshistorie, det vil si Bibelens fortolkning og bruk frem til i dag.

mso-bidi-font-family:Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin">«Min forskning er bredt orientert,» forklarer Poulsen. «Hvilken rolle spiller Det gamle testamente i kristen teologi? Hvordan skildres Jerusalem i Bibelen, og hvilke bilder brukes det om å være i eksil fra dette stedet?» Prisvinneren sier at det berømte profetskriftet Jesajas bok står sentralt i dette arbeidet: «I min seneste bok viser jeg at eksilet hos Jesaja skjuler seg som et ‘sort hull’ i midten av skriftet og dermed har avgjørende innflytelse på tekstens litterære struktur, billedspråk og budskap. Det gamle testamente er en samling av litteratur som fortsetter å overraske – og som jeg aldri blir ferdig med,» sier Poulsen.

«Poulsen er en usedvanlig dyktig forsker som har fått internasjonal anerkjennelse. Han benytter en innovativ kombinasjon av historisk-kritiske og litterære metoder som gjør det mulig for ham å kaste nytt lys over de bibelske oldtidsskriftene. Poulsens ekspertise innen klassiske studier og hans kreative tilnærming til forskning på Det gamle testamente har allerede bidratt til å sikre ham en solid posisjon innenfor forskningsfeltet bibelstudier.»

- Professor Tone Sverdrup , leder av Nils Klim-komitéen

mso-bidi-font-family:Calibri;mso-bidi-theme-font:minor-latin">

Oppdatert informasjon om Holberguken 2020 kommer

På grunn av coronavirus-pandemien er status for alle Holbergukens arrangementer i år for øyeblikket uavklart. Dette inkluderer prisutdelingen. Mer informasjon vil bli gitt forløpende. Vi takker for forståelsen i denne ekstraordinære situasjonen.

Informasjon oppdateres fortløpende. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt på info@holbergprisen.no.

Høyt nivå på årets lærerrapporter

Juryleder Stine Helena Bang Svendsen. Foto: Eivind Senneset

Juryen for Holbergprisen i skolen er i gang med å lese refleksjonene til årets lærere etter endt prosjekt. Det er i år rekord i antall leverte rapporter, og årets prosjekt har fostret svært mange innsiktsfulle refleksjoner.

Svært ulike temaer

Lærerne tar opp mange ulike temaer i årets lærerrapporter. De har gjennomført prosjektet på mange ulike måter, og dette kommer til uttrykk i rapportene. Blant annet har to lærere valgt å la hele klassen skrive et felles forskingsprosjekt, og reflekterer rundt denne måten å løse organiseringen på. Videre kan man lese om hvordan det er å gjennomføre elevforsking med en klasse med flerspråklige elever med kort botid i Norge. Andre temaer som blir tatt opp i årets rapporter er skolebibliotekarens rolle i elevforskingsprosjekter, digitale hjelpemidler, elevenes skriveprosess, og elevenes forhold til sannhet. Rapportene gir både svært grundige enkeltstående refleksjoner, og et samlet bredt kompetansegrunnlag for senere gjennomføringer.

Stor overføringsverdi

I vurderingen av rapportene er det viktigste kriteriet tydelig og reflektert pedagogisk arbeid knyttet til prosjektet, sier juryleder Stine Helena Bang Svendsen. Dette fører ofte med seg spennende faglige spørsmål. Som leser får man et unikt innblikk i hvordan dyktige lærere tenker pedagogisk om å legge til rette for elevforsking. Rapportene viser at det er mange måter å gjennomføre prosjektet på, både praktisk og pedagogisk. Dette har stor overføringsverdi for lærere som skal være med på Holbergprisen i skolen eller gjennomføre et større elevforskingsprosjekt senere.

Direkte paralleller til fagfornyelsen og lærerplaner

Flere av rapportskriverne trekker paralleller mellom Holbergprisen i skolen og fagfornyelsen. Kritisk tenking, selvstendig arbeid og dybdelæring står sentralt i begge. Mange, både elever og lærere, opplever at erfaringene elevene får, forbereder dem på senere studier. Flere lærere vier også oppmerksomhet til læreplanmål innenfor de spesifikke program- og fellesfagene, og viser at det går an å rigge det slik til at elevene oppnår kompetanse innenfor flere mål gjennom arbeidet med forskingsprosjektet.

Bruker Holbergprisen i skolen til å utforske dybdelæring i praksis

Juryleder Stine Helena Bang Svendsen ser også en tematisk orientering mot den nye læreplanen. Hun forteller at mange av lærerne har brukt årets rapporter til å utforske hvordan målsetningen om dybdelæring fra den nye læreplanen kan gjennomføres i klasserommet. Hun synes det er stas å lese om hvordan lærere utfordrer seg selv ved å tørre å gi slipp på kontrollen i klasserommet, og bli med på elevenes prosjekter.

Digital kunngjøring 12. mai

Lærerprisen knyttet til Holbergprisen i skolen 2020 kunngjøres sammen med prisene for beste elevprosjekter. Dette vil skje digitalt tirsdag 12. mai 10.00. Styreleder for Holbergprisen, Sigmund Grønmo, ønsker velkommen. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby vil lese opp fagjuryens begrunnelser, og en representant fra Holbergprisen i skolens sekretariat vil fortelle litt om rammene for prosjektet i året som har gått. Tusen takk til alle lærere og elever som har deltatt i årets konkurranse!

Elever fra Viken, Oslo og Møre og Romsdal til topps i årets forskningskonkurranse

Vestby vgs., Elvebakken vgs. og Fagerlia vgs. kom på henholdsvis 1., 2. og 3. plass under årets Holbergprisen i skolen-konkurranse

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby kunngjorde i dag vinneren av Holbergprisen i skolen, som har forsket på menneskesynet på Ludvig Holbergs tid og i dag.

Årets vinner av den nasjonale skolekonkurransen Holbergprisen i skolen ble Helene Lunde ved Vestby videregående skole i Viken fylke, med prosjektet:«Hvem tror vi at vi er?»

Her undersøker Lunde to litterære verk: Ludvig Holbergs Nils Klims reise til den underjordiske verden fra 1741 og Anders Malms Massemennesket fra 2012. I sin analyse diskuterer Lunde vitenskapens, religionens og filosofiens svar på hva det si vil å være menneske, og hvordan dette har endret seg over tid.

«Dette er et modig og omfattende prosjekt», sier fagjuryen i sin uttalelse. De mener Lunde viser en imponerende filosofisk innsikt og har utført en meget kompetent og overbevisende analyse. «Eleven klarer i sin utforskning av verkene å tegne et innsiktsfullt bilde av det skiftende menneskesynet i den historiske perioden hun behandler», uttaler juryen.

Annenpris til Oslo, tredjepris til Møre og Romsdal.

Elevene Elisa Bakken, Thelma Sundby og Live Tveit fra Elvebakken videregående skole i Oslo fikk annenprisen i konkurransen. Med prosjektet «Ikke kun mellom linjene» undersøker de hvordan antisemittisme kom til uttrykk i Aftenposten og Adresseavisen i perioden 1938-1939. Slik belyser de hvordan historiebevissthet er viktig når man i dag skal arbeide mot likegyldighet overfor antisemittiske ytringer og handlinger.

Tredjeprisen gikk til Sigve Nydal, Guro Solli Grønningsæter og Stian Sørland fra Fagerlia videregående skole i Møre og Romsdal, for prosjektet «Trivsel og læringsmiljø i store og små skoleklasser». Her undersøker de om små skoleklasser kjennetegnes av høyere trivsel og bedre læringsmiljø enn store klasser. Ved å få mer kunnskap om dette teamet, kan man oppnå bedre organisering av skolene, slik at elevene får de beste forutsetninger for å lykkes

Stor deltagelse landet rundt

Holbergprisen i skolen er en nasjonal årlig konkurranse for elever i den videregående skole. Konkurransen administreres av Holbergprisen, som er en internasjonal forskningspris innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.

Hvert år velges 20 skoler ut til å delta i skoleprosjektet. I år har rundt 900 elever, fra Svalbard i nord til Kristiansand i syd, vært med og forsket på en rekke ulike temaer innen samfunnsfag og humaniora.

Hver deltagerskole sender inn opptil tre av elevprosjektene til vurdering, og i år mottok fagjuryen totalt 54 bidrag. Blant de innsendte besvarelsene velges det ut tre finalister, og vinnerne av 1., 2. og 3. premie mottar henholdsvis kr. 30.000, kr. 20.000 og kr. 10.000.

Lærerpris til St. Olav videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene.

Årets lærerpris går til Kjersti Gjerde Brekklund ved St. Olav videregående skole i Stavanger. Hun mottar prisen for sin rapport «–Jeg synes fremdeles det er mer futt i tittelen Sex og Synd».

I sin vurdering viser juryen til hvordan rapporten vektlegger elevenes utvikling av kildebevissthet og kritisk tenkning. Den gir også et interessant innblikk i hvordan arbeidsfordelingen mellom grupper av elever har gitt rom for ulike interesser og engasjement innenfor rammen av et felles prosjekt. En slik organisering i «arbeidspakker» trekker veksler på samarbeidspraksiser som forskere bruker i dag, påpeker fagjuryen.

Krevende forhold

På grunn av corona-pandemien ble årets finalister og vinnere kunngjort under et nett-arrangement, som ble fulgt av elever og lærere rundt om i landet. Finalistene vil feires og få sine premier til høsten.

Pandemien har også skapt ekstra utfordringer for deltagerskolene. Juryen er imponert over hvordan skolene har gjennomført arbeidet i vår, i en vanskelig situasjon hvor skolene ble stengt akkurat da arbeidet med prosjektrapportene var i innspurten.

Årets fagjury

Årets fagjury har bestått av:

Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (Juryleder)
Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE, førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen
Mette Andersson, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Åsne Berge, avdelingsleder for studiespesialiserende fag ved Vest-Telemark videregående skole

Nominer en kandidat til Holbergprisen

Holbergstyret tar nå imot nominasjoner til Holbergprisen 2021. Nominasjonsfristen er den 15. juni 2020.

Holbergforelesningen 2019 ved Paul Gilroy

Holbergprisvinner Paul Gilroy under Holbergforelesningen 4. juni 2019.

Holbergprisvinner Paul Gilroy under Holbergforelesningen 5. juni 2019. Foto: Eivind Senneset

Vi gjengir her i sin helhet Holbergforelesningen 2019, ved holbergprisvinner Paul Gilroy.

Les hele talen på Holbergprisens engelske nettsider.

Et utfordrende og givende år

Elever og lærer på Bergen katedralskole. Foto: Thor Brødreskift

Årets avvikling av Holbergprisen i skolen har vært utfordrende, men også svært givende.

Grunnet covid-19 har elever, lærere, forskerkontakter og andre involverte i skoleprisprosjektet møtt en rekke utfordringer i innspurten av prosjektet. De ulike utfordringene har blitt møtt på en imponerende måte. Både sekretariatet og juryen ser tilbake på et spennende og godt år i Holbergprisen i skolen, og ser nå frem til en ny “sesong”, og ikke minst til å feire årets finalister i Bergen til høsten.

Koronakrisa og årets deltakelse

For de fleste går livet videre i en ny normal. Da skolestengingen skjedde, var det enda ukjent hvordan dette ville ramme elevene og skolene med tanke på deltagelsen i Holbergprisen i skolen. Om dette sier juryleder Stine Helena Bang Svendsen at:

“Skolene stengte midt under innspurten av arbeidet med forskningsprosjektene for elevene og lærerne som jobbet med Holbergprisen i skolen. Både lærere og elever har gitt hverandre veldig mye ros for hvordan de håndterte overgangen til digitalt samarbeid. Det kan virke som det å allerede være i gang med et slikt stort prosjekt når hjemmeskolen startet gjorde overgangen lettere. Elevene gir uttrykk for at de visste hva de skulle gjøre, og for at de fikk veldig god oppfølging fra lærerne sine på digitale plattformer.”
Dette viser at uten dedikerte lærere og dyktige elever med stor omstillingsvilje og kreativitet, kunne ikke årets konkurranse blitt gjennomført på en så god måte som har vært tilfelle.”

Årets oppgaver, tema og interesser

Som et ledd i oppfølgingen av skolene får alle skolene besøk fra Holbergprisen i skolen i løpet av perioden november-januar. For sekretariatet er det alltid spennende å høre om elevene sine refleksjoner og interesser på disse besøkene, og ikke minst å se kva som ender opp som ferdige forskningsrapporter ved innlevering. Juryleder Stine – som sammen med resten av juryen avgjør hvilke oppgaver som blir finalister og ikke – har sett mange interessante og spennende tema og problemstillinger for året:

“Blant årets oppgaver var mange fagretninger innenfor samfunnsfag og humaniora representert, og det var stor metodisk bredde i bidragene. Vi har vært glade for å se både glitrende litteraturanalyser og veldig sterke oppgaver basert på kvantitativ metode. Jeg synes at oppgaver der elever tar utgangpunkt i sin egen livsverden og undersøker noe som er viktig i deres egne liv pleier å bli veldig interessante, og vi hadde flere eksempler på det i år også. For eksempel undersøkte noen elever hvordan gruppestørrelse i skolen påvirka det psykososiale læringsmiljøet, og andre hva slags holdninger og oppfatninger medelever fra ulike kulturer hadde til kjønn og seksualitet. I begge tilfeller var det tydelig at elevene selv ble overrasket over det de fant, og at forskningen dermed har bidratt til å kvalifisere deres syn på egen hverdag.”

Ny sesong og nye deltakere

Hvert år ser vi at både elever og lærere påvirkes av samfunnet og samfunnsdebatten når de skal velge tema og problemstillinger. Juryleder Stine håper at den pågående samfunnsdebatten vil påvirke elevene sine forskningsinteresser for Holbergprisen i skolen 2020/ 2021:

“Akkurat nå finnes det intense læringsprosesser knyttet til rasisme i det norske samfunnet i forbindelse med Black Lives Matter-demonstrasjonene. Jeg tror ungdommer som deltar i denne bevegelsen er i ferd med å skape nye måter å forstå betydningen av rasisme i det norske samfunnet på. Om noen av disse ungdommene hadde fått anledning til å ta denne kunnskapen inn i skolen gjennom HiS hadde det vært veldig flott. Jeg ser også et lignende potensiale i klima- og miljøspørsmål, som er et felt der vi kunne hatt flere bidrag.”

Støtte opp om elevene

I arbeidet med Holbergprisen i skolen ser vi veldig tydelig at elevenes eget engasjement og miljøet rundt elevene har svært mye å si for hvordan elevene mestrer deltagelsen og for hva de får til i løpet av den korte perioden de skriver prosjektene sine på. Juryleder Stine legger vekt på begge deler:

“De viktigste faktorene for å lykkes med et forskningsarbeid er nesten alltid genuin nysgjerrighet og engasjement. Vi må bry oss om det vi holder på med for å gjøre det bra. I tillegg er det en veldig stor fordel om både lærere og elever er flinke til å bruke de ressursene de har rundt seg, både de som tilbys fra HiS, de som finnes på skolene, og de som finnes i fagmiljø ellers. Det er ofte lettere å få hjelp enn man tror!”

Snart er de fleste ute i sommerferie, og høsten kjennes langt unna, men vi minner om at en søknad om deltakelse kan sendes inn allerede nå. Dersom dere har spørsmål, kan dere også ta kontakt på his@holbergprisen.no

Søknadsskjemaet for Holbergprisen i skolen 2020/2021 er nå åpent.

Fagdag med Holbergprisen i skolen 2019. Foto: Thor Brødreskift

Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Deltagelse er gratis, og elevene får oppfølging fra etablerte forskere underveis. Søknadsfrist 1. oktober.