Holbergprisen er ein internasjonal forskingspris for framifrå vitskapleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi. Prisen vert delt ut årleg og er den største av sitt slag i verda. Holbergprisen i skolen er ein nasjonal forskingskonkurranse for elevar i den vidaregåande skulen innan fagområda samfunnsfag, humaniora, juss og teologi. Kvart år deltek 12 skular og over 400 elevar frå heile landet i konkurransen. Nils Klim-prisen for er og ein del av porteføljen til Holbergprisen. Sekretariatet vert administrert av Universitetet i Bergen på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennom Holbergstyret.

Ved Holbergsekretariatet er det ledig ei fast stilling som seniorkonsulent frå 1. desember 2016 med hovudansvaret for Holbergprisen i skolen.

Arbeidsoppgåver:

• Halde kontakt med elevar og, i hovudsak, lærarane som deltek i prosjektet, og drive informasjonsarbeid overfor landets vidaregåande skular.
• Ansvar for gjennomføring av fagseminaret for lærerane som deltek i Holbergprisen i skolen.
• Planlegging og gjennomføring av arrangement knytt til både prosjektet og annan aktivitet knytt til verksemda ved kontoret.
• Oppfølging av sosiale medium og nettsider, samt ansvar for innhald til trykksaker og annonser knytt til Holbergprisen i skolen.

Kvalifikasjonar og eigenskapar:

• Søkjarar må ha utdanning på mastergradsnivå. Lang, relevant praksis kombinert med relevant etter- og vidareutdanning kan i særskilte høve kompensere for manglande formell utdanning.
• Svært god munnleg og skriftleg formuleringsevne både på norsk og engelsk.
• Pedagogisk erfaring er eit krav. Erfaring frå koordinering og planlegging av arrangement, samt arbeid med forskingsorganisering er ei føremon.
• Evne til å ta initiativ, være fleksibel, vand med å handtere mange oppgåver samtidig, kunne arbeide raskt, nøyaktig og sjølvstendig og være ein god lagspelar i en liten organisasjon.
• Personlege eigenskapar som er naudsynte for stillinga vil bli vektlagt.

Vi kan tilby:

• Eit godt og fagleg utfordrande arbeidsmiljø
• Løn som seniorkonsulent (kode 1363) i lønssteg 52- 57 (for tida kr. 446.900 – 489.300) i det statlege lønsregulativet
• Medlemsskap i Statens pensjonskasse
• Stilling i ei inkluderande arbeidslivsverksemd (IA-verksemd)
• Gode velferdsordningar

Generell informasjon:

Utfyllande opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg til:

Prosjektleder, Solveig Stornes, Holbergsekretariatet, 55 58 69 92, eller Faglig leder Ellen Mortensen, Holbergsekretariatet, 55 58 23 20

Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er eit personalpolitisk mål å få ei balansert alders- og kjønnssamansetning.  Personar med innvandrarbakgrunn og personar med nedsett funksjonsevne blir oppmoda om å søkje stillinga.

Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette.

Nærare om tilsettingsprosessen her.

Søknadsfrist: 06.09.2016

Søknaden skal merkast: 16/8588

Prosjektleiar (vikariat) ved Holbergsekretariatet

Holbergprisen er ein internasjonal forskingspris for framifrå vitskapleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi. Prisen vert delt ut årleg og er den største av sitt slag i verda. Nils Klim-prisen for yngre, nordiske forskarar og forskingskonkurransen Holbergprisen i skolen er og ein del av porteføljen til Holbergprisen. Sekretariatet vert administrert av Universitetet i Bergen på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennom Holbergstyret.

Ved Holbergsekretariatet er det ledig stilling som prosjektleiar. Stillinga er eit vikariat frå 1. november 2016 til 1.november 2017, med mogleg høve til forlenging. Prosjektleiar rapporterer til Holbergprisens faglege leiar.

Arbeidsoppgåver:

• Dagleg administrativ leiing av Holbergprisen sitt arbeid, m.a. informasjonsarbeid, personaloppfølging, kontraktar, interne rutinar

• Førebu og sette i verk vedtak fatta i Holbergstyret

• Kontakt med nominatorar, samarbeidspartnarar og ulike institusjonar

• Strategiutvikling, budsjett- og rekneskapsarbeid

• Planlegging og gjennomføring av større arrangement, nasjonalt og internasjonalt

• Stillinga inneber ein del reising nasjonalt og internasjonalt

Kvalifikasjonar og eigenskapar:

• Høgare utdanning på minst masternivå innan samfunnsvitskap, humaniora, juss eller teologi. Lang, relevant praksis kombinert med relevant etter- og vidareutdanning kan i særskilte høve kompensere for manglande formell utdanning

• Relevant administrativ praksis, inkludert erfaring frå internasjonalt informasjonsarbeid

• God munnleg og skriftleg formuleringsevne både på norsk og engelsk

• Erfaring frå planlegging og gjennomføring av arrangement

• Kjennskap til internasjonal forsking og forskingsorganisering er ønskeleg

• Evne til å ta initiativ, være fleksibel, vand med å handtere mange oppgåver samtidig, kunne arbeide raskt, nøyaktig og sjølvstendig og være ein god lagspelar i en liten organisasjon

• Personlege eigenskapar som er naudsynte for stillinga vil bli vektlagt

Vi kan tilby:

• Eit godt og fagleg utfordrande arbeidsmiljø

• Stilling som prosjektleiar (kode 1113) i lønssteg 55- 58 (for tida kr. 470.000 – 498.000) i det statlege lønsregulativet.

• Medlemskap i Statens pensjonskasse

• Stilling i ei inkluderande arbeidslivsverksemd (IA-verksemd)

• Gode velferdsordningar

Generell informasjon:

Utfyllande opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg til fagleg leiar Ellen Mortensen, Holbergsekretariatet, tlf 55 58 23 20, epost: ellen.mortensen@uib.no eller assisterande universitetsdirektør Tore Tungodden, tlf 975 57 140, epost: tore.tungodden@uib.no.

Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er eit personalpolitisk mål å få ei balansert alders- og kjønnssamansetning.  Personar med innvandrarbakgrunn og personar med nedsett funksjonsevne blir oppmoda om å søkje stillinga.

Opplysingar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette.

Søknadsfrist: 06.09.2016

Søknaden merkast: 16/8585

Fredag 11. mars kl. 09:00 kunngjør vi hvem som mottar Holbergprisen og Nils Klim-prisen i 2016. Vel møtt til markering på Bibliotek for Humaniora ved Universitetet i Bergen.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ønsker velkommen og styreleder i Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjør årets prisvinnere. Under markeringen vil vi få høre uttalelser fra fagkomiteene.

Det blir et kulturelt innsalg ved Mannskoret Arme Riddere og vi serverer gratis frokost og kaffe i bibliotekets foajé til de 50 første som møter.

Vel møtt til kunngjøring!

"Fagjuryen setter pris på stor faglig og geografisk spredning. Det er også en fin blanding av skoler som har deltatt før, og nykommere.»  sier leder for fagjuryen, Øystein Sæbø.

Det første som skjer fremover, er at årets fagseminar for lærerne går av stabelen 9. og 10. november. Temaet for seminaret er «Forskning i human- og samfunnsvitenskapene: om akademisk skriving, forskningsetikk og vitenskapelig analyse».

I desember og januar vil Holbergprisens sekretariat besøke alle skolene for å høre elevenes tanker rundt forskningstema, og dette gleder vi oss stort til. Litt lenger ut i prosessen vil skolene få besøk og veiledning fra forskere tilknyttet universiteter eller høyskoler i skolenes nærområde. Forskerkontakten vil blant annet gi elevene en innføring i forskningsmetode og drøfte hvordan de kan arbeide seg frem fra et stort og vidt temaområde til en presis problemstilling.

Juryleder Øystein Sæbø (UiA) er godt fornøyd med oppslutningen om årets konkurranse. “Nok en gang opplever vi den positive utfordringen det er, at flere skoler som ønsker å delta i Holbergprisen i skolen enn det er rom for.»

De tolv deltagerskolene blir valgt ut fra kriterier som tar blant annet tar hensyn til geografisk spredning, befolkningstetthet og en sammensetning av nye skoler og gjengangere. Nytt av året er at skolene leverte søknader som beskrev deres motivasjon for å delta. Utvelgelsen er faglig forankret hos fagjuryen.

«Vi i fagjuryen ønsker skolene og elevene lykke til og ser fram til en av vårens flotteste arbeidsoppgaver når oppgavene skal leses og vurderes.”

Følgende 12 skoler deltar i 2016/2017:

• Vadsø videregående (Finnmark)
• Alta videregående fra (Finnmark)
• Trondheim Katedralskole (Sør-Trøndelag)
• Dahlske videregående  (Aust-Agder)
• Eilert Sundt videregående (Vest-Agder)
• Lundeneset videregående  (Rogaland)
• Bømlo videregående (Hordaland)
• Årstad videregående (Hordaland)
• Olsvikåsen videregående (Hordaland)
• Vestby videregående (Akershus)
• Glemmen videregående (Østfold)
• Elvebakken videregående (Oslo)

Å forske er å søke ny viten om naturen og mennesket gjennom grundig og systematisk gransking. Det som kjennetegner human- og samfunnsvitenskapene er at forskningen i all hovedsak dreier seg om å bearbeide menneskelig erfaring. Humanvitenskapene tar for seg uttrykk for menneskene sitt åndelige liv i form av tekster, bilder, skulpturer, byggverk og andre menneskeskapte ting (Slaattelid 2016), mens samfunnsvitenskapene kan betegnes som mer generaliserende da de forsøker å si noe om generelle sammenhenger i samfunnet og forbindelser mennesker imellom (Berg 2015). Mye av forskningen i dag foregår på tvers av human- og samfunnsvitenskapene, og det er flere fellestrekk enn ulikheter.

Viktige elementer i god kunnskapsutvikling, uavhengig av fagtradisjon og vitenskapsområder, er åpenhet rundt fremgangsmåte, bevisst forhold til forskningsetiske retningslinjer i behandling av datamateriale, forståelse for begrepene man velger å bruke og riktig anvendelse av disse i analysene og til slutt redelig formidling av resultatene. På årets fagseminar for lærere vil vi gjennom fire foredrag få innblikk i hvordan mestre akademisk skriving, forskningsetikk og vitenskapelig analyse med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative metoder. Foredragene vil handle om sentrale redskaper i forskningsprosessen. Men først og fremst skal fagseminaret gi et inspirerende innblikk i hvordan forskere innen human- og samfunnsvitenskapene søker å forstå mennesket i verden og hvordan de formidler denne kunnskapen.

Onsdag 9. november

Sted: SV-fakultetet, L. Mauritz hus, Fosswinckelsgate 6, øverste etasje.

15.00 – 15.10 Velkomst og introduksjon ved Hilde Omdalsmoen Fidje og Ingrid Birce Müftüoglu.

15.10 – 16.00 Deltakerne presenterer seg selv, hvilke fag de underviser i, hvordan de har tenkt å legge opp forskningsprosjektene og reflekterer rundt potensielle utfordringer. Ingrid Müftüoglu leder samtalen.

16.00 – 16.45 Hilde Omdalsmoen Fidje presenterer Holbergprisen i skolen.

16:30 – 16.45 Pause

17.00 – 18.30 På syvfjellstur. Med ryggsekken full av skriveverktøy

Randi Benedikte Brodersen, universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, og Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språk, presenterer i dette dialogbaserte foredraget syv enkle og effektive teknikker og metoder til skriving og tilbakemelding. Deltagerne blir med på syvfjellstur og får ulike skriveverktøy med seg hjem i ryggsekken.

18.30 Informasjon om det videre programmet og avslutning ved Ingrid Birce Müftüoglu

19.00 Middag på Holbergstuen

Holbergstuen ligger ca. 10 minutters gange fra SV-fakultetet.

Torgalmenningen 6, Tlf. 55 55 20 55

Torsdag 10. november

Sted: SV-fakultetet, L. Mauritz hus, Fosswinckelsgate 6, øverste etasje (se kart s. 5)

08:30 – 09:00 Kaffe

9.00 – 9.15 Faglig leder i Holbergprisen, Ellen Mortensen, ønsker velkommen

9.15 – 10.45 Forskningsetikk og skoleprosjekter

Kjersti Fjørtoft, professor i filosofi, vil forklare hva forskningsetikk er med utgangspunkt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og vise hvordan forskningsetikken henger sammen med etikk generelt. Hvilket ansvar har en forsker, hvordan skal dette ansvaret forvaltes og finnes det etiske grenser for forskning? Disse spørsmålene vil bli drøftet med utgangspunkt i konteksten av skoleprosjekter der elever forsker.

10.45-11.00 Pause

11.00 – 12.30 Design og analyse av surveyforskning – med eksempler fra Norsk medborgerpanel

Sveinung Arnesen, postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk, vil snakke om digitaliseringen av spørreundersøkelser og hvordan dette åpner nye muligheter for forskning på holdninger og atferd i samfunnsvitenskapene. Norsk medborgerpanel er en raskt voksende, tverrfaglig satsing ved Universitetet i Bergen som utnytter disse mulighetene. Foredraget vil gi et innblikk i hvordan forskningsprosessen fortoner seg for de involverte forskerne i Medborgerpanelet fra idé via design og gjennomføring, til analyse og presentasjon av resultater.

12.30 – 13.15 Lunsj i administrasjonskantinen Christies gate 18. Vi spaserer i flokk.

13.15 – 14:45  Hvordan forske på og analysere rasisme?

Sindre Bangstad, forsker ved KIFO (Institutt for kirke, religions og livssynsforskning) vil ta for seg det analytiske begrepet rasisme. I sterkere grad enn de fleste andre analytiske begreper, har rasisme både et deskriptivt og et normativt element. Vi vet også fra eksisterende forskning på feltet at ikke bare er rasismedefinisjoner omstridte, men at rasistiske og diskriminerende holdninger er notorisk vanskelige å måle med holdningsundersøkelser, spørreundersøkelser og kvantitative tilnærminger. Foredraget vil med utgangspunkt i bla. boken 'Hva er rasisme' (Cora Alexa Døving, Universitetsforlaget, 2015) redegjøre for hvordan man med utgangspunkt i diskursanalyse (Fairclough 1992) og kritisk diskursanalyse (Wodak, 1995, 2015), og med norske empiriske case-baserte eksempler kan forske på og analysere rasisme.   

14.45 – 15.30 Diskusjon, evaluering og avslutning

Innlederne

Randi Benedikte Brodersen er universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen, og har vært tilknyttet Akademisk skrivesenter ved Det humanistiske fakultet ved UiB siden senterets åpning i 2014. Hun er medforfatter av læreboken Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia (2007) og har senest utgitt tre litterære antologier til det islandske gymnasium, GNIST.Ny litteratur på dansk (2015), GLIMT. Ny litteratur på dansk (2015) og GLØD. Ny og ældre litteratur i historisk perspektiv (2016), sammen med Brynja Stefánsdóttir og Jens Monrad. Forskningsinteresser og –områder er akademisk skriving og dialogisk veiledning og tilbakemelding, kontaktskapende kommunikasjon og språklig tilpassing.

Gunnstein Akselberg er professor i nordisk språk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen, og har vært norsk leder av det dansk-norske samarbeidsprosjektet Ludvig Holbergs skrifter som har resultert i en vitenskapelig tekstkritisk digital utgave av Holberg sine verk. Han mottok i 2014 formidlingsprisen fra Meltzerfondet og er medforfatter av læreverket i norsk til videregående skole Panorama (revidert 2013–2016). Forskningsinteresser og -områder er sosiolingvistikk, dialektologi og navnegransking.

Kjersti Fjørtoft er professor i filosofi og instituttleder ved Institutt for filosofi- og førstesemesterstudier ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Hun sitter i Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning og Nasjonal etisk komité for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I tillegg til komitéarbeid underviser hun i forskningsetikk for ph.d.-kandidatene på fakultet for samfunnsvitenskap, humaniora og lærerutdanning ved UiT. Hennes interessefelt er etikk og politisk filosofi.

Sveinung Arnesen er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Han har vært tilknyttet Norsk medborgerpanel siden oppstarten i 2013. Arnesens forskning er publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter, deriblant Electoral Studies, Political Studies, og International Journal of Forecasting. Hans forskningsinteresser inkluderer valg og velgeratferd, opinionsforskning, samt demokrati og legitimitet.

Sindre Bangstad er utdannet sosialantropolog fra Universitetet i Bergen og Radboud University i Nederland. Han er nå tilknyttet KIFO (Institutt For Kirke, Religion og Livssynsforskning) i Oslo og Columbia Global Freedom Of Expression Project ved Columbia University i USA. Han har forsket på muslimer i Sør-Afrika og Norge og gitt ut en rekke bøker, blant andre Sekularismens Ansikter (Universitetsforlaget, 2009), Anders Breivik And The Rise of Islamophobia (Zed Books, 2014), The Politics of Mediated Presence: Exploring The Voices Of Muslims in Norway's Mediated Public Spheres (Scandinavian Academic Press, 2015) og Hva er rasisme (med Cora A. Døving, Universitetsforlaget, 2015). I 2017 utkommer hans redigerte antologi Anthropology Of Our Times: From A Series in Public Anthropology (Palgrave MacMillan) og Salafisme (med Marius Linge, Universitetsforlaget). Bangstad har de siste årene vært opptatt av problemstillinger knyttet til rasisme og diskriminering, ytringsfrihet, hatytringer og islamofobi.

Ingrid Birce Müftüoglu er fagansvarlig for fagseminaret i Holbergprisen i skolen. Hun er etnolog og postdoktor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Hun forsker for tiden på hvordan norske energibedrifter håndterer samfunnsansvar når de etablerer seg i utlandet, med særlig fokus på Statkrafts vannkraftverk i Tyrkia. Hun har tidligere skrevet doktorgradsavhandling om 1970-tallets kvinnebevegelse i Norge og jobbet som utreder av utdanningspolitiske spørsmål ved Senter for internasjonalisering av utdanning.

Hilde Omdalsmoen Fidje er førstekonsulent for Holbergprisen i skolen. Hun er utdannet historiker fra Universitetet i Bergen og lektor fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet ved Hartvig Nissen vgs. og Vest-Lofoten vgs. med samfunnsvitenskapelig og humanistiske fag.

Å forske er å søke ny viten om naturen og mennesket gjennom grundig og systematisk gransking. Det som kjennetegner human- og samfunnsvitenskapene er at forskningen i all hovedsak dreier seg om å bearbeide menneskelig erfaring. Humanvitenskapene tar for seg uttrykk for menneskene sitt åndelige liv i form av tekster, bilder, skulpturer, byggverk og andre menneskeskapte ting (Slaattelid 2016), mens samfunnsvitenskapene kan betegnes som mer generaliserende da de forsøker å si noe om generelle sammenhenger i samfunnet og forbindelser mennesker imellom (Berg 2015). Mye av forskningen i dag foregår på tvers av human- og samfunnsvitenskapene, og det er flere fellestrekk enn ulikheter.

Viktige elementer i god kunnskapsutvikling, uavhengig av fagtradisjon og vitenskapsområder, er åpenhet rundt fremgangsmåte, bevisst forhold til forskningsetiske retningslinjer i behandling av datamateriale, forståelse for begrepene man velger å bruke og riktig anvendelse av disse i analysene og til slutt redelig formidling av resultatene. På årets fagseminar for lærere vil vi gjennom fire foredrag få innblikk i hvordan mestre akademisk skriving, forskningsetikk og vitenskapelig analyse med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative metoder. Foredragene vil handle om sentrale redskaper i forskningsprosessen. Men først og fremst skal fagseminaret gi et inspirerende innblikk i hvordan forskere innen human- og samfunnsvitenskapene søker å forstå mennesket i verden og hvordan de formidler denne kunnskapen.

Onsdag 9. november

Sted: SV-fakultetet, L. Mauritz hus, Fosswinckelsgate 6, øverste etasje.

15.00 – 15.10 Velkomst og introduksjon ved Hilde Omdalsmoen Fidje og Ingrid Birce Müftüoglu.

15.10 – 16.00 Deltakerne presenterer seg selv, hvilke fag de underviser i, hvordan de har tenkt å legge opp forskningsprosjektene og reflekterer rundt potensielle utfordringer. Ingrid Müftüoglu leder samtalen.

16.00 – 16.45 Hilde Omdalsmoen Fidje presenterer Holbergprisen i skolen.

16:30 – 16.45 Pause

17.00 – 18.30 På syvfjellstur. Med ryggsekken full av skriveverktøy

Randi Benedikte Brodersen, universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, og Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språk, presenterer i dette dialogbaserte foredraget syv enkle og effektive teknikker og metoder til skriving og tilbakemelding. Deltagerne blir med på syvfjellstur og får ulike skriveverktøy med seg hjem i ryggsekken.

18.30 Informasjon om det videre programmet og avslutning ved Ingrid Birce Müftüoglu

19.00 Middag på Holbergstuen

Holbergstuen ligger ca. 10 minutters gange fra SV-fakultetet.

Torgalmenningen 6, Tlf. 55 55 20 55
 

Torsdag 10. november

Sted: SV-fakultetet, L. Mauritz hus, Fosswinckelsgate 6, øverste etasje (se kart s. 5)

08:30 – 09:00 Kaffe

9.00 – 9.15 Faglig leder i Holbergprisen, Ellen Mortensen, ønsker velkommen

9.15 – 10.45 Forskningsetikk og skoleprosjekter

Kjersti Fjørtoft, professor i filosofi, vil forklare hva forskningsetikk er med utgangspunkt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og vise hvordan forskningsetikken henger sammen med etikk generelt. Hvilket ansvar har en forsker, hvordan skal dette ansvaret forvaltes og finnes det etiske grenser for forskning? Disse spørsmålene vil bli drøftet med utgangspunkt i konteksten av skoleprosjekter der elever forsker.

10.45-11.00 Pause

11.00 – 12.30 Design og analyse av surveyforskning – med eksempler fra Norsk medborgerpanel

Sveinung Arnesen, postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk, vil snakke om digitaliseringen av spørreundersøkelser og hvordan dette åpner nye muligheter for forskning på holdninger og atferd i samfunnsvitenskapene. Norsk medborgerpanel er en raskt voksende, tverrfaglig satsing ved Universitetet i Bergen som utnytter disse mulighetene. Foredraget vil gi et innblikk i hvordan forskningsprosessen fortoner seg for de involverte forskerne i Medborgerpanelet fra idé via design og gjennomføring, til analyse og presentasjon av resultater.

12.30 – 13.15 Lunsj i administrasjonskantinen Christies gate 18. Vi spaserer i flokk.

13.15 – 14:45  Hvordan forske på og analysere rasisme?

Sindre Bangstad, forsker ved KIFO (Institutt for kirke, religions og livssynsforskning) vil ta for seg det analytiske begrepet rasisme. I sterkere grad enn de fleste andre analytiske begreper, har rasisme både et deskriptivt og et normativt element. Vi vet også fra eksisterende forskning på feltet at ikke bare er rasismedefinisjoner omstridte, men at rasistiske og diskriminerende holdninger er notorisk vanskelige å måle med holdningsundersøkelser, spørreundersøkelser og kvantitative tilnærminger. Foredraget vil med utgangspunkt i bla. boken 'Hva er rasisme' (Cora Alexa Døving, Universitetsforlaget, 2015) redegjøre for hvordan man med utgangspunkt i diskursanalyse (Fairclough 1992) og kritisk diskursanalyse (Wodak, 1995, 2015), og med norske empiriske case-baserte eksempler kan forske på og analysere rasisme.   

14.45 – 15.30 Diskusjon, evaluering og avslutning

Innlederne

Randi Benedikte Brodersen er universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen, og har vært tilknyttet Akademisk skrivesenter ved Det humanistiske fakultet ved UiB siden senterets åpning i 2014. Hun er medforfatter av læreboken Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia (2007) og har senest utgitt tre litterære antologier til det islandske gymnasium, GNIST. Ny litteratur på dansk (2015), GLIMT. Ny litteratur på dansk (2015) og GLØD. Ny og ældre litteratur i historisk perspektiv (2016), sammen med Brynja Stefánsdóttir og Jens Monrad. Forskningsinteresser og –områder er akademisk skriving og dialogisk veiledning og tilbakemelding, kontaktskapende kommunikasjon og språklig tilpassing.

Gunnstein Akselberg er professor i nordisk språk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen, og har vært norsk leder av det dansk-norske samarbeidsprosjektet Ludvig Holbergs skriftersom har resultert i en vitenskapelig tekstkritisk digital utgave av Holberg sine verk. Han mottok i 2014 formidlingsprisen fra Meltzerfondet og er medforfatter av læreverket i norsk til videregående skole Panorama(revidert 2013–2016). Forskningsinteresser og -områder er sosiolingvistikk, dialektologi og navnegransking.

Kjersti Fjørtoft er professor i filosofi og instituttleder ved Institutt for filosofi- og førstesemesterstudier ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Hun sitter i Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning og Nasjonal etisk komité for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I tillegg til komitéarbeid underviser hun i forskningsetikk for ph.d.-kandidatene på fakultet for samfunnsvitenskap, humaniora og lærerutdanning ved UiT. Hennes interessefelt er etikk og politisk filosofi.

Sveinung Arnesen er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Han har vært tilknyttet Norsk medborgerpanel siden oppstarten i 2013. Arnesens forskning er publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter, deriblant Electoral Studies, Political Studies, og International Journal of Forecasting. Hans forskningsinteresser inkluderer valg og velgeratferd, opinionsforskning, samt demokrati og legitimitet.

Sindre Bangstad er utdannet sosialantropolog fra Universitetet i Bergen og Radboud University i Nederland. Han er nå tilknyttet KIFO (Institutt For Kirke, Religion og Livssynsforskning) i Oslo og Columbia Global Freedom Of Expression Project ved Columbia University i USA. Han har forsket på muslimer i Sør-Afrika og Norge og gitt ut en rekke bøker, blant andre Sekularismens Ansikter (Universitetsforlaget, 2009), Anders Breivik And The Rise of Islamophobia (Zed Books, 2014), The Politics of Mediated Presence: Exploring The Voices Of Muslims in Norway's Mediated Public Spheres (Scandinavian Academic Press, 2015) og Hva er rasisme (med Cora A. Døving, Universitetsforlaget, 2015). I 2017 utkommer hans redigerte antologi Anthropology Of Our Times: From A Series in Public Anthropology (Palgrave MacMillan) og Salafisme (med Marius Linge, Universitetsforlaget). Bangstad har de siste årene vært opptatt av problemstillinger knyttet til rasisme og diskriminering, ytringsfrihet, hatytringer og islamofobi.

Ingrid Birce Müftüoglu er fagansvarlig for fagseminaret i Holbergprisen i skolen. Hun er etnolog og postdoktor ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Hun forsker for tiden på hvordan norske energibedrifter håndterer samfunnsansvar når de etablerer seg i utlandet, med særlig fokus på Statkrafts vannkraftverk i Tyrkia. Hun har tidligere skrevet doktorgradsavhandling om 1970-tallets kvinnebevegelse i Norge og jobbet som utreder av utdanningspolitiske spørsmål ved Senter for internasjonalisering av utdanning.

Hilde Omdalsmoen Fidje er førstekonsulent for Holbergprisen i skolen. Hun er utdannet historiker fra Universitetet i Bergen og lektor fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet ved Hartvig Nissen vgs. og Vest-Lofoten vgs. med samfunnsvitenskapelig og humanistiske fag.

Et av Holbergprisens hovedformål er å bidra til å gi humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi økt status og å tydeliggjøre fagfeltenes relevans – ikke bare innen akademia, men også i samfunnet for øvrig. Dette handler blant annet om å vise hvordan de samfunnsdilemmaer man står overfor, bedre kan belyses, diskuteres og avklares både gjennom en faglig tilnærming og gjennom offentlig debatt.

Holbergdebatten er en markering av opplysningstanken i Ludvig Holbergs ånd, slik at grunnleggende verdier som opplysning, demokrati, ytringsfrihet, menneskeverd, religionsfrihet og likestilling vil stå sentralt. Debatten er planlagt som et årlig arrangement, som vil avholdes på Litteraturhuset i Bergen den 3. desember – Ludvig Holbergs fødselsdag.

For å bestemme tema, format og forslag til innledere for årets debatt er det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fem forskere med tilknytning til de fagfeltene Holbergprisen dekker.

Arbeidsgruppens sammensetning

• Forsker Sindre Bangstad, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
• Førsteamanuensis Cathrine Holst, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
• Førsteamanuensis Kari Jegerstedt, Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Universitetet i Bergen.
• Postdoktor Anine Kierulf,Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
• Førsteamanuensis Torgeir Skorgen, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen.

Arbeidsgruppen hadde sitt første møte den 1. september i Bergen.

Programmet er under utarbeidelse, og nærmere informasjon om årets debatt kommer snart. Vi kan love en spennende debatt om et svært aktuelt tema, og vi håper flest mulig vil finne veien til Litteraturhuset i Bergen lørdag den 3. desember kl. 18:00.

Holbergprisen sitt styre består av styreleiar og fire styremedlemmer, som blir utnemnt av universitetsstyret ved Universitetet i Bergen etter nominasjonar frå Det Norske Videnskaps-Akademi og norske universitet. Britt Andersen og Knut Olav Åmås blei konstituerte som nye styremedlemmer på universitetsstyremøtet den 28. april i år.  

Britt Andersen er prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet ved NTNU og professor i allmenn litteraturvitenskap. Ho har blant anna arbeidd mykje med modernisme, feminisme, psykoanalyse og skeiv teori. Andersen er òg hovudredaktør for Norsk Litteraturvitenskaplig Tidsskrift.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord og har elles brei erfaringsbakgrunn frå kultur- og samfunnsliv, blant anna som sakprosaforfattar, tidlegare statssekretær i Kulturdepartementet og redaktør for kultur, debatt og forskning i Aftenposten.  

Åmås og Andersen kjem inn i fotefara etter Petter Aaslestad og Kjellbjørg Lunde, som no takkar av. Styreleiar Sigmund Grønmo (UiB), Trude Haugli (UiT) og Øivind Andersen (DNVA) er held fram i sine verv.

Holbergkomitéen, under leiing av Pratap Bhanu Mehta, har hatt ein krevjande jobb med å velje ut dei beste kandidatane etter at nominasjonsfristen for Holbergprisen 2017 gjekk ut i midten av juni. Det kom inn i alt 109 nominasjonar på unike 99 kandidatar. Dette er det høgaste talet nominasjonar sidan oppstartsåret 2004 og det høgaste talet for enkeltkandidatar nokon gong. Geografisk er det igjen ei overvekt av nominasjonar frå akademiske miljø i Nord-Amerika og Europa, og til gjengjeld relativt få frå Asia, Afrika og Sør-Amerika.

I grovinndeling er det flest kandidatar frå humaniora og samfunnsvitskapane. Det er likevel god fagleg breidde, med rekordmange nominasjonar både for rettsvitskap og psykologi.

Kortlista er klar - Kva skjer no?

Holbergkomitéen består av internasjonalt anerkjende forskarar innanfor fagdisiplinar som er dekt av Holbergprisen. Sekretariatet støtter arbeidet deira praktisk, men komitéen står elles heilt uavhengig i si faglege vurdering av kandidatane. Etter at kortlista no er bestemt, er neste ledd i prosessen at det blir innhenta referentrapportar for dei ulike kandidatane. Rapportane blir skrivne av andre respekterte forskarar med meir spesialisert kjennskap til dei ulike kandidatane sine forskningsfelt.

Etter at rapportane har kome inn vil Holbergkomiteen vil møtast igjen i midten av februar og kome fram til kven dei tilrår som mottakar av Holbergprisen 2017. Holbergprisen sitt styre veljer holbergprisvinnar på bakgrunn av komiteen si anbefaling, kort tid etter.

Prisvinnaren blir kunngjort for offentlegheita den 14 mars, kl 09:00. Kunngjeringa finn stad på Bibliotek for humaniora ved Universitetet i Bergen, og blir direktesendt her på nettsida.

Nye moglegheiter i 2018

Alle vitskapleg tilsette ved forskingsinstitusjonar eller akademi kan nominere kandidatar til Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Veit du om ein aktuell kandidat? Meir informasjon om nominasjonsprosessen for Holbergprisen 2018 finn du på denne sida. Skjemaet blir lagt ut i slutten av november. 

Årets tolv skoler til Holbergprisen i skolen er spredt utover hele landet. Alta videregående skole er med i konkurransen for første gang, og det samme gjelder Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det er også flere gjengangere blant skolene på deltagerlisten, men alle elevene som deltar er med for første gang.

Motivasjon gjennom fordypning og selvstendig arbeid

Årshjulet for Holbergprisen i skolen starter med søknadsfristen den 1.oktober hvert år. Etter utvelgelsen av skoler deltar lærerne på et to dagers fagseminar i november, hvor de får mer informasjon om prosjektet og faglig oppbakking. I løpet av vintermånedene reiser prosjektleder for konkurransen på besøk til alle skolene, for å følge opp med informasjon og forberede lærere og elever på hva som ligger foran dem. Senere vil skolene også få jevnlige besøk fra forskerkontakter frem til innleveringsfristen i april. Forskningsprosjektene blir gjennomført som en integrert del av undervisningsopplegget på skolene.

Bente Hermstad ved Alta videregående skole ser deltagelsen som et ledd i deres arbeid.

«Vi arbeider med skoleutvikling, og en viktig del av dette er å bygge bro mellom forskning og praksis. Vi ser på Holbergprisen i skolen som en mulighet til å få inspirasjon og faglig påfyll til å motivere elevene til å jobbe selvstendig og akademisk.»

Trondheim Katedralskole var med på prosjektet første gang for 12 år siden. De ser deltagelsen i Holbergprisen i skolen som en anledning til å å løfte fram igjen den viktige betydningen humaniora har hatt gjennom skolens lange historie.

«Katedralskolen har en nær tilknytning til Nidarosdomen og sterke bånd til Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, og har fostret både forfattere, jurister og professorer innenfor humaniorafagene. Derfor har Trondheim Katedralskole etter vårt syn et særlig ansvar for å målbære de verdiene som ligger i disse fagområdene. De senere årene har elever ved skolen gjort det sterkt i konkurranser innenfor realfagene, og vi ønsker å vise at også humaniora står sterkt og verdsettes høyt hos oss.»

Marte Jonsdatter Løvdal ved Trondheim Katedralskole påpeker også at prosjektarbeid kan virke positivt for trivselen og arbeidsmiljøet blant elevene:

«Vi har erfart fra andre tverrfaglige prosjekter de senere årene at læringseffekten er stor både faglig og sosialt. Vi håper å fremme kreative evner, styrke samarbeidet, gjøre elevene mer selvstendige i læringsprosesser og å løfte deres evner til å overføre kunnskap mellom ulike felt.»

Inspirasjon for elever og lærere er en felles motivasjon for skolenes deltagelse, og særlig det å få elevene motivert til å arbeide selvstendig med problemstillinger nært deres egen hverdag.

Akademisk skriving

En viktig del Holbergprisen i skolen er å gi elevene erfaring med å jobbe analytisk med kildemateriale og skrive gode fagtekster. Akademisk skriving står allerede høyt på agendaen i norsk videregående skole. På Alta videregående arbeides det blant annet tverrfaglig med akademisk skriving:

«At alle lærere er skrive- og leselærere er viktig, og det kan være med på å dra elevene samme vei. Samtidig er det utfordrende å få alle med på dette», sier Bente Hermstad.

Eleven som “forskerspire”

I løpet av det neste året skal elevene selv prøve seg som forskere og møte de mange problemstillingene akademisk arbeid innebærer: Hvordan skal man stille spørsmål, hvilke hensyn må tas, og hvilke metoder passer til materialet? Utfordringene for elevene er mange, men her kan de også hente nyttige erfaringer til senere studier. Hermstad ved Alta videregående ser en slik undervisningsform som både krevende og givende.

«Å jobbe selvstendig er en utfordring. Det å finne noe å forske på er også utfordrende. At de ser at det kan være små prosjekter som er nært deres egne interesser. Samtidig er det disse tingene som er givende og kan gi elevene større interesse for faget og metoden.»

Særlig det å finne frem til et godt tema, og begrense det, er noe elevene opplever som utfordrende, og noe prosjektets forskerkontakter jobber særlig aktivt med på skolebesøkene. Lærerne ved Trondheim Katedralskole ser tydelige paralleller til prosjekter de har jobbet med tidligere:

«Erfaringen fra andre prosjekter i fagene er at elevene ofte blir utfordret av det ukjente og det å lete seg fram i stoff, finne innfallsvinkler og spisse problemstillinger fra oppgaver som er åpne eller lite definerte.»

Et løft for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene

Holbergprisen i skolen arbeider for å skape engasjement for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag blant barn og ungdom. Prosjektet ønsker også å bidra til økt kontakt mellom høyere utdanningsinstitusjoner og skoleverket. Per Christian Brodschöll på Eilert Sundt videregående skole ser både at deltagelse i prosjekter og kontakt med forskningsmiljøer og høyere utdanning kan bidra til å løfte fagene, forutsatt at ledelsen ved skolene lager gode rammer for en slik undervisning. I Alta løfter man også frem betydningen av en praktisk tilnærming. 

«Vi oppfatter det som viktig med litt eksponering av fagene, og at elevene ser hva fagene kan brukes til i praksis. Mange av våre elever vil studere humanistiske fag, og derfor er det bra hvis vi kan gi de en pekepinn om hva de går til»

Det dagsaktuelle og temaer som går inn i elevenes hverdag, er også noe Trondheim Katedralskole ser som viktig for et fagengasjement.

«Vi opplever at det å knytte emnene til dagsaktuelle temaer skaper gjenklang i elevgruppa. Det å finne skjæringspunktet mellom kompetansemålene som kreves i skolen og den kunnskapen elevene har behov for i hverdagen, tror vi er en måte å vekke engasjement på. Dette er noe vi håper å kunne finne flere svar på i løpet av prosjektet».

Holbergdebatten er en markering av Ludvig Holbergs opplysningstanke og vil søke å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål. Debatten arrangeres årlig på Holbergs fødselsdag, 3. desember, og for første gang i 2016.

Den første Holbergdebatten vil vi ta for seg viktige dilemmaer knyttet til ytringsfrihet og informasjonsutveksling i en digital tidsalder. Holbergprisen derfor invitert professor Timothy Garton Ash fra the University of Oxford til å være keynote under arrangementet. Han beskrives som en av de store politiske skribenter i vår tid og vil bli intervjuet av Anine Kierulf om hovedtemaene i sin bok fra 2016: Free Speech: Ten Principles for a Connected World. Deretter vil Garton Ash møte Jostein Gripsrud og Kari Steen-Johnsen til paneldiskusjon om ytringsfrihet, informasjonskontroll og tilrettelegging for “sivilisert konflikt” i et multikulturelt samfunn.

Se mer informasjon i kalenderoppslaget for arrangementet.

Temaer til diskusjon

Spørsmål om ytringsfrihet og ytringsanstendighet i en globalisert tidsalder inneholder mange dilemmaer. Holbergdebatten vil ta for seg følgende momenter:

• Ord og bilder kan bære i seg stor kraft. Hvilke utfordringer står vi overfor i en digital tid, hvor millioner av mennesker kan nås i løpet av sekunder?

• Hvordan legger vi til rette for “sivilisert konflikt” i et multikulturelt samfunn som er preget av ulike verdensbilder og terskler for akseptable ytringer? Hvem skal ha definisjonsmakt over hva som er utilbørlig krenkende når det gjelder f.eks. kritikk av kulturer og religiøse-politiske tankesett?

• Hvilke politiske tiltak er nødvendige for å håndtere viktige ytringsfrihets- dilemmaer, og hvordan bør lovverket benyttes? Hvordan sikrer vi at folk kan uttrykke seg fritt innen rimelige grenser, uten å bli bragt til taushet hverken av hatefulle ytringer eller av frykt for sanksjoner?

• Vi lever i en verden som ikke bare er blitt digital, men som også er preget av informasjonskamp og store interessemotsetninger. Ulike former for sensur og manipulasjon av informasjonsstrømmer forekommer i regi av både statlige aktører, nyhetsmedier og sosiale medier. Hvordan påvirkes nasjonale og globale maktforhold av dette?

• Hvordan balanserer vi best behovet for hemmelighold med ønsket om en opplyst allmennhet i en tid da varslere og hackere med varierende motivasjoner kan påvirke utfall av alt fra presidentvalg til kriger og revolusjoner?

Deltagere i Holbergdebatten 2016

• Timothy Garton Ash er professor i European Studies og direktør ved European Studies Centre ved St. Antony's College, University of Oxford. Han har forsket mye på europeisk historie og på utfordringer ved å kombinere frihet og mangfold, særlig knyttet til ytringsfrihet. Han gav i 2016 ut boken Free Speech: Ten Principles for a Connected World. Garton Ash er også politisk skribent. Han har skrevet ukentlige artikler i The Guardian siden 2004, og han skriver også regelmessig i the New York Review of Books. I tillegg til å ha en egen nettside, timothygartonash.com, driver Garton Ash også nettstedet freespeechdebate.com som en del av et forskningsprosjekt om ytringsfrihet, ved the University of Oxford. Nettstedet skal være en plattform for offentlig diskusjon om ytringsfrihet i en digital, sammenkoblet verden.
   
• Jostein Gripsrud er professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært leder for Allmennkringkastingsrådet (1996-99), spaltist i Dagens Næringsliv (1998-2011) og var første ansvarlige redaktør for det ytringsfrihetsrelaterte nettmagasinet Vox Publica (2006-2008).
   
• Kari Steen-Johnsen er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og deltar i prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge (2015-2017)". Dette er en videreføring av prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge (2013-2014)". Det nye prosjektet har temaet "Offentlighetens grenser – ytringsfrihet, religion og politikk".
   
• Anine Kierulf er postdoktor ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Hun arbeider mest med konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet og har fått flere priser for sitt engasjement i disse spørsmålene.

Den første Holbergdebatten vil ta opp viktige dilemmaer knyttet til ytringsfrihet og informasjonsutveksling i en digital tidsalder. Holbergprisen har invitert professor Timothy Garton Ash til Bergen. Han beskrives som en av de store politiske skribenter i vår tid og vil bli intervjuet av Anine Kierulf om hovedtemaene i sin bok fra 2016: Free Speech: Ten Principles for a Connected World.

Etterfølgende vil Garton Ash møte Jostein Gripsrud og Kari Steen-Johnsen i en paneldiskusjon om ytringsfrihet, informasjonskontroll og tilrettelegging for “sivilisert konflikt” i et multikulturelt samfunn.

Holbergdebatten er en markering av Ludvig Holbergs opplysningstanke og vil søke å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål. Debatten arrangeres årlig på Holbergs fødselsdag, 3. desember, og for første gang i 2016.

Deltagere i Holbergdebatten 2016

Timothy Garton Ash er professor i European Studies og direktør ved European Studies Centre ved St. Antony's College, University of Oxford. Han har forsket mye på europeisk historie og på utfordringer ved å kombinere frihet og mangfold, særlig knyttet til ytringsfrihet, og utgav boken Free Speech: Ten Principles for a Connected World i 2016. Garton Ash er en aktiv politisk skribent, blant annet i The Guardian og New York Review of Books og driver nettstedet freespeechdebate.com som en del av et forskningsprosjekt om ytringsfrihet, ved the University of Oxford. .

Jostein Gripsrud er professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært leder for Allmennkringkastingsrådet (1996-99), spaltist i Dagens Næringsliv (1998-2011) og var første ansvarlige redaktør for det ytringsfrihetsrelaterte nettmagasinet Vox Publica (2006-2008).

Kari Steen-Johnsen er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og deltar i prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge (2015-2017)". Dette er en videreføring av prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge (2013-2014)". Det nye prosjektet har temaet "Offentlighetens grenser – ytringsfrihet, religion og politikk".
 

Anine Kierulf er postdoktor ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Hun arbeider mest med konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet og har fått flere priser for sitt engasjement i disse spørsmålene.

Eit fullsett auditorium fekk med seg Holbergdebatten laurdag 3. desember, som tok utgangspunkt i eit intervju med Professor Timothy Garton Ash og tema frå hans nyaste bok: Free Speech: Ten Principles for a Connected World (2016). Timothy Garton Ash er professor i European Studies og direktør for European Studies Centre ved St. Anthonys College, Universitetet i Oxford. Han er kjend blant anna som politisk skribent, og er fast bidragsytar for blant anna The Guardian, The New York Review of Books og The Washington Post.

Etter intervjuet fekk Garton Ash selskap i panelet av Jostein Gripsrud, professor i informasjons- og medievitskap med Universitetet i Bergen, og Kari Steen-Johnsen, som er forskingsleiar ved Institutt for samfunnsforskning og har delteke i prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge (2015-2017)". Anine Kierulf, postdoktor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo var ordstyrar for kvelden.

Berlinmuren i bakgrunnen

Garton Ash har arbeidd mykje med Sentral- og Aust-Europa, og opplevd fleire av dei viktige skifta i europeisk politisk historie på nært hald. Sidan seint på 70-talet har han skrive om frigjeringsprosessen for austblokklanda, og seinare utviklinga av den Europeiske Union.

 «Eg var busett i Berlin på austsida av muren i tida før omveltinga i 1989, kjente mange av dei politiske dissidentane og solidaritetsrørsleleiarane, og har opplevd korleis det er å vere under overvaking frå Stasi (…) Det er klart at desse personlege erfaringane med sensur og overvaking har vore viktige for mine standpunkt og tankar om ytringsfridom. (…) Eg har stadig eit polsk sensurvedtak for ein av artiklane mine frå 1989 hengande på toalettveggen heime i Oxford, som minne.»

Særskilt i lys av Brexit og den uroa som har vore omkring det europeiske prosjektet den siste tida, seier Ash, er det viktig å minne seg om kor enormt viktig utviklinga av EU har vore for fridomskampen i Europa.

Ytringsfridom i eit globalt nabolag

Parallelt med dei omfattande politiske endringane i samfunnet, har massemigrasjon og moderne teknologi fundamentalt har endra vilkåra for korleis vi kommuniserer med kvarandre. «Internettet, og særskilt smarttelefonen, set oss potensielt i stand til å ha direkte kontakt med over halvparten av verdas befolkning. I dagens verd er vi alle som naboar for kvarandre.»

I prosessen med å skrive Free Speech: Ten Principles for a Connected World har Garton Ash vore medviten om å inkludere materiale og perspektiv frå ikkje-vestlege land. I alt har dei ti prinsippa boka tek opp vore omsett til og debattert på tretten ulike språk, med utgangspunkt i prosjektet sin nettstad freespeechdebate.com, som Garton Ash driftar med støtte frå forskingsgruppa ved Universitetet i Oxford. Det fleirspråklege arbeidet har vore enormt arbeidskrevjande, fortel Ash, men samtidig naudsynt for å få full innsikt i globale problemstillingar knytt til ytringsfridom.

«Om du tek ein kikk på den kjende litteraturen som finst om ytringsfridom, kor mange døme finne ein då frå land som Russland, Kina, Brazil eller India? Nesten ingenting. Diskusjonen er fullstendig dominert av vestlege kjelder. Men frontlina for ytringsfridomen ligg ikkje i Europa, og absolutt ikkje i USA, men derimot i land som Russland, Kina og Brazil. Det er desse som er ytringsfridomens vippestatar. (…) Og det er viktig at desse språksfærene blir inviterte til å delta i diskusjonen.»

Eit verkeleg interessant trekk ved internettet, påpeikar Garton Ash vidare, er korleis dei politiske grensene mellom land og regionar blir bygde ned, medan dei språklege grensene mellom verdas språksfærer – i Ash sin terminologi «Wikinations» – har halde seg oppsiktsvekkjande stabile. Vi treng ei fleirspråkleg tilnærming for å kunne gripe an ytringsfridomsdebatten på eit verkeleg internasjonalt nivå.

«Førebels er erfaringa at det er stor grad av overlapp i kva folk bryr seg om på tvers av dei lingvistiske grensene. Overalt er vi menneske opptekne av verdien av privatliv, anonymitet, restriksjonar for ytringsfridom vekta opp mot nasjonal tryggleik, vi er opptekne av korleis vi snakkar med kvarandre og korleis vi kan legge til rette for sivilisert konflikt.»

Rettsvesen, stat og sivilsamfunn

Internettet ber med seg nye moglegheiter, men òg store utfordringar. Korleis skal vi takle den eksplosjonen av hat, sjikane og idioti som internettet har mogleggjort? Det sentrale spørsmålet å avklare, er ifølgje Ash, kva som skal regulerast av det offfentlege og juridiske sanksjonar, og kva vi heller bør regulere som sivilsamfunn.

«Eg trur vi i Europa altfor ofte vender oss til staten og det offentlege for hjelp til å handtere sosial usemje og hatsytringar. Mi haldning er, at vi i eit fritt samfunn bør strebe etter å regulere så mykje som mogleg som sivile borgarar og kun eit naudsynt minimum gjennom lov og rettssystem. Her meiner eg det er formålstenleg å skille mellom hatytringar og farlege ytringar. Rettsvesenet bør konsentrere seg om potensielt farlege ytringar, som direkte eller indirekte kan føre til faktiske voldshandlingar, fysisk skade eller alvorleg psykologisk skade. Sjølv eit slikt avgrensa utval vil utgjere ei enorm mengde tekst og informasjon, så staten vil uansett aldri ha kapasitet til å regulere alt.»

Å bygge eit robust offentleg ordskifte

For å møte samtidas utfordringar tek Garton Ash til orde for at vi må bygge eit robust sivilsamfunn, som ikkje kneblar upopulære eller problematiske stemmer, men til gjengjeld stiller krav om folkeskikk, takhøgde og ei breidde av meiningar.

«Det vi treng er ein balansegang, der det er rom for å snakke om alt, sjølv dei mest vanskelege tema. For mykje folkeskikk og politisk korrektheit gjer at vi ikkje får tatt dei viktige diskusjonane, for lite folkeskikk og vi endar med krangel og nasestyvarar heller enn konstruktiv debatt.»

For å skape ein slik offentleg debattkultur kviler det eit enormt ansvar på skular og universitet, slår Ash fast. Dei utgjer øvingsrom for ytringsfridomen. Det er her ein først blir eksponerte for nye og framande meiningar, og kan lære teknikkar for å utforske ulike standpunkt og argumentere. (…) Det er viktig at vi hegnar om skulane si rolle som opne fora for meiningsutveksling. I alle situasjonar der det er snakk om å stenge ute eller kneble ytringar må vi tenke oss grundig om og spør om dette verkeleg er naudsynt. Som regel er det ikkje det.»

Det naudsynte privatlivet

Privatlivet dannar ein viktig føresetnad for ytringsfridom, påpeikar Anine Kierulf. «Det at ein har moglegheit til å trekke seg attende, tenkje gjennom standpunkta sine og prøve ut idear i ei trygg sfære, blant vener, er viktig for at ein skal kunne danne seg meiningar. Men dette private rommet er utfordra i vår tid, både av internettet, og av dei store supermaktene, som vi har sett blant anna med NSA-saka og avsløringane frå Snowden. Kva tenkjer du om det?»

«Internettet har nokre heilt grunnleggande karakteristika som er interessante i denne samanhengen. Det eine er korleis det komprimerer tid og rom. Tidlegare kunne ein rekne med at ytringar ville gå i gløymeboka på sikt. No derimot, vil det du skriv på internett i Bergen, i dag, stadig vere tilgjengelig på eit blunk i Bangalore om 20 år.»

«Ein anna ting er at internett gjer det enklare å gjere informasjon offentleg, men mykje vanskelegare å vere privat. Og privatliv er ikkje ein luksus som må balanserast opp mot ytringsfridom, det er ein grunnleggande føresetnad for ytringsfridom. Kvifor var det så forferdeleg å bu i Aust-Berlin før murens fall? Fordi du ikkje hadde privatliv, og aldri kunne vere viss på at ingen lytta. Samtidig, er mengda informasjon Stasi-generalane hadde om innbyggarane i si tid ingenting samanlikna med det Facebook eller Google veit om brukarane sine i dag. Måten vi brukar sosiale media på i dag er avhengig av ein enorm tillit til dei private supermaktene.

Dobbelt urovekkjande blir situasjonen når desse private supermaktene deler informasjonen med dei statlege supermaktene, som saka med NSA og Snowden er eit godt døme på. Ein slik allianse kan potensielt utgjere eit veldig farleg totalitært regime, og ei slik utvikling er det viktig at vi står imot.»

Status for ytringsfriheten i Norge

Kari Steen-Johnsen er forskingsleiar ved Institutt for samfunnsforskning og deltek i prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge (2015-2017)". Under debatten deler ho somme av funna frå deira arbeid med ytringsfridomsspørsmål i ein norsk kontekst.

«Overordna sett er kåra for ytringsfridomen gode i Noreg. Vi har eit stabilt og konsensusbasert politisk system, demokratisk overskot og eit sterkt vern for ytringsfridom i lovverket. Vi har gjort både kvalitative og kvantitative undersøkingar. Den gjennomgåande haldninga er at hatsytringar bør vere tillate, og at vi så langt som råd bør unngå innskrenkingar av ytringsfridom gjennom lovregulering og juridiske sanksjonar.»

«To utfordringar for ytringsfridomen i Noreg peikar seg ut. Den første utfordringa er knytt til sjølvsensur. Berre 9% av dei spurte seier at dei ville vere villige til å ytre seg offentleg om ei sak som var viktig for dei, viss det inneber ein risiko for å støte andre. Etniske minoritetar har blitt meir synlege i den offentlege debatten dei siste åra, men likevel er det stadig mange som unngår å ytre seg offentleg, fordi dei fryktar å bli oppfatta kun som ein etnisk stereotypi.(…) Vi ser òg eit interessant paradoks i tilfellet for innvandringskritiske personar. Dei er villige til å uttale seg sjølv om det er fare for å bli oppfatta som rasist eller fornærme nokon, men er mindre villige til å uttale seg dersom dei opplever at det er risiko for å bli latterleggjort. Dei er altså både meir på offensiven og meir hårsåre for kritikk enn før.»

"Den andre utfordringa er knytt til kulturen for politisk debatt i sosiale medier. Vi ser gjennomgåande ein tendens til auka politisk polarisering i synet på kva vi skal tolerere i det offentlege ordsiktet på sosiale medier. På den eine sida ein ekkokammer-effekt, men òg det vi har valt å kalle skyttargravskrig. Når vi spør folk kven dei diskuterer med, oppgir dei ofte at dei diskuterer med personar som har ei anna oppfatning enn dei sjølve, men at denne diskusjonen svært sjeldan får dei til å skifte standpunkt.»

Retten til informasjon

Det er viktig å understreke at ytringsfridom også handlar om informasjonsfridom, kommenterer Gripsrud. At det også handlar om vern av rettane til den som lyttar og allmugen. "Vi har bruk for eit offentleg rom der vi kjem på utsida av dei trygge boblene og får bryna meiningar mot kvarandre, som det skjer blant anna i dei større avisene og i rikskringkastinga, det som Cass Sunstein ville kalla general interest intermediaries.»

«Det blir stadig vanskelegare å avgjere kvar grensene mellom det private og offentlege skal gå. For å kunne seie noko fornuftig om dette temaet, meiner eg det er meir formålstenleg å snakke om land enn å snakke om kulturar, då kultur-begrepet ofte blir brukt vagt og generaliserande. Ta den praksisen ein har hatt både i Noreg og Sverige med å publisere skattelister offentleg. Å gjere noko tilsvarande i Storbritannia ville vore straffbart. (...) Det er tankevekkjande land som er såpass like, har så ulike grenser for dette.»

Med tanke på korleis ein kan sikre informasjonsfridom understrekar Garton Ash igjen kor viktig rolla til skular og universitet er, ved sida av trykte media og offentlege kringkastingstenestene. «Når ein har ei god offentleg kringkastingsteneste, så ta for guds skyld vare på denne for alt den er verdt. Sørg for at dei har nok pengar og nok fridom.

Men uansett er det viktig at vi tek innover oss omfanget av mediesfæreendringane", seier Ash." Med inntoget av private eigde offentlege sfærar (POPs), som attpåtil er internasjonalt forankra, er spelereglane no heilt endra. Størsteparten av befolkninga får no 30-40% av sine nyhende frå Facebook. Dette er dramatisk. Det er som om Liechtenstein plutseleg skulle blitt ei supermakt i løpet av eit par år. Sjølv om dei som styrer føretaka kan vere gode, liberale borgarar utan ynskje om å innskrenke ytringsfridom, så er det nær uunngåeleg at dei kjempar med å handtere makta dei har fått på ein god måte.»

«Eg trur ikkje det har noko for seg å innta ei konfrontatorisk haldning overfor dei private supermaktene. Det vil vere betre å tenkje at vi må engasjere oss i samtalen og rådslå om korleis dei best kan handtere dette maktoverskotet.» seier Garton Ash.

***

(NB: Det overståande er kun utdrag, ikkje ei fullstendig attgiving av det som var debattert. Heile ordskiftet frå den 3. desember kan sjåast i videoen øverst i saka.)

Holbergdebatten er en markering av Ludvig Holbergs opplysningstanke og vil søke å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål. Debatten blir arrangert årvisst på Holbergs gebursdag, 3. desember, og for første gang i 2016.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ønsker velkommen og styreleder i Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjør årets prisvinnere. Under markeringen vil vi få høre uttalelser fra fagkomitéene for de to prisene.

Det blir et kulturelle innslag og vi serverer gratis frokost og kaffe i bibliotekets foajé til de 50 første som møter.

Vel møtt til kunngjøring!

Nils Klim-komitéen avholdt sitt årlige januar-møte i Bergen i forrige uke. Her ble de sterkeste kandidatene for årets Nils Klim-pris diskutert, og komitéen kom frem til en enstemmig anbefaling. Denne legges frem for Holbergstyret, som den 16. februar vil treffe sin beslutning om hvem som blir henholdsvis Nils Klim-prisvinner og Holbergprisvinner i år. Kunngjøringen av årets prisvinnere finner sted den 14. mars kl. 09:00 ved Universitetet i Bergen, Bibliotek for humaniora. Arrangementet blir direkteoverført på Holbergprisens nettsider.

10 nominerte til årets pris

Ved fristens utløp i fjor var det 10 yngre, nordiske forskere som var nominert til Nils Klim-prisen. For første gang var Island representert, og det samme var teologi som fagfelt. Samtidig var det flest nominerte fra humaniora og samfunnsvitenskapene, noe som er i tråd tendensen siden Nils Klim-prisen ble utdelt første gang i 2004.

Nominer neste års prisvinner

Alle vitenskapelige ansatte ved universiteter eller andre forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater til Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Fristen for å nominere personer til neste års pris er 15. juni 2017. Mer informasjon om nominasjonsprosessen for Nils Klim-prisen finnes her.