Tyve videregående skoler, og over 700 elever fra hele Norge har i år deltatt i den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen. Antallet skoler er er en økning fra 12 skoler i fjor. Hver skole har sendt inn 56 besvarelser, og fagjuryen har valgt ut tre finalister blant dem. Det er fritt temavalg for forskningsprosjektene og elevene veiledes av etablerte forskere. Arbeidet med prosjektet blir integrert i den vanlige undervisningen. De tre beste elevbidragene blir premiert med kr. 30.000, kr. 20.000 og kr. 10.000. I tillegg deles det også ut et lærerstipend på kr. 20.000 til en lærer som har utmerket seg som en positiv ressurs for sine elever i arbeidet med prosjektene. Prisene deles ut av kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner og Holbergprisvinner Paul Gilroy.

Årets tre finalister er (i alfabetisk rekkefølge):

• Kirkenes videregående skole, med prosjektet: "Åndeverdenen i den moderne verden". Gjennomført av: Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen.
• Kongsberg videregående skole, med prosjektet: "Han som talte Roma midt i mot". Gjennomført av: Andreas Bredrup Gjerde.
• Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". Gjennomført av: Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud.

På prisutdelingen, som finner sted i kantina på Bergen Katedralskole vil kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner annonsere første-, andre- og tredjepris. Han vil også dele ut årets lærerpris som går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

Prisutdelingen er åpen for alle, og ingen påmelding er nødvendig. Elever fra Bergen Katedralskole vil stå for et kulturelt innslag og det vil bli servert forfriskninger før og etter seremonien.

I tilegg til elevprisen, ønsker Holbergprisen i skolen å anerkjenne den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. Derfor deles det hvert år ut en lærerpris på kr. 20.000. Prisen deles ut på bakgrunn av rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

"Learning by doing"

I sin rapport trekker de to Blindernlærerne frem læringspotensialet de ser i Holbergprisen for skolen. "Et slikt prosjekt kan øke interessen for samfunnsfagene og vise potensialene som ligger i dem." Skriver de, og påpeker at arbeidet med oppgavene har latt elevene teste i praksis det de frem til dette punkt bare har jobbet teoretisk med. 

Særlig har Frydenlund og Bjørnstad hentet inspirasjon fra den amerikanske pedagogen og filosofen John Dewey og hans oppfordring om "learning by doing". De fremholder at elevene nettopp vil få et større læringsutbytte ved å forsøke å applisere sin teoretiske kunnskap på samfunnet rundt seg. Spesielt har de valgt å fokusere på kvalitative intervjuer, da de mener dette lar elevene komme tettere inn på samfunnet rundt seg enn de ville ved kvantitative metoder. 

Overordnede mål

Lærernes rapport vektlegger også på en solid måte hvordan arbeidet med Holbergprisen i skolen har bidratt til elevenes dybdelæring, fremmet deres kritiske tenkning, samt fremmet andre læreplanfestede mål, som demokrati og medborgerskap. 

Frydenlund og Bjørnstad legger imidlertid ikke skjul på at ikke alt gikk knirkefritt i løpet av de to månedene elvene deltok i prosjektet. Intervjuobjekter var vanskelige å fremskaffe, og elever slet med å tilpasse seg den lengre arbeidsperioden. Dette er erfaringer de to lærerne utførlig reflekterer over og tar med seg videre. 

Kan du fortelle om arbeidet ditt med seksualitet i skole og utdanning?

Noe av det mest spennende med kjønn og seksualitet i skole og utdanning er at alle skjønner at dette er viktig for elevene, men det er likevel veldig lite forskning på det. Det er også lite undervisning om det i skolen, og nesten fraværende i lærerutdanningen. Sammen med sosial klasse og etnisk tilhørighet, er kjønn og seksualitet samfunnsforhold som er dypt personlige for oss alle. I mitt arbeid har jeg synliggjort hvordan både usynliggjøringen av kjønns- og seksualitetsmangfold, og måten det noen ganger tematiseres på, bidrar til marginalisering av elever som opplever kjønn og seksualitet annerledes. Jeg har også vist hvordan gode, skeive liv noen ganger framstilles som noe som bare hvite folk i vesten kan få, på måter som gjør det vanskelig for rasialiserte elever å se for seg ei framtid som skeiv.

Hva innebærer arbeidet ditt som førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, og hva arbeider du med nå?

Jeg underviser på lærerutdanningen i pedagogikk, og forsker på de rammene som skolen skaper for folk som av ulike årsaker har lite samfunnsmakt. Akkurat nå jobber jeg med å prøve ut et undervisningsopplegg om urfolks landområder, kolonisering og migrasjon i samfunnsfag for videregående skole og voksenopplæringen.

Hvorfor er det viktig?

Det er lettere å kritisere skolen, enn å skape gode praksiser. Jeg ønsker å bidra til at skolen blir bedre på de områdene jeg jobber med. For å få til det må jeg gjøre arbeid som elever og lærere kan få direkte nytte av.

Hvilke utfordringer står man ovenfor innen feltet ditt, og hva bør man forske videre på i fremtiden?

Vi vet mye om hvordan skolen bidrar til å marginalisere elever som har ulike minortietstilhørigheter, eller kommer fra dårlige økonomiske kår. Vi er ikke like rike på kunnskapsbaserte forslag til hvordan utdanning kan organiseres annerledes, og fylles med annet innhold, for å gjøre noe med disse problemene. Vi må jobbe mer med å skape alternative muligheter for og gjennom utdanning.

Hvorfor vil du introdusere videregåendeelever for forskning?

Jeg vil introdusere elever til forskning fordi deres egne erfaringer gir dem verdifull kunnskap om samfunnet. Denne kunnskapen gir et grunnlag for å stille originale spørsmål om hvordan og hvorfor samfunnet er som det er. Spørsmålene de stiller seg gjennom forskningen kan bidra til å fremme både egen kunnskap og forskningssamfunnet.

Hva kommer du til å se etter i elevenes forskningsoppgaver?

Jeg ser etter nysgjerrighet, originalitet og erfaringsbasert kunnskap. Hvilke innsikter har du som gjør at du lurer på dette? Kan du sette det du har erfart om temaet så langt i dialog med forskning som eksisterer fra før?

Hvilke perspektiv kan være viktig for elevene å ta opp i forskningen sin i dag?

Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hvilke steder og personer kunnskapen vi bruker kommer fra, og hvordan det begrenser den. Hva kan se annerledes ut fra et annet ståsted?

Se "Q & A med Paul Gilroy" på våre engelske nettsider.

Se "Q & A with Finnur Dellsén på våre engelske nettsider.

Flere hundre norske og utenlandske gjester hadde i dag inntatt Universitetsaulaen i Bergen for å overvære H.K.H. Kronprins Haakons overrekkelse av Holbergprisen til professor Paul Gilroy. Prisen er verdt NOK 6.000.000, og den tildeles for fremragende forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.

«Jeg vil gjerne uttrykke min dype takknemlighet, både overfor Holbergkomitéen og overfor det norske folk, for denne enormt generøse og svært overraskende tildelingen,» sa prisvinneren.

Kamp mot rasisme og ulikhet

Paul Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London. Han mottar Holbergprisen 2019 for sin banebrytende forskning innen en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier. Både som kulturforsker og samfunnsdebattant er Gilroy kjent for å være uredd i sin motstand mot alle former for rasisme.

I sin takketale beskrev Gilroy hvordan han som skoleelev hadde opplevd en fremmedgjørende hverdagsrasisme. Dette var belastende, men Gilroy opplevde samtidig en følelse av frigjøring på grunn av sin lidenskap for bøker, som han leste sakte og grundig, slik at de formet hans fantasi og forestillingsevne. Med dagens informasjonsflyt er slike lesevaner dessverre ikke lette å utvikle, og dette påvirker unge menneskers evne til å lese bøker og følge komplekse argumenter, mente prisvinneren.

Gilroy viste også til hvorfor en helhetlig tilnærming til kunnskap er viktig. Å krysse disipliner er avgjørende, både for humanvitenskapene og samfunnsvitenskapene som verktøy for å løse problemer, og for universitetene som produktive læringsmiljøer. I tillegg understreket Gilroy hvordan multidisiplinære og kritiske studier er nødvendige i kampen mot rasisme, nasjonalisme og ulikhet. Han håpet også at dagens tildeling av Holbergprisen ville være motiverende for mange flere enn ham selv i dette arbeidet.

Viktig å tenke selvstendig

I Universitetsaulaen i dag delte også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ut Nils Klim-prisen. Denne prisen er verdt NOK 500.000 og deles ut årlig til en ung nordisk statsborger under 35 år for fremragende forskning innen samme fagfelt som dem Holbergprisen dekker.

Nils Klim-prisen går i år til den islandsk-svenske filosofen Finnur Dellsén, for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Institutt for filosofi, Islands universitet. Han har også en delstilling i Norge som førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet.

«Jeg er dypt beæret over å tre inn i rekken av fremragende unge nordiske forskere som har mottatt denne prisen», sa en svært takknemlig Nils Klim-prisvinner.

I sin tale pekte Dellsén på hvordan filosofi for ham handler om å tenke selvstendig. «Når vi nekter å uten videre akseptere andres påstander og heller tenker igjennom saksforhold selv, reduserer vi risikoen for at det samfunnet vi tilhører, kommer til enighet på bakgrunn av feilaktigheter og tvilsomme idéer», sa prisvinneren. «Vi skylder derfor oss selv å tenke selvstendig.»

Årets vinnere av Holbergprisen i skolen ble Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud ved Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo."

Forskningsprosjektet tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en lavere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, mener fagjuryen: Fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.

En imponert fagjury viste også til hvordan elevene har koblet ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn på en original og nyskapende måte: 

Forfatterne av denne oppgaven har tatt på seg en stor oppgave ved å bygge et datasett bestående av nærmere tre tusen gatenavn i Oslo og knytte gitte egenskaper som høy og lav status til disse navnene. Det er lagt ned et omfattende og ressurskrevende arbeid som krever et høyt metodisk refleksjonsnivå med tanke på utfordringer knyttet til kategorisering av variabler. Koblingen mellom ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn er original og nyskapende. 

Oppgaven tilfører ny kunnskap til feltet, og utviser en meget god oversikt over eksisterende forskning. Gatenavn knyttes til byens historie og forskjeller mellom øst og vest, og knytter bånd til nåtidens samfunn.

Juryen er imponert og har enstemmig konkludert med at dette arbeidet skal belønnes med førsteprisen i årets konkurranse!

– Fagjuryen

Annenpris og tredjepris til Finnmark og Buskerud

Andreas Yul Kim fra Kongsberg videregående skole fikk annenprisen for forskningsprosjektet: "Han som talte Roma midt imot". Prosjektet drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen.

Oppgaven tar for seg en viktig hendelse i norsk historie, og er sterkt forankret i faglitteraturen på feltet. Ulike sider ved konflikten mellom Kong Sverre og kirken diskuteres inngående, og bidrar til å kvalifisere den avsluttende diskusjonen om hvorfor kong Sverre ble sittende. Gjennomgangen av forskningslitteraturen er imponerende, og det samme er bruk og drøfting av primærkildene, som er på et svært høyt nivå. Oppgaven har en stram struktur, er meget velskrevet, og viser god formidlingsevne og høy grad av selvstendighet.

Denne oppgaven viser hvordan elevforskning kan gå inn i et etablert forskningsfelt med stort tilfang av tidligere forskning og primærkilder, og likevel klare å gjøre oppgaven til sin egen ved å nyttiggjøre seg av den eksisterende fagkunnskapen på feltet.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med andreprisen i årets konkurranse!

– Fagjuryen

Tredjeprisen gikk til Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen fra Kirkenes videregående skole for prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden". Her drøfter de hvordan den samiske noaidekunsten har opptrådt i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

Problemstillingen blir besvart på svært tydelige måter, og viser at spørsmålet er svært meningsfylt. Oppgaven gir et rikt innblikk i noaidekunsten slik den eksisterer i dag, og synliggjør kontinuitet og brudd med gammel samisk religiøs praksis. Elevene konkluderer med at tradisjonen i sin helhet ikke er bevart, men at elementer av den har overlevd og utviklet seg til hva man ser i dag.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

– Fagjuryen

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Vinnerne av 1., 2. og 3. premie mottar henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Etter at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde kunngjort vinnerne, mottok finalistene sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy. Seremonien fant sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.

Bredt spekter av temaer

Holbergprisen i skolen er en nasjonal årlig konkurranse for elever i den videregående skole, innenfor fagområdene samfunnsfag, humaniora, jus og teologi. Hvert år velges 20 skoler ut til å delta, og rundt 500 elever jobber med sine prosjekter før hver skole sender inn tre av disse. Fagjuryen velger så de tre beste.

Også i år har prisen skapt et stort engasjement blant lærere og elever. Fagjuryen har lest 55 bidrag som de 20 ulike skolene har valgt ut for innsendelse. Elevene har forsket på svært ulike temaer, om alt fra seksuell trakassering i russetiden, til sjøsamisk kultur og identitet, rasisme og endringer i byggebransjen.

Juryen har også merket seg hvordan flere av oppgavene i år handler om temaer som er svært aktuelle for elevenes egen aldersgruppe. Samtidig har årets prosjekter gjenspeilet både at elevene deltar i den bredere samfunnsdebatten, og at de har et utforskende og kritisk blikk på historien.

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

I sin vurdering viser juryen til hvordan rapporten har et gjennomgående fokus på dybdelæring, kritisk tenking og de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. "Rapporten viser også en nyansert refleksjon over egen lærerrolle, og den krevende situasjonen deltagelse i Holbergprisen i skolen skaper, gjennom at læreren i større grad blir en veileder heller enn en underviser," sier juryen.

Fagjuryens sammensetning

Fagjuryen har i 2019 bestått av:

• Mette Andersson, professor i sosiologi ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, (juryleder)

• Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

• Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø

• Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE, førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Les hele talen på Holbergprisens engelske nettsider.

Talen gjengis i sin helehet på Holbergprisens engelske nettsider.

Talen er gjengitt på Holbergprisens engelske nettsider.

Forskningsprosjektet tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en lavere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, mener fagjuryen: Fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.

En imponert fagjury viste også til hvordan elevene har koblet ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn på en original og nyskapende måte: 

Forfatterne av denne oppgaven har tatt på seg en stor oppgave ved å bygge et datasett bestående av nærmere tre tusen gatenavn i Oslo og knytte gitte egenskaper som høy og lav status til disse navnene. Det er lagt ned et omfattende og ressurskrevende arbeid som krever et høyt metodisk refleksjonsnivå med tanke på utfordringer knyttet til kategorisering av variabler. Koblingen mellom ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn er original og nyskapende. 

Oppgaven tilfører ny kunnskap til feltet, og utviser en meget god oversikt over eksisterende forskning. Gatenavn knyttes til byens historie og forskjeller mellom øst og vest, og knytter bånd til nåtidens samfunn.

Juryen er imponert og har enstemmig konkludert med at dette arbeidet skal belønnes med førsteprisen i årets konkurranse!

Annenpris og tredjepris til Finnmark og Buskerud

Andreas Yul Kim fra Kongsberg videregående skole fikk annenprisen for forskningsprosjektet: "Han som talte Roma midt imot". Prosjektet drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen.

Oppgaven tar for seg en viktig hendelse i norsk historie, og er sterkt forankret i faglitteraturen på feltet. Ulike sider ved konflikten mellom Kong Sverre og kirken diskuteres inngående, og bidrar til å kvalifisere den avsluttende diskusjonen om hvorfor kong Sverre ble sittende. Gjennomgangen av forskningslitteraturen er imponerende, og det samme er bruk og drøfting av primærkildene, som er på et svært høyt nivå. Oppgaven har en stram struktur, er meget velskrevet, og viser god formidlingsevne og høy grad av selvstendighet.

Denne oppgaven viser hvordan elevforskning kan gå inn i et etablert forskningsfelt med stort tilfang av tidligere forskning og primærkilder, og likevel klare å gjøre oppgaven til sin egen ved å nyttiggjøre seg av den eksisterende fagkunnskapen på feltet.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med andreprisen i årets konkurranse!

Tredjeprisen gikk til Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen fra Kirkenes videregående skole for prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden". Her drøfter de hvordan den samiske noaidekunsten har opptrådt i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

Problemstillingen blir besvart på svært tydelige måter, og viser at spørsmålet er svært meningsfylt. Oppgaven gir et rikt innblikk i noaidekunsten slik den eksisterer i dag, og synliggjør kontinuitet og brudd med gammel samisk religiøs praksis. Elevene konkluderer med at tradisjonen i sin helhet ikke er bevart, men at elementer av den har overlevd og utviklet seg til hva man ser i dag.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Vinnerne av 1., 2. og 3. premie mottar henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Etter at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde kunngjort vinnerne, mottok finalistene sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy. Seremonien fant sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

I sin vurdering viser juryen til hvordan rapporten har et gjennomgående fokus på dybdelæring, kritisk tenking og de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. "Rapporten viser også en nyansert refleksjon over egen lærerrolle, og den krevende situasjonen deltagelse i Holbergprisen i skolen skaper, gjennom at læreren i større grad blir en veileder heller enn en underviser," sier juryen.

Fagjuryens sammensetning

Fagjuryen har i 2019 bestått av:

• Mette Andersson, professor i sosiologi ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, (juryleder)

• Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

• Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø

• Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE, førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Les talen på Holbergprisens engelske nettsider.

Sir David Cannadine er Dodge Professor of History ved Princeton University og president ved Det britiske akademi.

Foruten arbeidet med selve Holbergprisen, som deles ut for fremragende forskning innen humaniora, juss, samfunnsvitenskap og teologi internasjonalt, administrerer sekretariatet i Bergen også arbeidet med Nils Klim-prisen for yngre nordiske forskere, og den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen for videregåendetrinnet. Holbergsekretariatet har kontor i Stein Rokkans hus, ved Universitetet i Bergen og består fra før av seks faste ansatte. 

Oppgavene til studentmedarbeideren innebærer blant annet å skape innhold til nettsidene og sosiale medier, jobbe med databaser og lister, samt å delta aktivt i den praktiske gjennomføringen av arrangementer. 

Du vil jobbe ca. 8 timer i uken, på dagtid. I perioder rundt arrangementsavvikling kan det være hektisk og noe mer arbeid, men samtidig kan arbeidstid tilpasses eksamensperioder og lignende. Du vil samarbeide tett med resten av sekretariatet, og det er viktig at du er fleksibel og kan jobbe selvstendig.

Vi er på jakt etter deg som: 

• • Liker å utforme tekster, både til nettsider og andre digitale plattformer. 
• • Leser og skriver godt engelsk og norsk. 
• • Kommer med nye ideer og er interessert i profesjonelt arbeid med kommunikasjon og forskningsformidling. 
• • Har erfaring med bruk av Excel til listearbeid og databaser. 
• • Erfaring med arrangementsplanlegging og –avvikling. 
• • Har en faglig nysgjerrighet til fagfeltene som Holbergprisen dekker.  

Vi kan tilby: 

• • Stor grad av fleksibilitet. Jobben lar seg lett kombinere med studier. 
• • Hyggelig arbeidsplass med trivelige kollegaer. 
• • Erfaring fra en dynamisk og faglig interessant organisasjon. 

Tiltredelse snarest mulig. Forventet oppstart innen utgangen av september. Jobben er timelønnet etter ltr. 33.

Kontaktinformasjon 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Hjørdis Maria Longva på telefon 41664772 eller på epost: hjordis.longva@holbergprisen.no 

Søknadsfrist 

Interesserte bes om å sende søknadsbrev og CV innen 1. september via vårt nettbaserte søknadsskjema: 

Send søknad

Prisvinnersamtalen finner sted i Universitetsaulaen onsdag 4. september 2019 kl. 15-17 og strømmes her:

Baronesse Onora O'Neill av Bengarve er professor eremita i filosofi ved Newnham College, University of Cambridge, tidligere president for British Academy og partiuavhengig representant i det britiske Overhuset. O’Neill er først og fremst kjent for sin forskning på politisk filosofi og etikk, med særlig vekt på arbeidet til Immanuel Kant. I senere tid har hun i tillegg forsket på spørsmål knyttet til bioetikk, internasjonal rett, tillit, universitetenes fremtid og kommunikasjonsetikk. Onora O'Neill vant Holbergprisen i 2017.

Professor Ewine van Dishoeck er en Nederlandsk astrokjemiker og Kavliprisvinner i astrofysikk 2018. Dishoeck er en ledende og samlende forsker innen sitt fagfelt og har blant annet bidratt til å illustrere livssyklusen mellom interstellare skyer og dannelsen av stjerner og planeter.

Professor S.R. Srinivasa Varadhan er en indisk matematiker, som særlig er kjent for sine banebrytende bidrag til sannsynlighetsteori og for å ha skapt en enhetlig teori for store avvik. Varadhan vant Abelprisen i 2007.

Moderator for arrangementet er den bristiske forskningsjournalisten og kringkasteren Vivienne Parry.

Justice without Ethics: A Twentieth Century Innovation?

Les talen i sin helehet på våre engelske nettsider.

En prisvinner fra hver av de tre norske vitenskapsprisene -- Holbergprisen, Abelprisen og Kavliprisen -- har blitt invitert til Universitetet i Bergen for å diskutere utfordringer som vårt samfunn står ovenfor, og hva vi bør forske på innen prisenes fagområder for å møte disse utfordringene. I samtalen møter filosof Onora O'Neill astrokjemiker Ewine van Dishoeck og matematiker S.R. Srinivasa Varadhan. Journalist Vivienne Parry vil moderere samtalen. Prisvinnersamtalen finner sted i Universitetsaulaen i Bergen onsdag 4. september 2019 kl. 15-17 og strømmes direkte her.

Søknadsfristen er 1. oktober. 

Søknadsskjema: Holbergprisen i skolen 2020 

Det er Holbergprisen i skolen sin fagjury som avgjer kva skular og klassar som vert med i konkurransen. Det er ei rad kriterium som stillast til ein søknad, men det er ikkje naudsynt at søknaden er særleg lang eller komplisert. Kort oppsummert treng vi frå deg som lærar: 

• Litt om motivasjon for deltaking.  
• Ein realistisk og god plan for gjennomføring.  
• Nøkkeltal som talet på involverte lærarar, tal på elevar i klassen/ klassane, og timetal i faga til disposisjon. 

Særleg kan kanskje punkta om motivasjon og praktisk gjennomføring synest vanskeleg å skrive om. Her kan du lese litt om kva søkarskulane i fjor trakk fram med tanke på motivasjon og gjennomføring i deira søknadar. For deg som lærar kan deltaking i Holbergprisen i skolen vere ein ypparleg måte å oppnå måla i fagfornyinga på, særleg med tanke på djupnelæring. Fleire av søknadane trekk fram nettopp dette.  

Motivasjon 

Fleire av fjorårets søkarar trakk fram moglegheita til å delta i eit stort prosjekt i fellesskap i klassen. I skuleprosjektet ser vi at elevane ofte vert ekstra motiverte av å delta i ein nasjonal forskingskonkurranse. Oftast gjennomførast prosjektet i mindre grupper eller som individuelle oppgåver i klassene, som gir ein konkurranse også innad i klassen som synest å motivere elevane ekstra.   

Deltaking i konkurransen vart også framheva av mange av fjorårets søkarar som eit høve til å vise elevane at det er mogleg å gjere karriere i – og forske på – humanistiske og samfunnsvitskaplege fag. Dette er særleg viktig i ei tid der realfaga og “prestisjeutdanningar” ofte får mest merksemd. Deltakinga skaper auka engasjement og kunnskap om desse faga hjå elevane.  

Kontakt med forskarar og høgare lærestader i nærleiken trekkast fram som ein viktig faktor for å kunne auke elevane sin motivasjon og innsats. Deltaking gir elevane ein smak av forskarkvardagen, og kan motivere dei for – og gjere dei kjende med – akademia.  

Framfor alt trekkast den annleis arbeidsmåten Holbergprisen i skolen inviterer til fram som positivt og spennande. Prosjektet inviterer elevane til å lage ei problemstilling dei sjølve er interesserte i, og følgje dette opp med planlegging og utføring. Læraren si rolle blir dermed meir å vere ein rettleiar enn ein lærar, noko som er trekt fram som god motivasjon for både lærarar og elevar.  

Gjennomføring 

God planlegging er avgjerande for å få godt utbytte av prosjektet. Her er læraren si rolle viktig, og det er fleire ting som kan vere positivt og viktig å ha tenkt igjennom allereie ved innsendinga av søknaden.  

Mange lærarar syner til timetalet tilgjengeleg innanfor faga det søkast i, og korleis desse er tenkt organisert. I mange tilfelle vel lærarane å dedikere timar innan vanleg timeplan til prosjektet, medan andre organiserer dedikerte fagdagar. Arbeidet kan leggast opp på ulike måtar. Til dømes vel enkelte skular å gjere dette i form av interne seminar der gruppene presenterer prosjekta for kvarandre og gir tilbakemeldingar. Det gir elevane god trening i å evaluere eige og andre sine prosjekt, og fellesskap finne fram til gode måtar å løyse problem på, samt øve seg på å gi og ta imot konstruktiv kritikk.  

Ofte arbeidast det tverrfagleg slik at eit større timetal vert tilgjengeleg, til dømes ved å kombinere samfunnsfag/historie med norsk. Å vise ønskje om å jobbe tverrfagleg og ha ein plan for dette, vurderast som positivt av Holbergprisen i skolen. Ofte ser vi at det tenkast for smalt med tanke på kva som kan vere relevante fag. Til dømes søkast det lite med norskfaget, som er høgst relevant for problemstillingane som kan belysast innanfor skuleprosjektet. Norsklærarane ved skulen kan uansett også nyttast som ein viktig ressurs i arbeidet med Holbergprisen i skolen, særleg når det kjem til skrivinga av elevrapporten. Elevane er oftast ukjende med å skrive ei oppgåve av eit so stort omfang, og har behov for rettleiing her.  

Skulebibliotekaren får også ofte ei viktig rolle å spele i prosjektet. Bibliotekaren kan ofte hjelpe både lærarar og elevar med å hente fram kjelder, assistere elevane i å skaffe seg oversikt over relevante forskningsfelt, hjelp til å finne fram i arkiv, osv. Det er positivt for søknaden om det leggast vekt på å gi arbeidet ei solid forankring i lærargruppa. Ofte er det mykje kunnskap og kompetanse allereie til stades på skulen. Kanskje nokon har arbeidd innan forsking, kanskje nokon er framifrå på skriving eller planlegging, eller er særs gode på å motivere elevane til innsats. Vi ser ofte at nokon av dei mest vellukka prosjekta er dei som klarar å skape entusiasme både i lærargruppa og hjå elevane, samt at ressursane på skulen og i nærleiken utnyttast på ein god måte.  

Ved deltaking vil skulen få tilknytt ein forskarkontakt, til dømes ein stipendiat frå ein høgare lærestad i nærleiken av skulen. Ofte er det positivt å også nytte andre liknande ressursar. Kanskje har du som lærar allereie kontaktar i det høgare utdanningssystemet? Og kanskje er det gode museum i nærleiken som kan hjelpe til med å belyse problemstillingane elevane finn fram til.  

Ta kontakt og send oss gjerne ein søknad 

Hugs at søknaden berre er starten på prosjektet, og at kartet de teiknar opp med søknaden ikkje naudsynleg stemmer med terrenget seinare. Dersom du syns det er vanskeleg å kome med gode moment til søknaden, eller du er i tvil om dine tankar kring eit prosjekt passer inn i Holbergprisen i skolen, ta gjerne kontakt! Vi i skuleprosjektet svarer meir enn gjerne på spørsmål, og håpar på å få ein søknad frå nettopp din skule.  

Førebu elevane på vidare studiar

Den nasjonale forskingskonkurransen Holbergprisen i skolen gir elevane dine høve til å prøve seg på eit lite forskingsprosjekt dei sjølve utarbeider, med støtte frå Holbergprisen i skolen og etablerte forskarar. Overgangen frå vidaregåande skule til universitet og høgskule er krevjande for mange elevar, og deltaking i eit prosjekt som dette kan gjere overgangen lettare. Deltaking øver elevane i å reflektere over eiga forståing og eigen læringsprosess, og lærer dei om korleis kunnskap blir til. På denne måten blir det plass til djupnelæring i den vanlege skulekvardagen. 

Konkurransen startar med læraren

På bakgrunn av søknadane som kjem inn, vert det valt ut inntil 20 deltakarskular kvart år. Det er lærarane som sender inn søknaden på klassen sine vegne. Somme lærarar diskuterer søknaden med elevane i forkant, medan andre tek opp deltakinga med elevane etter at skulen har fått tilbod om å få med. Lærarane vel ofte å samarbeide på tvers av fleire klassar, slik at klassar i til dømes rettslære og historie arbeider saman gjennom året. 

Holbergprisen i skolen gjennom året

Dersom skulen vert valt ut som deltakar, kan inntil tre lærarar/ bibliotekarar eller andre involverte i prosjektet melde seg på lærarseminar i Bergen den 7. og 8. november. Årets lærarseminar har fått tittelen "Vitskap, etikk og samfunn", og vil ha eit program med fokus på etiske spørsmål som er relevante for deltakarane i Holbergprisen i skolen, mellom anna med tanke på klimaspørsmål og utviklinga av det fleirkulturelle samfunnet. Også generelle sider ved forskingsprosessen som struktur og metodiske problemstillingar vert diskutert. 

Etter lærarseminaret vil skulen få besøk av Holbergprisen i skolen sitt sekretariat etter avtale. Her vil vi halde ei introduksjonsførelesing som set i gang prosjektet og forklarar elevane kva dei no er med på. Ved besøket vil det bli høve til å spørje om tema, om korleis prosjektet vert organisert, osv. 

Etter besøket frå sekretariatet, vil skulen få besøk av ein forskarkontakt. Dette er ein fagperson frå ein høgare lærestad i nærleiken av skulen. Forskarkontakten følgjer opp elevar og lærarar med tre besøk gjennom deltakingsperioden. Forskarkontakten kan mellom anna hjelpe med alle spørsmåla som melder seg i byrjinga av arbeidet: Korleis kan vi finne svar på det vi lurer på? Kva er eigentleg eit godt forskingsspørsmål? Kva er - og korleis gjer vi - etiske vurderingar om til dømes innsamling av data? Korleis veljer vi forskningsmetodar som høver til prosjektet, og korleis går vi fram for å analysere funna vi gjer på ein god måte? 

Ein annleis skulekvardag

Samarbeidet med forskarkontakten og det at elevane arbeider med eigne prosjekt, gir grunnlag for ei anna oppleving av læring enn det elevane får i den vanlege skulekvardagen. Elevane kan enten arbeide i grupper eller individuelt. I denne prosessen bør læraren sjå på både elevane sine føresetnader for samarbeid, deira eigne ønskjer og kva som let seg gjennomføre ut frå elevane sin situasjon og motivasjon. Det kan til dømes vere lurt at elevane vel grupper ut frå kva dei ønskjer å skrive om, heller enn ut frå kven dei kjenner best i klassen. 

Kvifor delta?

Deltaking i Holbergprisen i skolen gir elevane høve til å jobbe med fag på ein annleis måte. Dette er veldig motiverande for mange, og gir dei moglegheit til å ta ansvar for eiga læring. Deltaking kan gi umotiverte elevar ein ny giv ved at det vert eit fint avbrekk frå den vanlege skulekvardagen, samt motivere fagleg sterke elevar med nye utfordringar. Framfor alt legg deltaking i Holbergprisen i skolen til rette for djupnelæring jamfør fagfornyinga, og førebur elevane for vidare studium på høgskule- og universitetsnivå. 

Lær meir

På nettsidene våre kan du sjå nærare på kriteria for ein søknad og søknadsskjemaet, samt sjå alle tidlegare finalistprosjekt tilbake til 2006. Du kan også sjå på litt av kva forårets lærarar inkluderte i sine søknadar. Dersom du har spørsmål til oss, kan du ta kontakt direkte med Holbergprisen i skolen sitt sekretariat ved å skrive til his@holbergprisen.no. 

Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud vann Holbergprisen i skolen 2019 med forskingsprosjektet “Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo”.  

Prosjektet undersøkjer om gatenamn på vestkanten uttrykkjer høgare status enn gatenamna på austkanten i Oslo, og om det er mogleg å finne eit mønster i namngivning i Oslo si rundt 1000-årige historie. Det imponerande forskingsarbeidet baserer seg på gjennomgang av 2807 gatenamn i Oslo der Felicia og Silje har funne eit klart mønster i Oslo sine gatenamn: Gatenamna på vestkanten har høgare status enn dei på austkanten.  

26. september besøkjer dei UiB og LLE og fortel om forskingsprosessen sin. Dei møter fagmiljøet frå LLE til samtale om prosess og tematikk, og kva historisk forsking på gatenamn kan seie om sosiale forskjellar då namna vart til.  

Deltakarar:  

• Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud frå Oslo by steinerskole og vinnarar av Holbergprisen i skolen 2019. 
• Oddrun Samdal, viserektor for utdanning, ved UiB
• Ivar Utne, førsteamanuensis, nordisk språkvitenskap / namnegransking, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) 
• Ole-Jørgen Johannessen, førsteamanuensis emeritus i nordisk språk, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) 
• Arne Solli, førsteamanuensis i historie, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR).
• Krister Vasshus, stipendiat i stadnamngransking, nordisk språk, Språksamlingane (under Universitetsbiblioteket ved UiB) og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) 
• Ordstyrar: Ivar Utne,  førsteamanuensis i nordisk språkvitskap og namnegransking ved LLE.

Program

16:15     Velkomen v/ ordstyrar Ivar Utne, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap og namnegransking ved LLE.
16:20     Innlegg ved skuleprisvinnarane Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud
16:35     Panelinnlegg 1: Ole-Jørgen Johannessen. Gatenamn i Bergen fram til 1970
16:45:    Moderert samtale. Parallellar mellom Bergen og Oslo, blant anna i eit sosialt perspektiv.

17:00:    PAUSE  

17:05    Panelinnlegg 2: Arne Solli. Prosjektet Ung i 1865. Solli vil fokusere på korleis elevar kan arbeide med historisk bymateriale.
17:15    Panelinnlegg 3: Krister Vasshus. Sosiale forskjellar mellom gardsnamn.
17:25    Moderert samtale/diskusjon: Korleis kan stadnamn nyttast I forsking for å belyse sosiale forskjellar? Ser vi parallellar I dagens samfunn?  
17:40    Oppsummering/avslutting v/ moderator 

Selv om Europas autoritære sosialistiske stater forsvant for rundt 30 år siden, er både sosialisme og kommunisme fullt levende som idéer og begreper i den politiske diskursen i Vesten.

I denne delen av verden har man i løpet av et drøyt tiår opplevd både en kapitalisme-krise, politisk polarisering og uro, en gjenoppdagelse av marxisme i visse kretser og en amerikansk venstreside som tar til orde for «demokratisk sosialisme».

Nøyaktig hva disse idéene innebærer for deres tilhengere og deres motstandere, er imidlertid uklart, også idet USA er iferd med å ta fatt på et av de mest dramatiske valgår noen sinne. De nordiske land, på sin side, er ofte kalt «sosialdemokratier» og preges av ekspansive velferdsstater, men skal man anse at Norden i dag representerer noen form for «sosialisme», vil det kreve at både begreper og fantasi strekkes langt.

I en tid der markedsmekanismer langt på vei har blitt de bærende prinsipper for både økonomi, offentlige tjenester, utenrikspolitikk og utdannelse, er «kommunisme» å anse som et skjellsord blant det meste av det politiske etablissement i Vesten.

Så hvorfor kaller Žižek seg fortsatt kommunist?

Om arrangementet

Til Holbergdebatten 2019 kommer to av vår tids store tenkere: Slavoj Žižek og Tyler Cowen. Žižek vil holde sitt hovedinnlegg, “Why I Am Still A Communist”, før han intervjues av Cowen. Under Q & A-delen etterpå, vil vi oppfordre alle til å bidra med spørsmål og kommentarer, enten fra salen, eller via Twitter. Twitter-brukere kan bruke hashtag #qholberg for spørsmål, og disse kan sendes inn under arrangementet eller når som helst i forkant.

For mer informasjon, se våre engelske nettsider.

Oppvarmingsarrangement

Som en oppvarming til Holbergdebatten viser Studentersamfunnet og Holbergprisen "The Pervert's Guide to Ideology" på Det Akademiske Kvarter den 5. desember. Det vil bli en innledning av Gisle Selnes, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Mer informasjon om dette arrangementet følger.

Arrangementet direktestrømmes her:

Hans Jacob Ohldieck er fagkoordinator for Holbergprisen i skolen, og arrangerer det årlige lærerseminaret. Seminaret består av to dager med faglig påfyll, diskusjoner og forberedelse til å lede elever gjennom Holbergprisen i skolen-prosjektet. Vi har bedt Hans Jacob om å gi oss et innblikk i hva man kan forvente seg av årets lærerseminar. 

Hvorfor har du valgt å la forskningsetikk være sentralt i årets program? Hva gjør dette teamet relevant?

Mange elever ønsker å undersøke sensitive temaer, for eksempel knyttet til rus, psykisk sykdom og liknende, og da er det viktig for lærere og elever å ha et bevisst forhold til hvilke utfordringer som er forbundet med denne typen undersøkelser. I tillegg er et av målene med Holbergprisen i skolen å introdusere elevene for akademiske problemstillinger, og da er et bevisst forhold til kildebruk relevant.

Hvorfor har du plukket ut akkurat Marie von der Lippe (UiB), Vidar Enebakk (NESH) og Eirik Vassenden (UiB) til å snakke på årets seminar?

Først og fremst er alle tre svært gode formidlere. I tillegg har jeg forsøkt å skape en god balanse mellom etiske og metodiske problemstillinger. Elvene jobber gjerne med kvalitative og kvantitative undersøkelser, og Marie von der Lippe har bred og nyttig erfaring innen dette fagfeltet. Jeg har tidligere erfart at mange av deltakerne på lærerseminaret underviser i norsk, selv om de gjerne deltar i prosjektet som samfunnsfaglærere. Gjennom sin brede orientering innenfor nordisk litteratur, er Eirik Vassenden svært godt egnet til å stimulere til forskningsprosjekter på det litterære området. Når det gjelder Vidar Enebakk, er han en av landets fremste eksperter på forskningsetikk, som jo er et sentralt tema på dette seminaret. I tillegg til forskningsetikk, vil etikk mer overordet danne en rød tråd gjennom hele seminaret, og i denne sammenhengen har både Enebakk, von der Lippe og Vassenden interessante observasjoner.

Hva kan lærere som deltar på lærerseminariet forvente å sitte igjen med?

Jeg har to hovedmål i denne sammenhengen: 1) at de skal føle seg forberedt til å sette i gang med prosjektene, ved å få konkrete tips og innspill – både fra dem som holder innlegg, fra oss i Holbergprisen i skolen og fra hverandre – til hvordan prosjektene kan gjennomføres på best mulig måte; 2) at de skal bli ekstra motivert til å sette i gang med arbeidet, både gjennom faglig påfyll fra dem som holder innlegg, og gjennom faglige diskusjoner gjennom hele seminaret. Generelt føler mange lærere at de i skolehverdagen mangler tid og rom for faglige refleksjoner, og et slikt rom skaper vi på lærerseminaret. I denne sammenhengen er jeg også glad for at fjorårets vinnere av lærerprisen, Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad, har takket ja til å holde innlegg på seminaret. De har verdifulle erfaringer å komme med.

Hvordan jobber du for å gjøre programmet engasjerende for deltakerne?

Gjennom å gjøre programmet variert, samtidig som det har en tydelig rød tråd, knyttet til etikk og metode. Gode foredragsholdere er essensielt, men det er også viktig å stimulere til dialog, først og fremst gjennom gruppearbeid. I tillegg lager vi en hyggelig ramme rundt arrangementet, med god mat og drikke i landets vakreste by.

Du kan lese mer om lærerseminaret her. Fullstendig program for lærerseminaret 2019 finnes her.