Etter månader med interns konsentrasjon kan rundt 450 elevar og 24 lærarar ved 12 norske vidaregåande skular senke skuldrane og puste letta ut. Oppgåvene til Holbergprisen i skolen, som dei har grubla på sidan i haust, er no framme på seniorkonsulent Barbara Wendelbos kontor.

– Det gler meg å sjå breidda i oppgåvene. Mange er utruleg samfunnsaktuelle, og dei som har valt historiske studium har funne spennande tema for oppgåvene sine, seier Wendelbo.

Kvar skule har sendt inn sine tre beste oppgåver, og desse går no vidare til vurdering i fagjuryen ved Holbergprisen i skolen. Den 11. mai vert dei tre finalistane valde ut, og den 8. juni vert det avgjort kven som kjem på første- andre- og tredjeplass av finalistoppgåvene.

Grundig oppfølging

Sidan prisen vart oppretta i 2003 er det kåra 12 vinnarar, men det aller viktigaste resultatet er læringserfaringa kvar skuleklasse som deltek sit att med etter prosjektet.

Etter søknadsfristen 1. oktober vert dei 12 skulane som får delta valde ut, og allereie i november er to lærarar frå kvar skule på plass i Bergen for ein fagdag der metode, forskingsetikk og akademisk skriving står i fokus. Kvar skule får deretter ei forskarkontakt ved eit universitet eller høgskule i sitt nærområde, som gjev elevane rettleiing og oppfølgjing gjennom tre skulebesøk i løpet av skuleåret. I tillegg har Wendelbo sjølv tett kontakt med skulane som deltek, for å sikre at kvar skuleklasse meistrar den krevjande prosessen det er å designe og gjennomføre eigne forskingsprosjekt.

– Målet for Holbergprisen i skolen er å introdusere forsking innan humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi for elevane, og vise dei kor viktig slik forsking er. Det vi også ser er at den kontakta som vert etablert mellom dei vidaregåande skulane og forskarar held fram etter at prosjektet er over og at forskarane ofte vert inviterte tilbake til skulane for å fortelje om forskinga si, seier Wendelbo.

Verdifull studieførebuing

For elevane som deltek viser erfaringa frå Holbergprisen i skolen seg å vere verdifull lenge etter at vinnaren er kåra.

– Tilbakemeldinga eg får er at Holbergprisen i skolen er eit veldig godt studieførebuande prosjekt. Eg har mellom anna treft fleire studentar her på Universitetet i Bergen som har vore med på Holbergprisen i skolen tidlegare. Dei fortel at erfaringa dei har frå konkurransen er ein stor fordel når dei tek til å studere, seier Wendelbo.

Ærar læraren

I tillegg til elevane sitt engasjement, er lærarane sin innsats heilt avgjerande for at dei 36 oppgåvene har komme i mål. Det er bakgrunnen for at det årleg også vert delt ut ein lærarpris på 15000 kroner til ein av lærarane som har jobba med Holbergprisen i skolen.

– Lærarane gjer ein stor og enormt viktig jobb som vi vil anerkjenne. Difor oppmodar vi lærarane til å skrive ein rapport om arbeidet med Holbergprisen i skolen. Den beste rapporten vert løna med lærarprisen, seier Wendelbo.

Dette er årets oppgåver:

Desse skulane er med:

Intervju avJulia Beate Bådsvik, 2015.

Hva har du drevet med siden du vant Holbergprisen i skolen, og hva gjør du nå for tiden?

Jeg begynte på journalisthøgskolen like etter Katta (Oslo Katedralskole). Gikk der i 3 år og skrev en bok, Ekte scenehjerter, (2009) som er en portrettsamling av Norges største kvinnelige skuespillere, blant andre Wenche Foss og Lise Fjeldstad. Det var morsomt! Etterpå jobbet jeg et år som kontaktlærer på en barneskole, begynte på lektorstudiet året etter, men så fikk jeg lyst til å prøve meg som journalist igjen. Da tok jeg permisjon for å freelance og kom inn i Schibsted Forlag, hvor jeg nå jobber som redaktør. Jeg jobber mye med skjønnlitteratur for barn og ungdom samt voksen sakprosa.

Hvilke planer har du for fremtiden?

Jeg er veldig fornøyd med å jobbe i forlagsbransjen, det er en veldig fin bransje, som både er morsom og utfordrende. Jeg jobber en del med barnelitteratur, og det vekker læreren i meg, men på en annen måte. Å få folk til å lese er veldig givende, og det har jeg tenkt til å fortsette med.

Er du fortsatt interessert i fagfeltet dere forsket på?

Jeg er ikke veldig sportsinteressert, og jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, men jeg husker det var spennende å jobbe med oppgaven. Vi gravde bakover for å se hva som hadde skjedd tidligere, hvor OL ble arrangert første gang og så videre. Nå har det dessverre vært like aktuelt igjen, men i en annen form med Sotsji-OL. Da var det ikke om du var svart eller hvit, men om du var heterofil eller homofil som ble tatt opp.

Har Holbergprisen i skolen åpnet dører for deg i søknads- eller arbeidsprosessen?

Ikke sånn konkret, men kanskje det hadde en mer styrkende og motiverende faktor. Det var jo veldig stas å skrive noe som mange leste, og at vi fikk annerkjennelse for noe vi hadde funnet ut gjennom prosjektoppgaven. Det er noe vi kan se tilbake på med stolthet, og det var veldig gøy å vinne!

Hvilke tema synes du kunne vært aktuelt i fremtidige prosjektoppgaver?

Fremmedfrykt og rasisme - i ulike former.

Har du fortsatt kontakt med noen andre som har vunnet prisen?

Ikke utover Facebook, men der blir man jo oppdatert, det er det som er så fint med sosiale medier!

Holbergkomitéen gjennomførte det første av sine to årlige møter den 10. februar. Her drøftet komitéen årets kortliste med kandidater, og de leverte sin enstemmige anbefaling til Holbergstyret om hvem som bør vinne Holbergprisen 2017.

Styret møtes den 16. februar for å ta stilling til hvem som i år vinner henholdsvis Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Kunngjøringen av årets prisvinnere finner sted den 14. mars kl. 09:00 ved Universitetet i Bergen, Bibliotek for humaniora, og arrangementet blir direkteoverført på Holbergprisens nettsider.

Ambassade-arrangement

I forbindelse med Paris-møtet ble det også arrangert en mottagelse ved Den kgl. norske ambassade i Paris. Her holdt Julia Kristeva, som vant Holbergprisen i 2004, et innlegg om viktigheten av Holbergprisens fagfelt – humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Det var også en orientering om Holbergprisen ved styreleder Sigmund Grønmo. Rundt 35 personer, hovedsakelig fra akademia, deltok. 

109 nominasjoner 

Ved fristens utløp i 2016 var det kommet inn 109 nominasjoner av totalt 99 kandidater til Holbergprisen 2017.  To tredjedeler av disse var nominert for første gang. Når det gjelder kandidatenes institusjonstilknytning, var USA best representert, etterfulgt av Storbritannia og Tyskland.

Nominer neste års prisvinner

Alle vitenskapelige ansatte ved universiteter eller andre forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater til Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Fristen for å nominere personer til neste års pris er 15. juni 2017. Mer informasjon om nominasjonsprosessen for Holbergprisen finnes her.

Holbergkomitéens begrunnelse

Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid. Hennes tidlige forskning forandret vår forståelse av Kant. Boken Acting On Principle (1975) ga en innovativ fremstilling av forholdet mellom moral og rasjonalitet i Kants tenkning. I Constructions of Reason (1989) argumenterer O’Neill mot den etablerte oppfatningen i Kant-forskningen: Hun mener Kants syn var at resonnering forutsetter at vi gjør det mulig for andre å forstå hva vi sier og hva vi gjør. I en tid da kvaliteten på Kant-forskningen er usedvanlig høy, representerer hennes fremragende forskning en imponerende bragd.

O’Neills vitenskapelige arbeid har ikke bare endret vår forståelse av Kant. Hennes bøker har i tillegg fått en enestående resonans, og de har skapt en fornyet interesse for Kants verker. Fremfor alt har hennes utlegninger om kravene til offentlig fornuft tilført et nytt presisjonsnivå i debatten, som har engasjert noen av de mest innflytelsesrike intellektuelle i vår tid. 

Hennes forskningsprestasjoner tiltrakk seg enda større oppmerksomhet da hun etter hvert viet sine skarpe filosofiske analyser og sin moralske tenkning til noen av vår tids mest utfordrende spørsmål. Hun viste hvordan man kan anvende filosofi på en måte som svarer til de komplekse moralske kravene i vår verden. I bøker som Faces of Hunger (1986) og Bounds of Justice (2000) endret hun vår forståelse av plikt i en verden preget av ulikhet. Hun argumenterte sterkt for en verden med porøse grenser og en mer rettferdig fordeling av makt. Samtidig viste hun hvordan rettighetsdoktriner og pliktforståelse krever at vi vier oppmerksomhet ikke bare til de fremmedes behov, men også til de strukturelle forholdene som undertrykker så mange mennesker i verden i dag.

O’Neill har hatt en enorm innflytelse på offentligheten, både i Storbritannia og internasjonalt. Hun har brukt sin vitenskapelige innsikt og skarpsindighet til å endre vilkårene for den offentlige debatten og har dermed gjort filosofiske temaer relevante for et mye bredere publikum. I denne sammenhengen er det verdt å nevne hennes omfattende samfunnsengasjement, for eksempel, hennes aktive deltakelse i The Nuffield Foundation, The Nuffield Council on Bioethics og The Equality and Human Rights Commission. Hun har dedikert mye av sin tid og energi til offentlig tjeneste for å bedre sosiale og kulturelle forhold, uten selv å søke rampelyset. Samtidig har hun i økende grad spilt en fremtredende rolle både i det britiske Parlamentet (som medlem av Overhuset, som en ikke-bundet crossbencher) og i den øvrige offentlige debatten over tema som favner vidt, fra menneskerettigheter og pressefrihet til omsorg for døende pasienter. I hennes BBC Reith-foredrag fra 2002, som omhandlet temaet tillit, argumenterte hun for at vi skulle tenke mer kritisk rundt regler om ansvarliggjøring og gjennomsiktighet. Foredragene var kontroversielle, men genererte også en livlig internasjonal debatt på et usedvanlig høyt nivå. Her ser vi hvordan O’Niell praktiserer nettopp de filosofiske prinsippene som hun skriver om.

O’Neills arbeider makter på en enestående måte ikke bare å berøre sammensatte og vanskelige temaer som omhandler global rettferdighet; de belyser samtidig noen av de mest inngående spørsmål knyttet til moral og offentlig politikk. Hennes engasjement innenfor bioetikk, både teoretisk og praktisk, omfatter noen av de mest dyptloddende diskusjonene knyttet til autonomi, tillit og opplyst medbestemmelse. Det er imidlertid hennes evne til å behandle moralske spørsmål med psykologisk overbevisning og institusjonell legitimitet som gjør henne til en myndig veiviser inn i vår tids mest intrikate etiske problemstillinger. Hennes filosofiske bidrag har stor vitenskapelig troverdighet, samtidig som det uttrykker respekt og ydmykhet. Det er i tillegg motivert av en dyp og vedvarende omsorg for menneskeheten. O’Neill er en på en genuin måte både filosof og samfunnsborger.

På vegne av Holbergkomitéen,
Pratap Bhanu Mehta
Komitéleder

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Universitetet i Bergen, Bibliotek for humaniora. Hovedtalere var Holbergstyrets leder, professor Sigmund Grønmo, og rektor ved Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris på 4,5 millioner kroner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Professor Onora O’Neill får i år prisen for sitt eksepsjonelle forskningsbidrag, særlig innen moralsk og politisk filosofi. Hun har revolusjonert forståelsen av Immanuel Kant og påvirket generasjoner av forskere, politikere og praktikere på områder som menneskerettigheter, bioetikk og ansvarliggjøring av og tillit til det offentlige. Hun vil motta prisen under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 8. juni.

Forholdet mellom fornuft og handling

O’Neill beskriver det sentrale spørsmålet i hennes tidlige Kant-forskning som «hvordan fornuften relaterer seg til handling». «Dette synes fortsatt å være elefanten i rommet som altfor ofte ignoreres eller skyves ut i margen av filosofisk arbeid innenfor etikk og politisk filosofi», sier hun.

O’Neill har tidligere vært president ved the British Academy og rektor ved Newhamn College, University of Cambridge, hvor hun nå er Honorary Fellow. I tillegg til å ha drevet banebrytende vitenskapelig arbeid gjennom nærmere 50 år, har hun et stort samfunnsengasjement. Hun ble i 1999 adlet og utnevnt til Baronesse Onora O'Neill av Bengarve, og hun har siden 2000 vært partiuavhengig medlem i det britiske Overhuset.

Som en stor autoritet på områder som menneskerettigheter og global rettferdighet er O'Neill blant annet kjent for bøker som Faces of Hunger (1986) og The Bounds of Justice (2000), hvor hun tar for seg strukturelle årsaker til undertrykkelse. I Justice across Boundaries: Whose Obligations? (2016) drøfter hun hvilket ansvar stater og ikke-statlige aktører bør ha når global rettferdighet etterstrebes. På norsk har hun bidratt til antologien Tillit i Norge (2012), som drøfter den høye tilliten norske institusjoner nyter blant folket.

"Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid."

-  Pratab Bahnu Mehta, leder av Nils Klim-komitéen

Nils Klim-prisen til norsk økonomiprofessor

Nils Klim-prisen tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen de samme fagområder som dem Holbergprisen dekker. Prisen går i år til den norske professoren i samfunnsøkonomi Katrine Vellesen Løken, Universitetet i Bergen, for hennes forskning på de nordiske velferdsstater. Løken vil også motta prisen under seremonien i Universitetsaulaen, Universitetet Bergen, den 8. juni.

Løken ble i 2014 Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor gjennom tidene, i en alder av 31 år. Hennes forskning dekker blant annet familiepolitikk, helsevesen og kriminologi.

"I sin forskning bruker Løken avanserte matematiske modeller, og hun er alltid på jakt etter de avgjørende forklaringsfaktorer for å vise hvordan statlig politikk påvirker individuell adferd. Sammen med sine medforfattere har hun behandlet vanskelige temaer på en måte som i fremtiden kan endre forskningsfokus på dette feltet. Løkens forskning spenner over flere faglige områder, og den er åpenbart relevant for utforming av politikk på områdene."

-  Frans Gregersen, leder av Nils Klim-komitéen

Velferdsreformer har gitt skolevinnere

Løken disputerte i 2010 med avhandlingen «Families and Children’s Development: Economic Approaches.» Denne konkluderte med at flere av velferdsstatens familiereformer har bidratt til at barn i større grad blir skolevinnere når de blir eldre. De faller sjeldnere ut av videregående skole, og de tar oftere høyere utdanning. «Min forskning har sett på langsiktige konsekvenser av norsk politikk som ble intro-dusert mellom 1975 og 1995», sier Løken. «Vi ser på konsekvenser for hele familien av endringer i fødselspermisjon, fedrekvoten, kontantoverføringer og barnehagedekning, og vi finner blant annet at endringer i fødselspermisjon har vært viktige for barns utdanning og fremtidige jobbmuligheter.» 

Løken er også en profilert samfunnsdebattant, som har hatt faste kronikker i Dagens Næringsliv og har bidratt hyppig i andre medier. Hun er også ofte i kontakt med politikere for å få frem forskningen som et viktig premissgrunnlag for fremtidige reformer i familiepolitikken.

Begrunnelse fra fagkomitéen

Nils Klim-komitéen har hatt gleden av å evaluere alle årets nominerte forskere fra de nordiske landene. På grunnlag av en grundig vurdering av alle nominasjonene anbefaler komitéen at Katrine Vellesen Løken, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen, skal tildeles Nils Klim-prisen 2017.

Katrine Vellesen Løken er født i 1983 og ble professor i en alder av 31 år. Hennes forskningsmeritter er imponerende, og hennes forskningstemaer dekker sentrale spørsmål for den nordiske velferdsstaten, som hun tilnærmer seg med et sofistikert økonomisk perspektiv. Spekteret av temaer spenner fra studier av helse- og familiepolitikk til kriminologi. Et kjennetegn ved hennes forskning er den stringente og grundige bruken av matematiske modeller, med en særskilt vekt på den avgjørende årsaksfaktoren. Sammen med en rekke medforfattere har hun fordypet seg i spørsmål som potensielt kan endre fokus innenfor hennes eget forskningsfelt innen økonomi. Et annet aspekt ved hennes forskningsbidrag som gjør at hun utmerker seg i forhold til sine forskningsfeller, er hennes evne til å forfølge sine temaer, nærmere bestemt hvordan statlig politikk påvirker individuell adferd, på tvers av en rekke disipliner. Hennes forskning har en opplagt relevans for evalueringer av statlig politikk (for eksempel når det gjelder fødselspermisjon), også utenfor Norden, og hun har deltatt aktivt i den offentlige debatten, med utgangspunkt i sine forskningsresultater.

Katrine Vellesen Løkens publikasjonsliste overgår enhver forventning til en person på hennes alder. Hun har gjennomgående publisert i ledende internasjonale forskningstidsskrifter innenfor sin disiplin, som American Economic Review,  American Economic Journal,Journal of Political Economy og Review of Economics and Statistics.

Hun skal ha honnør for å la presserende spørsmål om velferdsstaten bli en sentral del av forskningsfeltet økonomi. Katrine Vellesen Løken er en meget verdig vinner av Nils Klim-prisen og hun vil utvilsomt fungere som en inspirasjon for andre yngre forskere innenfor samfunnsvitenskapene.

På vegne av Nils Klim-komitéen,
Professor Frans Gregersen
Komitéleder

Professor O’Neill ble født Nord-Irland i 1941. Hun er datter av lingvisten Rosemary Garvey og den britiske offiseren, embedsmannen og diplomaten Sir Douglas Con Douglas Walter O'Neill. I barndommen bodde hun både i Storbritannia og i Tyskland. Som en som vokste opp under krigen og i den tidlige etterkrigstiden, opplevde hun at politiske konflikter påvirket henne, men begreper som global rettferdighet var lite brukt i hennes ungdom.

— Jeg var jo liten under krigen, og ble påvirket av at vi flyttet svært ofte. Etter krigen forlot min far det militære, og etter hvert ble han ansatt i okkupasjonsadministrasjonen i Tyskland – først som britisk liaisonoffiser hos amerikanerne. Da jeg var seks år gammel flyttet vil til Frankfurt, og jeg lærte tysk, noe som senere kom til nytte i arbeidet med Kant.

— Politisk konflikt så man overalt under krigen og i den tidlige etterkrigstiden. Jeg tror ikke noen på den tiden ville ha snakket om global rettferdighet. Det var to prosesser som foregikk parallelt: De forente nasjoner vedtok Menneskerettighetserklæringen, og Europarådet vedtok Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det foregikk dermed mye som nå danner den institusjonelle bakgrunnen for diskusjoner om global rettferdighet, men jeg må si jeg var uvitende om det der og da. Når det gjelder begrepet moral: Dette var lenge siden, og de fleste mente enda at plikt utgjorde den grunnleggende rammen for spørsmålet: «Hva burde vi gjøre?»

Appetitt for filosofi

På 1960-tallet studerte O’Neill ved the University of Oxford før hun gikk over til Harvard University, hvor hun fullførte sin ph.d.-grad i 1969. På 1970-tallet underviste hun ved Barnard College, Columbia Universitys college for kvinner, før hun returnerte til Storbritannia og ble filosofiprofessor ved the University of Essex. O’Neill begynte imidlertid ikke å studere Kant med én gang, og som laveregradsstudent var det historie som først fanget hennes interesse.

— Jeg fant etterhvert ut at jeg ikke egnet meg som historiker. Jeg var mer interessert i argumenter og argumentenes beskaffenhet.  Jeg hadde en del venner som studerte filosofi, og det viste seg at filosofiske spørsmål interesserte meg i stor grad. Jeg tror ikke mine historielærere var så fornøyde da jeg fortalte dem at jeg ønsket å skifte studieretning, men jeg oppsøkte filosofilæreren ved Somerville College, Elizabeth Anscombe, og vi hadde en samtale om kausalitet. Jeg er blitt fortalt at hun skrev en kort beskjed til sine kolleger i ledelsen, hvor det stod: «Denne jenta tørster etter filosofi.» Jeg fikk tillatelse til å skifte studieretning, og begynte å studere filosofi med psykologi som støttefag.

— Som student ble jeg ikke umiddelbart opptatt av Kant. Det tror jeg få mennesker blir, siden Kant virker vanskelig. Likevel leste jeg som laveregradsstutent Kants Grunnlegging av moralens metafysikk svært nøye. Etterpå tenkte jeg: «Vel, ferdig med det!»

Likevel gikk det ikke lang tid før O'Neills interesse for Kant ble vekket medstudenter og medlemmer av Harvard Unviversitys lærerstab — personer som Stanley Cavell, Robert Nozic og John Rawls. Rawls ble O’Neills veileder.

— Grunnen til at jeg begynte å skrive om Kant i min doktorgradsavhandling var en uro knyttet til rational choice-modellens implikasjoner. Disse modellene representerte nye og moderne måter å tilnærme seg menneskelig rasjonalitet og fornuft på, men jeg følte en motvilje mot dem.

Hvem er tillit verdig?

Tillit og ansvarliggjøring er et av temaene O’Neill har blitt ansett som en ekspert på gjennom flere årtier. Når det gjelder spørsmålet om hvilken tillit personer, profesjoner og institusjoner nyter, mener hun mange skiller for lite mellom tillit og grunnlaget for tillit – trustworthiness, eller troverdighet og pålitelighet.

—Pålitelighet er viktigere enn tillit. Tillit er responsen. Noe som er vanskelig når tillitt skal gis eller nektes, er at vi ønsker å tilpasse tilliten til påliteligheten. Vi ønsker å stole på dem som er pålitelige og mistro dem som ikke er pålitelige. Intelligent tillit handler om dømmekraft.

— Dessverre er det slik at av den aktuelle faglitteraturen om tillit ignorerer trustworthiness. Forskningen prøver gjerne å måle tillit ved å undersøke i hvilken grad folk stoler på ulike personer og institusjoner. Jeg mener ikke at slike undersøkelser er totalt verdiløse, men de har ingen verdi når man skal finne ut om det er klokt å utvise eller tilbakeholde tillit i kompliserte saksforhold. Jeg ville anbefale slike målinger kun dersom konteksten gjør det åpenbart at tillitsmålinger har en klar hensikt.

Informasjonskamp med skjulte aktører

O’Neill mener det er klare risikoer knyttet til at man stoler på upålitelige aktører, mens de pålitelige mistros – noe man ofte ser i offentligheten: Store demokratier i dag avhenger i liten grad av lokale politiske møter, men snarere av nasjonale kampanjer. De som står bak, er ikke bare partiene i seg selv, men også ofte aktører med egne, skjulte interesser.

— Man kan også merke seg at Facebook, som president Trump i stor grad har basert seg på, lykkes i å spre informasjon uten at noen anvender de regler og standarder som man tradisjonelt har knyttet til seriøse aviser. Alt det som har vært mye diskutert, som etterprøving av påstander eller inndeling av redaksjonelt innhold og meningsytringer, forsvinner på internettet. Dessuten: siden folk kan bruke Twitter til å indikere hva de liker, kan visse påstander få vid sirkulasjon, selv med tynt grunnlag.

Menneskerettigheter og statlige plikter

O’Neill anses også som en spesialist når det gjelder menneskerettigheter, og hun har skrevet mye om internasjonal rettferdighet og strukturelle årsaker til undertrykkelse. Hun har argumentert for at en utvikling mot global rettferdighet fordrer et skifte av fokus, fra rettigheter til plikter og kapasitet, og både statlige og ikke-statlige aktører må involveres.

— Vi må stille spørsmålet om hvorfor to tusen år med europeiske skriftlige arbeider om etikk har tendert til å fremheve plikt først. De samme verkene vil anerkjenne at en del plikter har tilsvarende rettigheter, men ved å starte med rettighetene, ser man bort i fra alle de pliktene som ikke også har samsvarende rettigheter. På denne måten kutter man rekkevidden.

— Når det gjelder menneskerettigheter, vil det også ofte gi et uheldig resultat hvis man forutsetter at alt skal gjøres av stater. Stater kan gjøre ting som ingen andre institusjoner kan. Særlig er det en del stater som svært effektivt håndhever de lovene de har vedtatt, og som er meget flinke til å foreskrive lover. Samtidig er det mange stater som mislykkes i dette. Dermed har vi en rekke rouge states som ikke ønsker å håndheve menneskerettigheter, og en rekke svake stater som ikke makter det. Derfor mener jeg vi bør tenke nøye over «hvem som burde gjøre hva for hvem»  — det vil si, fokusere på plikt. Å bare si: «Staten bør gjøre det!» er ikke nok.

Union uten enhet

Som uavhengig medlem av det britiske Overhuset O’Neill involvert i debattene om Brexit-lovgivningen som nå pågår. O’Neill er selv tilhenger av at Storbritannia skal forbli en del av EU, men hun mener samtidig at EU har satt seg i en vært vanskelig situasjon, og hun er usikker på om Unionen er bærekraftig på lengre sikt.

— Sist jeg var i Berlin, kort tid før folkeavstemningen, snakket jeg med en rekke sentralt plasserte personer, og de sa: «Vi håper dere ikke stemmer for å forlate EU. Vi trenger dere for å reformere EU.» Dessverre sa en del av dem også: «-- fordi Frankrike som EU-medlem ikke fungerer.»  Dette er et svært viktig tema. Er EU i stand til å reformere seg selv? Eller er Unionen blitt som Folkeforbundet var? Det er illevarslende: Er EU som Folkeforbundet, er det mange vanskeligheter i vente.

Hør hele intervjuet

Intervjuet er gjennomført av James Rivington, British Academy, for Holbergprisen.

Andre intervjuer med holbergprisvinnere

Intervjuer med tidligere Holbergpris- og Nils Klim-prisvinnere ligger på https://soundcloud.com/holbergprize.

Intervju av Julia Beate Bådsvik, 2015.

Hva har du drevet med siden du vant Holbergprisen i skolen, og hva driver du med nå for tiden?

Etter videregående dro jeg til Trondheim og begynte på medisin-studiet, og holder nå på med siste semester. Jeg har gått forskerlinjen på medisin, så holder fortsatt på med forskning og planlegger å ta doktorgrad! Forskningsprosjektet mitt er på Kavli-instituttet ved NTNU, med Nobelprisvinnerene May-Britt og Edvard Moser som veiledere. Vi forsker på stedsans i hjernen, og hvordan enkelte celletyper danner en slags indre GPS. Mitt prosjekt handler om hvordan disse cellene, og systemet, utvikles. Da gjør vi forsøk med rottebabyer med implantert små sensorer i hjernen som kan registrere signaler fra hjerneceller mens rotten får utforske et definert miljø og spise sjokolade. Så kan vi ut fra det se hvordan hjenecellene registrerer hvor rotten er til en hver tid og hvordan dette endres etterhvert som rotten blir eldre og får mer navigasjons erfaring. Jeg synes hjerneforskning er et veldig spennende felt, og et felt jeg tror kommer til å være i rivende utvikling fremover.

Er du fortsatt interessert i fagfeltet du forsket på?

Vi forsket jo på skolematvaner, så til en viss grad ja. Ernæring og trivsel er jo viktig for folks helse, og i en skolehverdag spesielt viktig for at barn skal ha optimalt læringsmiljø..

Hvilke tanker har du rundt Holbergprisen i skolen og det å lære seg forskning i videregående skole?

Det var litt tilfeldig at vår klasse gjorde prosjektet, men jeg synes det var en veldig fin erfaring i ettertid. Å prøve, i liten skala, hvordan det er å gjennomføre forskningsprosjekt fra start til mål, fra å utforme en hypotese, til å samle inn og strukturere data og til slutt skrive det sammen på en ordentlig måte. Jeg lærte litt jeg kunne bruke videre, blant annet litt statistikk. Det var fin øving, og en fin opplevelse.

Hva synes du ville vært aktuelt eller spennende som tema for fremtidige prosjektoppgaver?

Slik jeg har forstått det er Holbergprisen i Skolen ment for å være en øving, en introduksjon til forskning. Jeg liker at man fritt kan velge noe man interesserer seg for, og har lyst til å forske på. Det tror jeg bidrar til nysgjerrighet og motivasjon rundt prosjektet!

Holbergprisen og Nils Klim-prisen deles ut hvert år for vitenskapelig arbeid av stor betydning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Årets prisvinnere er den britiske filosofen Onora O'Neill og den norske økonomen Katrine Vellesen Løken.

Selve prisutdelingen finner sted i Universitetsaulaen torsdag den 8. juni og begivenheten feires ved en serie arrangementer i Bergen i tidsrommet 6. til 8. juni. Årets program rommer blant annet et symposium med fagpanel, Masterclass, fagsamtaler og diskusjoner med prisvinnerne og andre prestisjetunge internasjonale gjester innenfor akademia.

Som frivillig jobber du med spennende arrangementer, du får nyttig arrangmentserfaring og en strålende mulighet til å komme på innsiden av akademia. Arbeidsoppgavene vil bestå av blant annet plakatopphenging i forkant, oppfølging av gjestene til Holberguken, logistikk og informasjonsarbeid.

Alle frivillige får attest i etterkant, og arbeidet er honorert med 1000 kr.

Høres dette ut som noe du kan tenke deg å være med på?

Send en kort søknad og CV innen 1.mai til: info@holbergprisen.no

Send søknad

Tekst: Marita Ramsvik

Synnøve Fluge, som har PhD-stipendiat ved Universitetet i Bergen, er forskerkontakt for tre ulike klasser ved Olsvikåsen videregående skole. Fluge synes det å være forskerkontakt for Holbergprisen i skolen er både spennende og givende, og sier hun lærer mye av de unge gjennom måten de tenker og filosoferer på.

– Det er morsomt og inspirerende å se hvor kreative og frie elevene utfolder seg i forskningen sin; i måten de stiller spørsmål på, og hvordan de velger å angripe de ulike problemstillingene og temaene de ønsker å jobbe med, forteller Fluge.

Glede over å skape egen forsking

Forskningskontakter kan være med på å ta bort noe av det fremmede og vanskelige i forskningen, mener Fluge. Gjennom forskningsprosjektet lærer elevene kritisk tenkning, å stille spørsmål og å være nysgjerrig. Elevene lærer seg å stille kritiske spørsmål som vi ofte tar for gitt. Hvordan tilpasser ulike grupper mennesker seg nye lover? Kan vi observere spesifikk kjønnsatferd blant små barn? Spørsmål som dette må undersøkes systematisk dersom vi skal vite noe om dem, forklarer Fluge.

– Elevene lærer en oppskrift på forskning, men får også støtte i å vinkle problemstillingene slik de selv ønsker, slik at de ikke mister engasjement og nysgjerrighet, sier hun.

Det som går igjen, er at de ofte er interessert i forhold som angår sin egen aldersgruppe og sine egne interesser. Populære tematikker som elevene interesserer seg for er integrering av flyktninger, kjønnsroller i barneskolen, og søvnvaner blant unge, og mye mer.

Elevene lærer hva forskning innebærer

Fluge holder for tiden på med et prosjekt om brukermedvirkning i kommunale helse- og omsorgstjenester. I sin forskning bruker hun kvalitativ metode, som feltarbeid og intervjuer. Hun er opptatt av forskningsetikk, og har tidligere jobbet med likestilling og kjønnsspørsmål. Fluge mener forskningsformidling er viktig, og at den kan inngå i alle fagdisipliner.

– Ved selv å få stifte bekjentskap med hvordan en forskningsprosess foregår, kan elevene tidlig få innsikt i viktigheten av kunnskap og forskning, sier hun.

Det er viktig at elevene tidlig lærer hvor kunnskapen vår kommer fra, mener Fluge, og forteller at de aller fleste elevene i skolen synes forskning er gøy. Hun mener forskningen er viktig. Både når det gjelder kunnskapstilegnelse, men spesielt for hver sin utvikling som samfunns- og verdensborger.

I samsvar med tradisjonen deltar medlemmer av kongefamilien, representanter fra regjeringen og inviterte gjester på prisutdelingen.

I 2017 overrekkes Holbergprisen til Baronesse Onora O'Neill av Bengarve av H.K.H. Kronprins Haakon og Nils Klim-prisen overrekkes til Katrine Vellesen Løken av  kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Se engelskspråklig side for mer informasjon om programmet, paneldeltakerne og deres innlegg.

Program for symposiet

9.00-9.03

Professor Sigmund Grønmo, styreleder i Holbergprisen, ønsker velkommen. 

9.03-9.10

Velkomsthilsen ved moderator, professor Ellen Mortensen, faglig leder for Holbergprisen. 

9.10-10.45

PANEL 1:

Rowan Cruft - Førsteamanuensis i filosofi, University of Stirling

Rae Langton - Professor i filosofi Newnham College, University of Cambridge

Jonathan Heawood - Daglig leder, Impress -  the Independent Monitor for the Press CIC

10.45-11.00

Pause med kaffi og frukt

11.00-12.45

PANEL 2:

Steven Barnett - Professor i kommunikasjon, University of Westminister

Laura Valentini - Ass. professor i sammenlignende politikk, London School of Economics

Q&A

13.00-14.00

Lunsjpause før Holbergforelesningen. Et lett måltid blir servert for publikum i Universitetsaulaen. 

Tekst: Marita Ramsvik

Bjarge Schwenke Fors er forsker og universitetslektor i sosialantropologi ved institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging på UiT Norges arktiske universitet. Fors arbeider for tiden med forskning på grenser og grenseregioner verden over. Han beskriver det å være forskerkontakt for Holbergprisen i skolen som et fint avbrekk fra den akademiske hverdagen hans.

– Det å formidle til andre hva forskning og forskerrollen handler om er både interessant og utfordrende, sier Fors.

Et lærerikt prosjekt om forskning

Fors mener at elevene har god nytte av å delta i et forskningsarbeid som Holbergprisen i skolen. Elevene lærer mye, og de får god innsikt i det spesifikke temaet de arbeider med. Samtidig får de en viss forståelse for hva forskning er for noe, og hvordan forskere arbeider.

– Det er veldig spennende å møte engasjerte lærere og ungdommer og få et innblikk i de ulike temaene de arbeider med, sier han.

I forskningsarbeidet har elevene mulighet til å velge temaer de har særlig interesse for. Fors forteller at det er stor variasjon i hva elevene finner spennende. Prosjektene de jobber med spenner fra det lokale til det globale, fra det historiske til det moderne, sier han.

Veiledningen kommer både elevene og forskere til gode

På grunn av at forskning er noe helt nytt for elevene, er det ofte nokså grunnleggende ting de er usikre på, forklarer Fors. Eksempler på hva elevene trenger hjelp til er utarbeiding av problemstilling, valg av metode, og å velge riktig struktur på oppgaven.

– Veiledningen er forhåpentligvis til nytte for elevene, men den gir også en god anledning til selvrefleksjon for forskeren, sier Fors.

Fors påpeker at en slik forskningsformidling som foreligger i Holbergprisen i skolen skaper økt kontakt mellom universiteter og videregående skoler, som begge instanser får nytte av.

I mange OECD-land har bruken av fengsel som sanksjonsform auka dramatisk i seinare år, noko som gjer det interessant å drøfte moglege samfunnsmessige konsekvensar av fengsling. Katrine Vellesen Løken vil ta opp dei samfunnsmessige verknadane av fengsling i ein norsk kontekst og blant anna kommentere korleis tidlegare innsette klarer seg i tida etter at dei kjem ut frå fengsel: om dei vender attende til ei kriminell løpebane eller til det ordinære arbeidsmarkedet?

Løken si førelesing blir fulgt av innlegg ved professor Manudeep Bhuller frå Universitetet i Oslo, om konsekvensene av fengsel for ektefeller, søsken og barn, og professor Giovanni Mastrobuoni frå Collegio Carlo Alberto i Torino, som vil presentere data på dette feltet frå andre land.

Linda Grøning, professor i rettsvitskap frå Universitetet i Bergen er moderator.

Lærerprisen 2017

Elevene viser stort samfunnsengasjement

Fagjuryen