Holbergkomitéens begrunnelse

Cass Sunstein er en av vår tids mest vidtfavnende, innovative og toneangivende forskere. Hans vitenskapelige arbeider har redefinert flere forskningsfelt, og den praktiske implementeringen av hans forskning har hatt stor betydning for politikk-utforming. Hans banebrytende bøker om amerikansk statsrett (After the Rights Revolution, 1990, og The Partial Constitution, 1993), har på avgjørende måter formet vår forståelse av forholdet mellom det moderne statsapparatet og forfatningsrett. Disse verkene har gitt oss sofistikerte verktøy for å forstå hvordan ulike konstitusjonelle idealer som kan omarbeides og forsvares i møte med fremveksten av den administrative stat. I flere av Sunsteins arbeider om amerikansk juss fremmer han et syn på konstitusjonalisme som et deliberativt ideal på en kraftfull måte, og han forsvarer dette synet mot juridisk og økonomisk reduksjonisme og mot public choice-teori. På innovative måter minsker han kløften mellom våre deliberative idealer og kravet om effektivitet.

Disse hensynene utgjør også grunnlaget for Sunsteins fremragende forskningsbidrag innen forvaltningsrett. I en rekke bøker (The Cost Benefit State, 2002, Risk and Reason, 2002, og The Laws of Fear, 2004), viser han hvordan kostnad-nytte-analyse kan disiplinere offentlige reguleringsinstanser. For Sunstein er kostnad-nytte-analyse ikke en nødtørftig øvelse i effektivitet: det er snarere et middel for å sikre at statlige instanser tar høyde for reguleringenes konsekvenser for alle borgerne. 

Ved hjelp av en kløktig kombinasjon av kostnad-nytte-analyse, supplert med innsikter fra disipliner som psykologi, økonomi og samfunnsvitenskap, redefinerer Sunstein hvordan vi tenker omkring skade og kompensasjon. Dette banebrytende arbeidet har endret vår tenkning omkring noen av vår tids mest presserende samfunnsproblemer, fra klimaendringer til helsespørsmål.

Sunsteins vitenskapelige arbeider er drevet frem av en genuin forståelse av hvordan menneskelig adferd representerer en utfordring for samfunnsreguleringen. Ved å inkorporere kunnskap fra revolusjonen innen adferdsforskningen, tilfører han en dypere innsikt i disse utfordringene, i tillegg til å gi ny næring til forskning i adferds-økonomi og juss. Samtidig som det har vært en rekke andre forskningsbidrag til dette feltet (inkludert bidrag fra Richard Thaler, hans medforfatter av Nudge), har Sunstein hatt stor innflytelse ved å forbinde adferdsøkonomi med en dypere forståelse av demokrati, juss og måten samfunnsinstitusjoner fungerer på. Fra 2009 til 2012, under Obamas presidentskap, ledet han The White House Office of Information and Regulatory Affairs.

Med sine 48 bøker og hundrevis av vitenskapelige artikler har Sunstein endret vår forståelse av en rekke viktige temaer. I tillegg til hans akademiske bidrag har Sunstein også vist at han behersker kunsten å formidle viktige idéer til allmennheten. Gjennom sine tallrike kommentarartikler, intervjuer og offentlige foredrag, har han vært en særdeles innflytelsesrik, veltalende og produktiv deltaker i den offentlige debatten.

Cass Sunstein er en av de få forskerne som forutser fremtidens utfordringer ved hver korsvei. Han var også en av de første samfunnsviterne som var opptatt hvordan diskursfellesskap kan påvirke demokratiet i vår digitale tidsalder. Slik redefinerer han våre idéer om hvordan offentligheten fungerer. Han har i tillegg levert briljante og toneangivende innspill til en rekke samfunnsspørsmål: måten forutinntatthet kan påvirke dommere, likekjønnet ekteskap, dyrs rettigheter, kvoteringstiltak, og nye utfordringer for ytringsfriheten. Hans vitenskapelige tilnærming er interdisiplinær i ordets rette forstand. Den er vitenskapelig stringent, men samtidig klar og tilgengelig, og kjennetegnes av en dypt følt omsorg for menneskelig velferd. Hans fremragende forskning, politiske engasjement og stadige søken etter praktiske løsninger, så vel som hans motstand mot defaitisme i møte med politisk og administrativ kompleksitet, og hans utrettelige forsvar for den opplyste, offentlige samtalen, gjør ham til en av vår tids viktigste intellektuelle.

På vegne av Holbergkomitéen

Pratap Bhanu Mehta
Komitéleder

I forbindelse med kunngjøringen av at årets Nils Klim-pris tildeles Francesca R. Jensenius, seniorforsker ved Nors Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), ble Jensenius intervjuet av NUPI-kollega Elana Wilson Rowe for Holbergprisens og NUPIs podcast. Her snakker Jensenius blant annet annet om sine forskningsfunn, om sin bakgrunn og om sine interesser.

Hvordan få inkluderende systemer?

"Jeg er en statsviter som jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi," sier Jensenius. Min fremste forskningsinteresse er hvordan valgdynamikk og design av statlige institusjoner påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. For eksempel: Hva skjer med fordelingen av ressurser når det endrer seg hvem som sitter ved makten? Og hvordan kan vi best designe valgsystemer og andre institusjoner slik at vi får politiske systemer som er både velfungerende og inkluderende?"

Mye av Jensenius' arbeid har handlet om slike samfunnsendringer som er innført med hensikt, deriblant kvoteringssystemer, og ifjor gav hun ut boken Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India på Oxford University Press.

"Denne boken handler om de langsiktige konsekvensene av bruk av kvotering ved valg, for lavkaste-grupper i India, de såkalte Scheduled Castes," forklarer Jensenius. "Dette er en gruppe som tidligere var kjent som untouchables i India, altså den lavest rangerte gruppen i det indiske kastesystemet. India har hatt et omfattende kvoteringssystem for denne gruppen siden landets uavhengighet, altså omtrent siden 1950. Dette kvoteringssystemet fungerer slik at det det reserveres posisjoner i de lovgivende forsamlingene rundt om i hele landet, som er proporsjonalt med andelen av disse lavkaste-gruppene som bor i området."

Jensenius forteller at hun ble interessert i dette temaet mens hun var utvekslingsstudent ved Dehli University. Der studerte hun Hindi, men endte opp med å gå på en rekke politiske arrangementer fordi hun syntes det var spennende. "En av de tingene som overrasket meg," sier hun, "var at det var store studentprotester rettet mot kvoteringssystemet. Som nordmann hadde jeg vel en tilbøyelighet til å se på kvotering som noe positivt, noe som handlet om å inkludere ekskluderte grupper i politikk og i andre sammenhenger, men det som møtte meg var massive protester, hvor studenter var svært opprørte over bruken av kvotering i utdanningssektoren."

Derfor begynte Jensenius å lese mer om temaet, og hun ble mer og mer interessert i de ulike formene for kvotering som India har hatt, og ønsket å skjønne mer om effektene av dem. Dette ble til hennes doktorgradsavhandling, som hun så har jobbet videre med. "Mitt hovedfokus har vært å bruke mange typer data og informasjonskilder for å forsøke å finne ut hva bruken av kvotering gjennom mer enn 50 år har resultert i," sier hun.

Hør hele podcasten under, eller les intervjuet i tekstform her.
 

Nils Klim-komitéens begrunnelse

Konkurransen om Nils Klim-prisen blir stadig hardere år for år. I år hadde komitéen et imponerende antall kandidater å velge mellom. Komitéen har besluttet å anbefale seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Francesca Refsum Jensenius som årets prisvinner. Francesca Refsum Jensenius oppfyller til fulle alle kriteriene til Nils Klim-prisen. Hun er en fremragende statsviter, hvis viktigste arbeid opprinnelig fokuserte på valgsystemer i India. I dag omfatter hennes forskning et område som går på tvers av flere disipliner: utviklingsstudier, kjønnsstudier, komparative studier av juridiske institusjoner og bestemte gruppers økonomiske handlingsrom. Hun behersker både kvalitative og kvantitative metoder. Hennes publikasjonsliste er imponerende, inkludert hennes bok Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India(Oxford University Press, 2017), i tillegg til en rekke fagfellevurderte artikler i høyt renommerte tidsskrift.  Hun har i senere tid mottatt prestisjefylte forskningsmidler. Komitéen vil også berømme henne for hennes vilje til å dele sine forskningsdata med andre, samt til å påta seg mange profesjonelle verv.

Jensenius studerte ved Universitetet i Oslo (bachelorgrad i statsvitenskap) og Duke University (mastergrad i sammenlignende politikk og Hindi), og hun mottok sin ph.d.-grad ved University of California, Berkeley. Hun har mottatt Fulbright-stipend, så vel som reisestipend fra, blant andre, UC Berkeley og the American Scandinavian Foundation. Jensenius har anvendt denne solide bakgrunnen til å gjennomføre banebrytende studier, der hun kombinerer kvantitative og kvalitative metoder i en nyansert utforskning av hva det betyr for de laveste kastene (tidligere kalt ”untouchables”) i India å inneha reserverte seter. Hun viser på en overbevisende måte at kvotesystemet er positivt for hvordan kasten oppfattes av omverdenen, men det tjener ikke nødvendigvis kasten selv. Når det gjelder hennes seneste forskningsarbeid, har komitéen latt seg imponere av de store anstrengelsene hun har investert i å samle inn valide data, og av hvordan konklusjonene brukes til å fokusere på bredere spørsmål av høy sosial relevans. Ikke bare har hun beveget seg utover studier av valgsystem og hen mot studier av eliter og kjønn i India; i sitt postdoktor-prosjekt tar hun for seg komparative studier av kvinners økonomiske handlingsrom og rettslige regimer på tvers av kontinenter. Jensenius fremviser fremragende skriveferdigheter, med en evne til å håndtere komplekse teorier så vel som empiriske data med samme eleganse og klarhet. Hennes karriere gjør henne ytterst velegnet som rollemodell for yngre forskere.

På vegne av Nils Klim-komitéen
Professor Frans Gregersen
Komitéleder

Rikke Gürgens Gjærum er i dag professor på UIT og OsloMet. På UiT er hun leder for Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning og på OsloMet er hun knyttet til master i estetiske fag. Etter hovedfagsstudier i teatervitenskap fra UiO og en doktorgrad i drama/teater fra NTNU ble hun i en alder av 38 professor. Gjærum har også allmennlærerutdanning fra og er dramapedagog. I år er hun forskerkontakt for Heggen videregående skole i Harstad hvor hun har veiledet problemstillinger om alt fra oppfatninger av kjønn, fremtidsdrømmer til ord som dør ut.

Hva er dine forskningsområder og interesser?
Estetiske fag i utdanning, funksjonshemming, marginalisering, innovasjon i forskningsmetodikk, utenforskap, anvendt teater, disability teater, kunst & politikk, estetikkfilosofi og emansipatorisk kunst.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med et forskningsprosjekt?
Gå i gang med noe du virkelig lurer på eller blir provosert av, tenk at forskning skal bidra til å bringe verden ett skritt fremover.
Still så et kort spørsmål, undersøk spørsmålet i et avgrenset felt og diskuter det du finner i lys av tidligere forskning. Tenk selv, diskuter med andre og lytt til erfarne forskere.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?
Vi trenger en skole som pirrer nysgjerrighet og skapertrang, forskning bidrar til undring, til kritisk selvstendig tenkning og til kollektiv diskusjon om samfunnet vi lever i.
De unge skaper fremtiden og forskningen bidrar til en bedre verden. Dermed må vi tørre å gi dem verktøy til å utfordre det bestående og skape det nye.

Hvordan har møtet med elevene vært?
Spennende, utfordrende, givende og ikke minst optimistisk på vegen av fremtiden.
Vi har mange kloke hoder og varme hjerter blant unge i dag som trenger å bli sett og hørt.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen deles ut hvert år for vitenskapelig arbeid av stor betydning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Årets prisvinnere er den amerikanske juristen Cass Sunstein og den norske statsviteren Francesca Fresum Jensenius.

Selve prisutdelingen finner sted i Universitetsaulaen onsdag den 6. juni og begivenheten feires ved en serie arrangementer i Bergen i tidsrommet 4.- 6. juni. Årets program rommer blant annet et fagsymposium med paneldiskusjon, Masterclass, fagsamtaler og diskusjoner med prisvinnerne og andre prestisjetunge internasjonale gjester innenfor akademia.

Som frivillig jobber du med spennende arrangementer, du får nyttig arrangmentserfaring og en strålende mulighet til å komme på innsiden av akademia. Arbeidsoppgavene vil bestå av blant annet plakatopphenging i forkant, oppfølging av tilresiende gjester til Holberguken, logistikk og informasjonsarbeid.

Alle frivillige får attest i etterkant, og arbeidet er honorert med 1000 kr.

Høres dette ut som noe du kan tenke deg å være med på?

Send søknad

 Søknadsfristen er den 1. mai, 2018. Spørsmål til utlysningen eller hva arbeidet som frivillig innebærer, kan rettes til: info@holbergprisen.no. 

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med
et forskningsprosjekt?

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Hvordan har møtet med elevene vært?

Året etter at Jørn Jacobsen vant Nils Klim-prisen, ble han professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor han i dag blant annet er leder for fakultetets Phd-program. Tidligere har Jacobsen ledet forskningsprosjekter ved samme fakultet, undervist i strafferettsloven og ledet forskningsgruppen for juridisk teori ved UiB. Jacobsen er også grunnlegger av og redaktør for Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, sammen med førsteamanuensis Annika Suominen, og han er dessuten gjesteprofessor ved Universitetet i Gøteborg.

Jacobsen forteller at han i utgangspunktet ikke hadde ambisjoner om en akademisk karriere, men at dette endret seg etter et møte med UiB-professor Nils Nygaard: “Han hadde lest en eksamensbesvarelse jeg skrev, og jeg ble bedt om å komme til kontoret hans.”

“I begynnelsen tenkte jeg at det måtte være noe virkelig galt,” forteller Jacobsen, “men han inviterte meg inn til en veldig spennende samtale omkring det temaet jeg hadde skrevet om, og som han også selv hadde skrevet om.” De to hadde en fin dialog om dette, og Jacobsen ble invitert til å lese Nygaards manuskript. “Gjennom den prosessen ble plutselig det akademiske løpet en mulighet,” forklarer Nils Klim-prisvinneren.

Viktig for demokratiet

Jacobsens interesse for rettsteori og -filosofi i strafferetten kommer av det han oppfattet som mangel på teoridanning innen denne delen av jussen, til fordel for pragmatisme. “Samtidig er det et fag som angår veldig grunnleggende størrelser,” sier Jacobsen, “som ansvar og skyld, mennesker og rettferdighet, og det forbauset meg at det perspektivet ikke var tydeligere til stede.”

Jacobsen understreker rettsteoriens viktighet for blant annet rettsstaten og demokratiet: Et rettsteoretisk perspektiv vil føre til et bedre grunnlag for bruk av straff. “De landene som har en strafferettsvitenskap og en strafferettsteoretisk tenkning, har en rikere og klokere bakgrunn for å forme lovene,” sier Jacobsen. Han forklarer at strafferettstenkning og rettstenkning generelt har vært enormt viktig for fremveksten av den rettsordningen vi har i dag, med både demokrati, rettsstat og domstoler.

En balanse mellom frihet og sikkerhet

I sin doktoravhandling ”Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten” fra 2008 viser Jacobsen at dagens strafferett beveger seg i retning mot mer kontroll av borgerne. Et eksempel på dette ser vi i tiltakene mot terrortrusselen, der selv forberedende handlinger blir kriminalisert. Jacobsen kritiserer slike tendenser til en pre-aktiv strafferett, og han noterer at disse tendensene har vedvart.

“Det har lenge vært en utvikling i retning av at strafferetten får økt rekkevidde og i tillegg kobles sammen med andre former for kontroll“, sier Jacobsen.  Han understreker at det er en vanskelig avveining mellom bruk av strafferetten og andre kontrollvirkemidler på den ene siden og vern av frihetsverdier på den andre. “Om vi veksler inn det siste for det første, er hele poenget borte,” sier Jacobsen. “Da har vi gitt opp det vi forsøker å verne i utgangspunktet.”

Ifølge Jacobsen er internasjonalisering og et fokus på bekjempelse av terrorisme to av grunnene til at vi fortsatt ser en tendens til økt bruk at kontroll og straff på noen områder. Mange av oss er bekymret fordi en opplevelse av tryggheten som har vart i noen tiår, delvis erstattes av usikkerhet. “Det er en utfordring å finne gode virkemidler, men samtidig holde hodet kaldt og ikke veksle inn frihetene våre,” ser han.

Straff koster

At det er en klar tendens til at straffene blir lengre, bekymrer også Jacobsen. Han viser til at dette er noe som utfordrer hele vår rettskultur og vår holdning til å bruke straff, og at det medfører økte kostnader for samfunnet. “Det er åpenbart mye bedre å bruke pengene på oppvekstsvilkår for barn og unge enn å sette mennesker i fengsel i fem år til,” mener han.

Det er imidlertid ikke bare negative tendenser å spore. Jacobsen trekker frem større grad av forsiktighet ved bruk av fengsel for unge lovbrytere som en positiv utvikling i strafferetten. “Vi vet at barn ikke har det bra i fengsel, og det er positivt at vi får mer konstruktive og mindre inngripende tiltak for barn,” sier prisvinneren.

Hør hele intervjuet her:

Intervjuet ble foretatt av  Marita Ramsvik for Holbergprisen.

Nordiske doktorgradsstipendiatar kan no søke om å delta i meisterklasse med holbergprisvinnar Cass Sunstein, måndag den 4. juni, 14.00-16.00. Utgifter til transport og opphald vil bli dekt av Holbergprisen, og dei som får plass vil òg få tilbud om å delta som gjestar på det offisielle programmet under Holberguken 4.-6. juni.

Om Cass Sunstein

Cass R. Sunstein er Robert Walmsley University Professor ved Harvard University og direktør for Harvard Law School sitt program for adferdsøkonomi og offentlig politikk. Sunstein er særskilt kjent blant anna for sitt arbeid med offentlig politikk, statsrett og demokratiteori, forvaltningsrett og risikoregulering. Forskninga hans har hatt stor betydning for korleis vi forstår forholdet mellom forfatningsrett og det moderne statsapparatet. Frå 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, og arbeidde med ei rekke reformar knytt til tryggingstiltak, luftkvalitet, borgerrettar, openheit i det offentlege, klimaendringar, økonomisk handlingsrom, helsepolitikk og fattigdomsbekjempelse. 

Førebuing

Som deltakar vil du bli bedt om å førebu eit innlegg på 7 minutt relatert til hovudtemaet: "What to Do About Human Error". Utover kjennskap med tekstane oppgitt som relevant lesning under, ber vi òg om at detakarane førebur spørsmål og kommentarar til Professor Cass Sunstein på førehand. Diskusjonen kjem til å føregå på engelsk.

Relevant lesning:

• Richard H. Thaler & Cass R. Sunstein, "Libertarian Paternalism Is Not an Oxymoron" (University of Chicago Public Law & Legal Theory Working Paper No. 43, 2003).
• Sunstein, Cass R., "Nudges That Fail" (SSRN, July 18, 2016).
• Conly, Sarah, "Paternalism, coercion and the unimportance of (some) liberties" (Behavioural Public Policy, 1(2), 207-218, 2016)
• Waldron, Jeremy, "It's All For Your Own Good" (New York Review of Books, 2014)
• Cornell, Nicholas "The Third Theory of Paternalism" (Michigan Law Review, 2015)

Korleis sende søknad

Du kan søke om å delta ved å fylle ut skjemaet under. I skjemaet vil du bli spurt om å skrive eit kort motivasjonsbrev og legge ved CV og kontaktinformasjon. Søknadsfristen er 1. mai, 2018.

Søknadsskjema: Meisterklasse 2018

Om du har spørsmål til arrangementet, søknadsskjemaet eller praktiske ting, er du velkommen til å ta kontakt med prosjektleiar Solveig Stornes på adressa info@holbergprisen.no.

Årets Nils Klim-prisvinner, Francesca Refsum Jensenius, jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi, med et regionalt fokus på Sør-Asia og Latin-Amerika. Hun er særlig interessert i spørsmål relatert til hvordan valgdynamikk og institusjonell utforming påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. I boken Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India (Oxford University Press, 2017), tar hun for seg effektene av mange år med politisk kvotering for lavkaste-grupper (de tidligere "untouchables"). Til årets Nils Klim-seminar møter Jensenius tre fagfeller til diskusjon med utgangspunkt i hennes forskning på feltet.

Innleggsholdere

Francesca Refsum Jensenius, Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Professor Pratap Bhanu Mehta, Vice-Chancellor ved Ashoka University og leder for Holbergkomitéen.

Professor Pradeep Chhibber, Indo-American Community Chair in India Studies og leder for Institute of International Studies ved University California, Berkeley.

Dr. Louise Tillin, universitetslektor i politikk og fungerende direktør for King's India Institute ved King’s College London. 

Moderator for samtalen er professor Siri Gloppen, leder for Centre on Law and Social Transformation ved Christian Michelsens Institutt (CMI)

Intervju av Helene Askeland Thuen

Fagjuryen er ansvarlig for å kåre vinnerne av Holbergprisen i skolen. I år går denne prosessen fra 19. april, som er fristen for innlevering av bidrag, og kulminerer i jurymøte 8. mai. Her blir den store diskusjonen om hvem som er verdig vinnertitlene tatt. Foruten å kåre vinnerne gir juryen skriftlig tilbakemelding på alle rapportene. Juryen består, i tillegg til Ketil, av to forskere samt en lærerrepresentant.

Hei, Ketil! Du er helt ferskt medlem av fagjuryen til Holbergprisen i skolen, som har den viktige oppgaven å velge ut prisvinnerne. Hva gleder du deg mest til med arbeidet?

Jeg gleder meg aller mest til å lese oppgavene. Jeg er veldig spent på hvilke temaer som er valgt, hvilke problemstillinger som er reist og hvordan de har søkt å svare på problemstillingen. Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye. Som historiker håper jeg at oppgavene på et eller annet vis også har en historisk dimensjon. 

Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye.

Til hverdags er du førsteamanuensis i historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi på Universitetet i Tromsø. Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut?

Jeg kommer til vanlig på jobb litt over klokka åtte. Det første jeg gjør er å hente meg kaffe, kanskje slå av en prat med en kollega, før jeg går gjennom e-posten og sjekker sosiale media. Har jeg undervisning den dagen, gjør jeg de siste forberedelsene før forelesingene. Om ikke starter jeg med å skrive. For meg er skriveprosessen den viktigste delen av forskning. Gjennom skrivingen bryter jeg kildene mot tidligere forskning og teori. Dette synes jeg er det mest spennende og givende med å være forsker, selv om selve skriveprosessen ofte kan være seig, tung og vanskelig. Midt på dagen skjer det mer, da er det ofte møter, undervisning eller veiledning av studenter. Til vanlig avslutter jeg dagen på kontoret litt før klokka fire. På kvelden tar jeg som regel opp arbeidet igjen, da leser jeg eller skriver mer. 

Hva har vært dine forskningsområder, og hvordan endte du opp med dem?

Moderne historie er mitt forskingsfelt, og da særlig 1900-tallet og 2000-tallets historie. På et overordna plan har jeg bestandig vært fasinert av og interessert i hvordan samfunnet har blitt transformert de siste 150 år. Hva har vært drivkreftene, hva har samtidas aktører tenkt og ment, hva har bestått og hva har endret seg. Doktorgraden min skrev jeg om de samepolitiske pionerne på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg har også arbeidet med fremveksten av Nord-Norge som region og skrevet om SpareBank1 Nord-Norges historie fra 1989 og fram til 2014. At det ble slik er litt et resultat av interesse og litt av flaks. Noen ganger er det faglig nysgjerrighet som har drevet meg, andre ganger har jeg blitt invitert til å delta i forskningsprosjekter som har ført meg inn i nye forskingsfelt. I den stillinga jeg har nå har jeg et særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie etter 1850.

Hvordan ser veien til forskeryrket ut?

Lang og kronglete. Slik var det i alle fall for meg. Først tok jeg lærerutdanning, så begynte jeg å studere historie. Å få doktorgradsstipendiat var ikke lett, men etter å ha søkt noen ganger hadde jeg arbeidet fram en god nok søknad og fikk endelig tilslag. I 2006 startet jeg på min doktorgrad, det vil si selve forskerutdanninga, og etter det har jeg stort sett arbeidet med forskning og undervisning på Universitetet i Tromsø.

Å kjenne på gleden av å ha lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosjekt.

Hvorfor er det viktig at også elever driver med forskning?

For det første for å lære seg hvordan ny kunnskap blir til, det være seg innen humaniora og samfunnsvitenskap eller andre fag. For det andre for å kjenne på gleden av å lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosess.

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. 

Elevene som deltar i neste års skolepris står overfor sitt første store forskningsprosjekt. Hvilke tips vil du gi dem?

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. Avgrens problemstillinga, gå i dybden, og ikke gi deg før du har et svar eller ei forklaring. I framstillinga av forskninga er det viktig å tenke på hvordan du best mulig kan presentere det du har kommet fram til slik at det blir spennende og lærerikt for leseren. Godt skrevet er som regel godt tenkt, og motsatt.

Hva ser du etter i en prisvinner?

Originalitet kombinert med solid faglig arbeid er viktig. Det er også viktig at arbeidet er god formidlet. En typisk prisvinner gjør begge deler.

I mange land er stilles det spørsmål ved om demokratier kan komme frem til sannhet – enten det gjelder faktiske forhold (risikoene som hefter ved immigrasjon, klimaendringer, tobakk, krig o.a.) eller politikkutforming og jus (hvordan man best håndterer sosiale problemer, hva angår det spesifikke forholdet mellom midler og mål).

For en nærmere beskrivelse: Se våre engelske nettsider.

Program (foreløpig)

9:00 – 9:10 
Velkommen ved professor Sigmund Grønmo, Styreleder, Holbergprisen

Åpning ved professor Ellen Mortensen, moderator and faglig leder, Holbergprisen

9:10 – 9.25 
Introduksjon av symposiets tema, ved holbergprisvinner Cass Sunstein.

9:25  – 10:25 
Foredrag:

Innleder 1
Innleder 2

10:25 – 10:45 
Pause

10:45 – 11:50 
Foredrag:

Innleder 3
Innleder 4

11:55 – 12:55 
Kommentarer fra holbergprisvinner Cass Sunstein

Paneldiskusjon

12:35 – 13:00 
Spørsmål fra salen

13:00 – 14:00 
Lunsjpause før Holbergforelesningen. Lett servering.

Foredragsholdere

• Professor Tyler Cowen. Cowen er professor i økonomi ved George Mason University.
• Professor Lawrence Lessig. Lessig er Roy L. Furman Professor of Law ved Harvard Law School. 
• Ambassadør Samantha Power. Power er Anna Lindh Professor of the Practice of Global Leadership and Public Policy ved Harvard Kennedy School.
• Førsteamanuensis Tali Sharot. Sharot er førsteamanuensis i kognitiv neurovitenskap ved Department of Experimental Psychology, University College London.

For en lengre beskrivelse av årets holberforelesning, se våre engelske nettsider.

Cass Sunstein blir introdusert av professor Ellen Mortensen, faglig leder av Holgbergprisens sekretariat.

Holbergforelesningen vil strømmes direkte på disse sidene.

Politisk maktutøvelse henter sin legitimitet fra folket, men skal også være velbegrunnet og «god». En kilde til gode begrunnelser er kunnskap – for eksempel fra embetsverket eller akademia. Både kartlegging og forskning har betydning for hvor godt politiske beslutninger fungerer til å løse problemer og nå mål. Dette har igjen betydning for maktfordelingen: Jo mer velfungerende den politiske maktutøvelse er, jo mindre grunn er det typisk for andre statsmakter til å gripe inn. Men hvordan velge hva slags kunnskap som trengs? Hvem skal bestemme, og hvordan? Og i hvilken grad kan de samme svarene brukes i flere politiske tradisjoner?

Arrangementet vil bli strømmet direkte på disse sidene.

Deltagere:

Cass R. Sunstein er vinner av Holbergprisen 2018. Sunstein er i dag Robert Walmsley University Professor at Harvard University. Fra 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, hvor han bisto med tilsynet med en rekke reformer som involverte sikkerhet, luftkvalitet, borgerrettigheter, åpenhet i det offentlige, klimaendringer, økonomisk handlingsrom, helse og fattigdomsbekjempelse. Han er også grunnlegger og direktør for Harvard Law Schools program for adferdsøkonomi og offentlig politikk.

Cathrine Holst er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og seniorforsker ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Hun er også tilknyttet Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), Institutt for samfunnsforskning. Hennes faglige interesser er politisk sosiologi og demokratiforskning, sosial og politisk teori, kunnskap og ekspertise i politikken, EU, den nordiske modell og europeisk integrasjon, likestillingspolitikk, feministisk teori og kjønnsforskning.

Anine Kierulf  er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Kierulf var tidligere forsker ved Institutt for offentlig rett og Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt har først og fremst dekket konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet, med særlig fokus på utviklingen av forfatningsrett og prøvingsrett. Kierulf har en Ph.D.-grad fra Universitetet i Oslo.

Under leiing av Pratap Bhanu Mehta, har Holbergkomitéen hatt ein krevjande jobb med å velje ut dei beste kandidatane etter at nominasjonsfristen for Holbergprisen 2018 gjekk ut i midten av juni. Før fristen har det kome inn i alt 87 nominasjonar, på 81 unike kandidatar, eit tal som ligg litt over snittet samanlikna med tidlegare år. Geografisk har eit stort fleirtal av dei nominerte kandidatane bakgrunn frå akademiske miljø i Nord-Amerika og Europa, skjønt mange av desse òg har band til institusjonar i andre delar av verda.

I grovinndeling er det flest kandidatar frå humaniora og samfunnsvitskapane, dette også i tråd med trenden ein har sett tidlegare år.

Kortlista er klar - kva skjer vidare?

Medlemmane i Holbergkomitéen er internasjonalt anerkjende forskarar innanfor dei fagdisiplinane prisen dekkjer. Sekretariatet støttar arbeidet deira praktisk, men komitéen står elles heilt uavhengig i si faglege vurdering av kandidatane. Etter at komitéen no har kome fram til ei kortliste, er neste ledd i prosessen at det blir innhenta fagfellerapportar for kandidatane. Rapportane blir skrivne av andre respekterte forskarar med meir spesialisert kjennskap til dei ulike kandidatane sine forskningsfelt. Komitéen fortsetter sitt arbeid utover hausten, blant anna med bakgrunn i rapportane, men òg anna dokumentasjon.

Komitéen møtest igjen i midten av februar og fattar då sitt endelege val om kven dei vil tilråde som mottakar av prisen. Holbergprisen sitt styre veljer holbergprisvinnar på bakgrunn av komitéen si tilråding kort tid etter. Kunngjeringa skjer i midten av mars og blir direktesendt her på nettsida.

Nye moglegheiter i 2019

Alle vitskapleg tilsette ved forskingsinstitusjonar eller akademi kan nominere kandidatar til Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Veit du om ein aktuell kandidat? Meir informasjon om nominasjonsprosessen for Holbergprisen 2019 finn du på denne sida. Nominasjonsskjemaet blir lagt ut i slutten av november. 

I vår tid kan tilgangen på informasjon være ganske overveldende. Hvordan ruster vi elevene til å forholde seg til falske nyheter, retorikk og propaganda. Hvordan kan vi lære elevene å selv skille mellom god og dårlig informasjon? Hvilke historier fortelles, hvilke stemmer kommer til og hvordan møter vi dem?

Fritt Ord-konkurransen og Holbergprisen i skolen inviterer til seminar for å belyse og drøfte disse spørsmålene og vil også ta opp bredere spørsmål om hvordan undervise om store og uavklarte tendenser i samtiden. Seminaret arrangeres i forbindelse med Holbergdebatten, dagen etter, hvor årets tema er «Propagangda, Facts and Fake News».

Innledere

• Trygve Svensson er stipendiat ved UiB hvor han forsker på retorikk og konfliktløsning. 

   

• Eva Furseth er kunsthistoriker og konservator ved Norges Rettsmuseum i Trondheim.

   

• Lise Granlund er sosiolog og lærer på Rosenvilde videregående skole.

   

• Joachim Laberg er medieviter og lærer på Nordahl Grieg videregående skole.

   

• Jonathan Haewood er journalist og grunnlegger av det britiske presseorganet IMPRESS. 

Program

0900–0910 Velkommen

0910–0940 Propagandaens retorikk ved Trygve Svensson, Universitetet i Bergen. 

Hvilke følelser spiller propagandaen på? Hva er dens viktigste verktøy?

0940–1000 Propagandaplakatane til Nasjonal Samling. Korleis er dei relevante for oss i dag? ved Eva Furseth, Justismuseet i Trondheim. 

Utstillinga viser propagandaplakatane til NS frå partiet vart stifta i 1933 til den siste plakaten som vart laga rett før freden i 1945. NS la stor vekt på propaganda, som vart spreidd gjennom aviser, radio, film og trykksaker. Propagandaplakaten vart rekna som eitt av dei sterkaste media den tida. Korleis påverka dei målgruppene sine? Kva kan vi lære av dette i dag?

1000–1015 Spørsmål og svar til Trygve Svensson og Eva Furseth

1015–1030 Kaffepause

1030–1145 Hvordan undervise om Anders Behring Breivik og 22. juli? ved Lise Granlund, Rosenvilde vgs.

Både lærere og lærebøker er kritisert for å unngå 22. juli eller legge vekt på rosetoget og et folk i harmoni etter terrorhendelsene. Granlund viser tre eksempler på hvordan temaet kan vinkles i samfunnsfag og norskundervisning slik at ubehagelige og kontroversielle sider ved det som skjedde kan diskuteres med elevene.

Innlegget følges opp med en workshop om temaet.

1145–1230 Lunsj

1230–1315 Publisering for offentlighten ved Joachim Laberg, medielærer, Nordahl Grieg vgs.

Hvorfor bør elever delta i det offentlige ordskiftet? Hva oppnår vi ved å åpne grensene mellom skolen og utenomverden, og hvordan kan det gjøres? Gjennom eksempler og caser viser lærer og elever hvordan skolen griper fatt i samfunnsdebatt og politiske spørsmål.

1315–1345 New Media - New Regulation by Jonathan Heawood, leder for IMPRESS.

When we talk about ‘media regulation’, we may have images of censorship, suppression and licensing. However, this approach is not only philosophically unattractive but also practically impossible in this new age, when information and ideas can cross borders at the flick of a switch.

This is good news for freedom of expression, but it poses new challenges. Is this information accurate? Are these ideas and images suitable for children? Are social media platforms a safe place for children to find their way into the public sphere?

Therefore, media literacy is an increasingly important part of media regulation. As regulators, we need to equip citizens and consumers with the skills to navigate the new landscape. We can’t and won’t control the territory, but we can seek to draw a map of it.

1345–1415 Arbeid i grupper, kommentarer, spørsmål.

1415 Avslutning

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ynskjer velkommen og styreleiar for Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjer årets prisvinnarar. Under markeringa vil vi få høyre utsegner frå fagkomitéene for dei to prisane. Det blir eit kulturelt innslag og vi serverer gratis frukost og kaffi i bibliotekets foajé.

Sjå arrangementet direktesendt her:

I samsvar med tradisjonen deltar medlemmer av kongefamilien, representanter fra regjeringen og inviterte gjester på prisutdelingen.

Holbergprisen blir i år tiltelt den amerikanske jusprofessoren Cass Sunstein for hans arbeid innen rettsvitenskap og beslektede fagfelt. Sunstein er i dag Robert Walmsley University Professor at Harvard University.

Nils Klim-prisen tildeles statsviteren Francesca R. Jensenius for hennes forskning på valg, utvikling, og likestillingsspørsmål i India og andre land. Jensenius er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Prisutdelingen vil bli direktesendt på denne siden.