Den 27. september inviterte Holbergprisen og Det norske generalkonsulatet i New York til et arrangement i generalkonsulens residens.

Under arrangementet fikk gjester fra akademia få høre om Holbergprisen, og holbergprisvinner fra 2014 Michael Cook holdt et foredrag over temaet "How to Achieve Mass Literacy Without Really Trying." Cook tok for seg tre stammefolk i fjerntliggende områder av verden og så også på hvordan disse historisk har utviklet en overraskende grad av skrivekunnskap.

En lengre omtale av arrangementet finnes på Holbergprisens engelske sider.

Michael Cook er Class of 1943 University Professor of Near Eastern Studies ved Princeton University. Som religionshistoriker er han ekspert på Islamsk historie. I 2014 mottok han Holbergprisen, blant annet for sin banebrytende forskning på områder som osmanske studier, dannelsen av tidlige islamske politiske fellesskap, Wahhabiyya-bevegelsens historie og islamsk rett, etikk og teologi.

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen har nå valgt ut hvilke skoler som får være med på prosjektet gjennom det kommende skoleåret. Skolene har blitt valgt ut fra kriterier som geografisk spredning, fordeling etter befolkningstetthet, og et ønske om balanse mellom gjengangere og skoler som deltar for første gang. Juryen har også vektlagt søkerenes motivasjon for å være med.

"Som leder i juryen ser jeg fram til å lese oppgaver i en rekke ulike fag til våren. Den faglige og geografiske bredden gjør Holbergprisen i skolen til en svært interessant pris", uttaler juryleder Mette Andersson, som har sitt daglige virke som professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Særlig er det gledelig å ha med skoler fra fylker som tidligere ikke har vært representert i konkurransen.

Følgende 12 skoler har blitt valgt ut som deltakere i 2017/2018:

• Kongshavn videregående skole
• Elvebakken videregående skole
• Lillestrøm videregående skole
• Eikeli videregående skole
• Rosenvilde videregående skole
• Danielsen Videregående Skole
• St. Olav videregående skole
• Byåsen videregående skole
• Fagerlia videregående skole
• Setesdal vidaregåande skule
• Heggen videregående skole
• Saltdal videregående skole

Prosessen videre

Det første som skjer videre er at alle lærerene blir inviterte til et todagers fagseminar i Bergen 8.-9. november. Her blir det gitt en introduksjon til Holbergprisen i skolen, prosjektets innhold, forventninger og frister. Lærenene får også fornyet kunnskap og ideer til gode opplegg for pedagogisk fagformidling, innføring i ulike metoder innenfor samfunnsfagene og humaniora, og eksempler på hvordan elevene kan gå frem når de skal forske. Temaet for årest seminaret er «Etikk, makt og metode».

I desember og januar vil Holbergprisens sekretariat besøke alle skolene for å svare på spørsmål og høre elevenes tanker rundt tema for forskningsprosjektene. Holbergprisen legger i utgangspunktet ingen føringer for hvilke temaer elevene kan forske på, men ofte vil læreren ha innspill på bakgrunn av læreplanene i de gjeldende fagene. Litt lenger ut i prosessen vil hver skole få besøk og veiledning fra en forsker tilknyttet universitet eller høyskole i skolenes nærområde. Forskerkontakten vil blant annet gi elevene en innføring i forskningsmetode og drøfte hvordan de kan arbeide seg frem fra et stort og vidt temaområde til en presis problemstilling.

Arbeidet med elevprosjektene gjennomføres i løpet av vårsemesteret 2018, med innleveringsfrist 19.april. Tre finalister blir valgt ut, og inviteres som gjester til Holberguken i begynnelsen av juni.

Søk igjen neste år!

Holbergprisen i skolen har hatt rekordmange søkere til årets prosjekt. "Vi ser dette som et positivt tegn på lærerengasjement for forskning i videregående skole." kommenterer Andersson. Dessverre er det ikke er plass til alle skoler som søker, men vi vil gjerne takke dere som har søkt, og vi håper å se dere igjen som søkere til neste år.

Å forske er å søke ny viten om naturen og mennesket gjennom grundig og systematisk gransking, og det som kjennetegner human- og samfunnsvitenskapene, er at forskningen hovedsakelig dreier seg om å bearbeide menneskelig erfaring. Et slikt perspektiv ligger også til grunn for årets fagseminar, som under tittelen «Etikk, makt og metode» blant annet vil tematisere hvordan utdanning, kjønn, psykisk helse og politiske valg er forbundet med ulike former for makt. 
Videre vil vi diskutere spørsmål knyttet til etikk, metode og formidling, og foredragsholderne vil bringe oss steg for steg gjennom forskningsprosessen. Det er bred enighet om at god kunnskapsutvikling er avhengig av åpenhet rundt fremgangsmåte, et bevisst forhold til forskningsetiske retningslinjer i behandling av datamaterialet, forståelse for begrepene man velger å bruke og dessuten redelig formidling av resultatene. Likevel spør vi: På hvilke måter er etikk, metode og forskningsformidling også forbundet med spørsmål om makt?  

Onsdag 8. november

15:00–15:10 Velkomst og introduksjon ved seniorkonsulent Hilde Omdalsmoen Fidje og fagkonsulent Hans Jacob Ohldieck.
15:10–16:00 Deltakerne presenterer seg selv, hvilke fag de underviser i, hvordan de har tenkt å legge opp forskningsprosjektene og reflekterer rundt potensielle utfordringer. Ohldieck leder samtalen.
16:00–16:30 Hilde Omdalsmoen Fidje presenterer Holbergprisen i skolen.
16:30–16:45 Pause
17:00–19:00 May Britt Postholm (Institutt for lærerutdanning, NTNU): 
«Lærere og elever med forskerblikk» 
19:00–19:10 Informasjon om det videre programmet og avslutning ved Ohldieck.
19:30 Middag på Holbergstuen. Holbergstuen ligger ca 10 minutters gange fra SV-fakultetet. 

Torsdag 9. november

08:30–09:00 Kaffe
09:00–09:15 Faglig leder i Holbergprisen, Ellen Mortensen, ønsker velkommen
09:15–10:45 Camilla Løvvik (Institutt for samfunnspsykologi, UiB):  «Psykisk helse - individ og samfunn»
10:45–11:00 Pause
11:00–12:30 Jacob Aars (Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap, UiB): «Om vett og forstand i bruk av spørreundersøkelser og meningsmålinger»  
12:30–13:15 Lunsj på Muntlig café på Studentsenteret. 
13:15–14:45 Kari Jegerstedt (Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiB): «Kjønn og makt som språklige praksiser. Lesninger av kulturen som tekst»
14:45–15:30 Diskusjon, evaluering og avslutning.

Innledere

May Britt Postholm er professor ved Institutt for lærerutdanning,NTNU. Postholms interessefelt er hovedsakelig rettet mot to områder: utdanningsforskning, kvalitativ forskningsmetode og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid). Hun har publisert bøker og en rekke artikler som omhandler undervisning og læring, både nasjonalt og internasjonalt, og flere metodebøker som omhandler kvalitativ metode og FoU-arbeid. Hun har metodeundervisning på bachelor-, master- og PhD-nivå og er medredaktør i Tidsskriftet FoU i praksis som utgis på Fagbokforlaget.

Camilla Løvvik er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Institutt for samfunnspsykologi, UiB. Løvvik har i sin forskning hatt et særlig fokus på arbeidsinkludering av mennesker med psykiske plager og lidelser, og skrevet doktorgrad om hvilken rolle ens egen tro på å klare å komme i jobb igjen kan spille for senere arbeidsdeltagelse for mennesker med angst og depresjon. Hun har i sitt arbeid ved Det psykologiske fakultet ansvar for undervisning i samfunnspsykologi, et felt av psykologien som fokuserer på interaksjonen mellom samfunn og individ.

Jacob Aars er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Hans forskningsinteresser er politisk rekruttering, demokrati/deltakelse og offentlig reformpolitikk. Aars har lang erfaring som foreleser og formidler. Blant annet har han i mange år undervist metode på bachelor- og masternivå.

Kari Jegerstedt er dr. art i allmenn litteraturvitenskap og førsteamanuensis i humanistisk kjønnsforskning. Hun jobber særlig med hvordan feministisk motstand og endringspotensial kan komme til uttrykk i litterære tekster, med spesiell vekt på engelsk-språklig litteratur, blant annet fra Afrika. Hun har også jobbet med interseksjonelle analyser, det vil si forholdet mellom kjønn, rase, klasse, alder, seksualitet mm. i et maktkritisk perspektiv.

Hans Jacob Ohldieck er fagansvarlig for fagseminaret til Holbergprisen i skolen. Han har mastergrad i allmenn litteraturvitenskap og PhD i Spansk- og latinamerikastudier fra UiB, med en avhandling om cubansk litteratur. De siste årene har han  vikariert som førsteamanuensis i spansk og allmenn litteraturvitenskap ved UiB, og fra 2018 er han ansatt som førsteamanuensis i spansk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 

Hilde Omdalsmoen Fidje er prosjektansvarlig for Holbergprisen i skolen. Hun er utdannet historiker fra Universitetet i Bergen og lektor fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet ved Hartvig Nissen vgs. og Vest-Lofoten vgs. med samfunnsvitenskapelig og humanistiske fag.

Den 28. september 2017 var Holbergprisen og the New York Public Library medarrangører av en fasilitert samtale mellom Stephen Greenblatt, litteraturprofessor ved Harvard University og Shakespeare-forsker, og den amerikanske skuespillforfatteren Tony Kushner.

Arrangementet var en del av The New York Public Librarys serie «LIVE from the NYPL». Greenblatt og Kushner diskuterte temaet for Greenblatts nye bok: The Rise and Fall of Adam and Eve. Boken tar for seg den opphavshistorien som kristendommen, jødedommen, islam og andre abrahamittiske religioner har til felles – fortellingen om menneskehetens første foreldre og deres utdrivelse av Paradis.

For en lengre beskrivelse av arrangementet, se våre engelske nettsider.

Video-opptak fra arrangementet kan sees her:

Under leiing av Pratap Bhanu Mehta, har Holbergkomitéen hatt ein krevjande jobb med å velje ut dei beste kandidatane etter at nominasjonsfristen for Holbergprisen 2018 gjekk ut i midten av juni. Før fristen har det kome inn i alt 87 nominasjonar, på 81 unike kandidatar, eit tal som ligg litt over snittet samanlikna med tidlegare år. Geografisk har eit stort fleirtal av dei nominerte kandidatane bakgrunn frå akademiske miljø i Nord-Amerika og Europa, skjønt mange av desse òg har band til institusjonar i andre delar av verda.

I grovinndeling er det flest kandidatar frå humaniora og samfunnsvitskapane, dette også i tråd med trenden ein har sett tidlegare år.

Kortlista er klar - kva skjer vidare?

Medlemmane i Holbergkomitéen er internasjonalt anerkjende forskarar innanfor dei fagdisiplinane prisen dekkjer. Sekretariatet støttar arbeidet deira praktisk, men komitéen står elles heilt uavhengig i si faglege vurdering av kandidatane. Etter at komitéen no har kome fram til ei kortliste, er neste ledd i prosessen at det blir innhenta fagfellerapportar for kandidatane. Rapportane blir skrivne av andre respekterte forskarar med meir spesialisert kjennskap til dei ulike kandidatane sine forskningsfelt. Komitéen fortsetter sitt arbeid utover hausten, blant anna med bakgrunn i rapportane, men òg anna dokumentasjon.

Komitéen møtest igjen i midten av februar og fattar då sitt endelege val om kven dei vil tilråde som mottakar av prisen. Holbergprisen sitt styre veljer holbergprisvinnar på bakgrunn av komitéen si tilråding kort tid etter. Kunngjeringa skjer i midten av mars og blir direktesendt her på nettsida.

Nye moglegheiter i 2019

Alle vitskapleg tilsette ved forskingsinstitusjonar eller akademi kan nominere kandidatar til Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Veit du om ein aktuell kandidat? Meir informasjon om nominasjonsprosessen for Holbergprisen 2019 finn du på denne sida. Nominasjonsskjemaet blir lagt ut i slutten av november. 

I vår tid kan tilgangen på informasjon være ganske overveldende. Hvordan ruster vi elevene til å forholde seg til falske nyheter, retorikk og propaganda. Hvordan kan vi lære elevene å selv skille mellom god og dårlig informasjon? Hvilke historier fortelles, hvilke stemmer kommer til og hvordan møter vi dem?

Fritt Ord-konkurransen og Holbergprisen i skolen inviterer til seminar for å belyse og drøfte disse spørsmålene og vil også ta opp bredere spørsmål om hvordan undervise om store og uavklarte tendenser i samtiden. Seminaret arrangeres i forbindelse med Holbergdebatten, dagen etter, hvor årets tema er «Propagangda, Facts and Fake News».

Innledere

• Trygve Svensson er stipendiat ved UiB hvor han forsker på retorikk og konfliktløsning. 

   

• Eva Furseth er kunsthistoriker og konservator ved Norges Rettsmuseum i Trondheim.

   

• Lise Granlund er sosiolog og lærer på Rosenvilde videregående skole.

   

• Joachim Laberg er medieviter og lærer på Nordahl Grieg videregående skole.

   

• Jonathan Haewood er journalist og grunnlegger av det britiske presseorganet IMPRESS. 

Program

0900–0910 Velkommen

0910–0940 Propagandaens retorikk ved Trygve Svensson, Universitetet i Bergen. 

Hvilke følelser spiller propagandaen på? Hva er dens viktigste verktøy?

0940–1000 Propagandaplakatane til Nasjonal Samling. Korleis er dei relevante for oss i dag? ved Eva Furseth, Justismuseet i Trondheim. 

Utstillinga viser propagandaplakatane til NS frå partiet vart stifta i 1933 til den siste plakaten som vart laga rett før freden i 1945. NS la stor vekt på propaganda, som vart spreidd gjennom aviser, radio, film og trykksaker. Propagandaplakaten vart rekna som eitt av dei sterkaste media den tida. Korleis påverka dei målgruppene sine? Kva kan vi lære av dette i dag?

1000–1015 Spørsmål og svar til Trygve Svensson og Eva Furseth

1015–1030 Kaffepause

1030–1145 Hvordan undervise om Anders Behring Breivik og 22. juli? ved Lise Granlund, Rosenvilde vgs.

Både lærere og lærebøker er kritisert for å unngå 22. juli eller legge vekt på rosetoget og et folk i harmoni etter terrorhendelsene. Granlund viser tre eksempler på hvordan temaet kan vinkles i samfunnsfag og norskundervisning slik at ubehagelige og kontroversielle sider ved det som skjedde kan diskuteres med elevene.

Innlegget følges opp med en workshop om temaet.

1145–1230 Lunsj

1230–1315 Publisering for offentlighten ved Joachim Laberg, medielærer, Nordahl Grieg vgs.

Hvorfor bør elever delta i det offentlige ordskiftet? Hva oppnår vi ved å åpne grensene mellom skolen og utenomverden, og hvordan kan det gjøres? Gjennom eksempler og caser viser lærer og elever hvordan skolen griper fatt i samfunnsdebatt og politiske spørsmål.

1315–1345 New Media - New Regulation by Jonathan Heawood, leder for IMPRESS.

When we talk about ‘media regulation’, we may have images of censorship, suppression and licensing. However, this approach is not only philosophically unattractive but also practically impossible in this new age, when information and ideas can cross borders at the flick of a switch.

This is good news for freedom of expression, but it poses new challenges. Is this information accurate? Are these ideas and images suitable for children? Are social media platforms a safe place for children to find their way into the public sphere?

Therefore, media literacy is an increasingly important part of media regulation. As regulators, we need to equip citizens and consumers with the skills to navigate the new landscape. We can’t and won’t control the territory, but we can seek to draw a map of it.

1345–1415 Arbeid i grupper, kommentarer, spørsmål.

1415 Avslutning

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ynskjer velkommen og styreleiar for Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjer årets prisvinnarar. Under markeringa vil vi få høyre utsegner frå fagkomitéene for dei to prisane. Det blir eit kulturelt innslag og vi serverer gratis frukost og kaffi i bibliotekets foajé.

Det vil òg bli høve til å sjå arrangementet via streaming på denne sida for dei som ikkje har høve til å møte fysisk.

I samsvar med tradisjonen deltar medlemmer av kongefamilien, representanter fra regjeringen og inviterte gjester på prisutdelingen.

Hvem som blir vinnere av Holbergprisen og Nils Klim-prisen i 2018 blir kunngjort den 14. mars, på Bibliotek for Humaniora ved UiB.

Prisutdelingen vil bli direktesendt på denne siden.

Holbergdebatten 2017 tok for seg manipulasjon av informasjon i nyhetsmedier og sosiale medier og hvilke demokratiske implikasjoner dette har. Innlederne var Julian Assange, sjefredaktør i WikiLeaks; John Pilger, journalist og dokumentarfilmskaper; samt Jonathan Heawood, administrerende direktør i det britiske pressereguleringsorganet IMPRESS. Et bredt spekter av temaer ble dekket i løpet av de to og en halv timene arrangementet varte.

Alle de tre paneldeltagerne holdt hovedinnlegg og svarte på spørsmål fra salen. I tillegg ble Julian Assange, som deltok via videolenke, intervjuet av Holbergprisens sekretariat.

Bred diskusjon

Det er liten tvil om at flere av de syn som ble fremført under debatten, er kontroversielle, og diskusjonen har vedvart i ukene etter arrangementet. Det er også tydelig at temaet som ble gjenstand for årets Holberg-debatt, kampen om sannheten i nyhetsmediene og i den offentlige sfære, er særdeles aktuelt og presserende.

Debatten illustrerer også hvor polarisert og vidtrekkende denne diskusjonen er blitt, både i Norge og verden for øvrig. Dette reflekterer hvordan manipulasjon av informasjon relaterer seg til alt fra presidentvalg til informasjonskrig til konflikter i sine mest brutale og tragiske former. I tillegg viste debatten hvordan det i ny teknologi er et enormt potensial for innovative løsninger, men også hvordan den teknologiske utviklingen bærer med seg store problemer og farer som hittil ikke er håndtert.

For en lengre beskrivelse av arrangementet: Se våre engelske sider og våre kalendersider.

Video av debatten kan sees her:

Podcast er tilgjengelig her:

Holbergdebatten gjennomføres den første helgen i desember hvert år og er en markering av Ludvig Holbergs opplysningstanke. Arrangementet søker å sette fokus på sentrale samfunnsspørsmål og å understreke hvordan de fagområder Holbergprisen representerer, er vesentlige for å håndtere vår tids store utfordringer. 

Dette er ein nedkorta versjon av intervjuet, som blei tatt opp i mars 2017. Den fullstendige versjonen er tilgjengeleg som podcast her:

Katrine Vellesen Løken tok doktorgraden si ved Universitetet i Bergen i 2010, og blei professor i samfunnsøkonomi alt som 31-åring. Vi opna intervjuet ved å spørje om kva som inspirerte henne til å forfølgje ei akademisk karriere, og kva det var som gjorde at ho først fatta interesse for samfunnsøkonomifaget.

– Som mange andre unge hadde eg inga aning om kva eg ville då eg gjekk ut av vidaregåande. Men eg likte i alle fall kombinasjonen av matematikk og samfunnsvitskap, og blei fortalt av folk rundt meg at økonomifaget var ein god kombinasjon av desse to. So dermed gav eg faget ein sjanse og enda opp med både bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad i samfunnsøkonomi.

I svært ung alder har du fått publisert artiklar i nokre av dei mest prestisjefylte tidsskrifta innan feltet. Kva er oppskrifta på suksessen?

– Vel, det er kanskje litt ein klisjé, men eg trur ikkje det finst nokon snarvegar til akademisk suksess, anna enn hardt arbeid. Det er hardt arbeid å gjennomføre doktorgraden, og ​​det er hardt arbeid etter at du har fullført doktorgraden. Det sagt, treng du sannsynlegvis òg ein god porsjon flaks. Du må jobbe med tema som er populære på den tida i dei viktige fagtidsskrifta, og du må vere i forkant innan feltet du har valt. Og så er det kjempeviktig å ha ein god rettleiar, og at ein klarer å bygge opp eit godt internasjonalt nettverk. Det er uråd å ha ei akademisk karriere aleine. Du må ha eit støtteapparat rundt deg.

Er det nokon særskilte tema du jobbar med som inspirerer deg? Er det eit mål at forskinga skal bidra til samfunnsendringar?

– Eg er heilt klart inspirert av å sjå på korleis ulike velferdsordningar og politiske vedtak verkar inn på samfunnet. Eg er interessert i korleis vi kan forstå og skildre samfunnsstrukturane i ulike land, og korleis vi kan utforme politikk som hjelper flest mogleg til betre sjansar i livet. Sjølv om det er uråd for ein enkelt forskar å finne løysingar på alle utfordringar, kan ein i alle fall bidra til å stake ut kursen for forandring.

(...)

Du har gjort mykje forsking på kva følgjer statleg politikk har på individuell åtferd og tema med særskilt relevans for dei nordiske velferdsstatane. Kan du fortelje litt om det arbeidet du gjorde knytt til familiepolitikk som del av doktorgradsløpet?

– Doktoravhandlinga romma fleire ulike tema, men noko av det eg arbeidde mest med var kva innverknad mors barselspermisjon har på born si utvikling seinare i livet, både med tanke på utdanning og korleis dei gjer det på arbeidsmarknaden. Hovudspørsmålet var kor vidt det er meir gunstig for barnet om mor brukar meir tid heime i løpet av det første året etter fødselen.

– Vi fann ein positiv effekt både med tanke på utdanning og inntekt for born som har mødrene sine heime dei første seks månadane av livet. Men så, i ein oppfølgingsstudie eg og kollegaer gjorde seinare, fann vi til gjengjeld ingen skilnad etter desse første seks månadane. Det ser ut til at mor er særs viktig det første halve året, men at det deretter er liten skilnad på kor vidt det er mor, eller andre gode omsorgspersonar, som til dømes ein far eller besteforeldre som tek hand om barnet. Desse funna har òg i ettertid blitt støtta av forsking frå andre land.

Dette høyrest ut som forskingsfunn som burde ha store implikasjonar også for sosialpolitikk i andre land.

– Ja, vi har freista å synleggjere denne forskinga, blant anna i USA. Gjennomsnittet for barselspermisjon i Europa ligg på mellom fire til seks månadar, men i USA har du ingen slik universell politikk. Der har dei berre rett på ein kortare periode ubetalt permisjon, avhengig av kva yrke du har. Det er vanskeleg å få gjennomslag, fordi det er mange krefter og politiske interesser i USA som kjempar for å halde velferdsordningane på eit minimum, men vi prøver stadig og forsking som dette er i alle fall eit ledd i prosessen fram mot politisk endring.

Men då er i alle fall ein viss periode med lovfesta barselspermisjon noko som gir positive utfall for samfunnet.

– Ja, det er absolutt mykje positivt, men vi må òg kome i hug at det alltid følgjer ein kostnad med velferdsordningar. Kostnader som kan gi ein viss grad av skeiv distribusjon i samfunnet, i den forstand at alle er med på å betale, medan det berre er dei som får born som dreg nytte av ordninga. I tillegg til utbetalingar kjem òg administrative kostnader. Slik sett kan velferdsordningar retta inn mot barnefamiliar vere eit døme på velferdspolitikk som ikkje naudsynleg omfordeler ressursar til dei fattige, som ein vanlegvis vil prioritere.

(...)

Du har òg gjort forsking innanfor kriminologi, og deltek for tida i ein langsiktig studie om dei økonomiske konsekvensane av korleis vi strukturerer fengselsvesenet: "Dei sosiale kostnadane ved fengsling", som er den største studien av sitt slag som nokon gong har blitt gjennomført i Europa. Kan du fortelle litt meir om dette prosjektet?

– Ja, dette var eit av dei tema eg fatta interesse for medan eg var i San Diego. Det er eit prosjekt eg arbeider på saman med ein kollega i San Diego og Magne Mogstad, som er professor i Chicago, men tok doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo. Det byrja med at vi kom over eit prosjekt om effekten av fengsling for den kriminelle etter endt soning som var basert på svært dårlige data, og ikkje lukkast i å skilje ut kva som var effektar av fengsling og kva funn som skuldast andre tilhøve. Etter å ha lest denne studien fekk vi ideen om å gjere ei tilsvarande undersøking basert på norske datasett. Det tok oss nesten fire år å få tilgang til all den informasjonen og datasetta vi hadde bruk for, så prosjektet kom først i gong i fjor. Den første publikasjonen frå prosjektet kjem ut no snart. Der freistar vi å svare på sprøsmålet om kva effektar fengsling har for den kriminelle etter at han har sona ferdig. (Eg sier han fordi nesten samtlege er menn).

Kva er dei viktigaste funna de har gjort hittil?

– Vi fann ut at dei som sonar fengselsstraffer, har lågare sjanse for å begå nye kriminelle handlingar seinare og større sjanse for å vende attende til arbeidsmarknaden, samanlikna med om dei som blir idømt samfunnsteneste eller prøvetid for samme brotsverk.

Kva trur du kan vere grunnen til det?

– Funna våre tyder på at dette ofte gjeld personar som har vore arbeidsledige før dei kom i fengsel. Dei som har bakgrunn frå arbeidsløyse har større sjanse for å få opptak til ulike arbeidstreningsprogram medan dei sonar, og dermed betre sjansar for å bli tilsett etterpå. Det er først og fremst desse arbeidstreningsprogramma i fengselsvesenet som utpeikar seg som ein viktig faktor for å hindre tilbakefall til kriminalitet, ifølgje våre funn.

Korleis veit vi om korrelasjonen mellom fengselsstraffer og låge tilbakefallsratar skuldast vellykka arbeidstreningsprogram eller berre den førebyggande effekten av trusselen om fengsling, i høve til mindre alvorlige former for straff?

– Hm, det er eit vanskeleg spørsmål å svare på. Men eg ikkje det vi ser att i desse tala er samanhengen mellom fengselsstraff og tilbakefallsratar. Vi er veldig nøye med å isolere årsakssamanhengane ved at vi samanliknar nøyaktig same type kriminelle som gjør nøyaktig same type brotsverk. Ettersom nokre dommarar gir mildare straffer enn andre, og det er tilfeldig kva dommar du møter i retten, så blir utfallet somme gongar fengselsstraff, og andre gongar andre sanksjonar. Så i den forstand har vi tatt høgde for den kausale effekten av fengsling. Heilt generelt trur eg det kan vere vanskeleg å skilje mellom den førebyggande effekten av trusselen om fengselsstraff og den rehabiliterande effekten av arbeidstreningsprogram, men akkurat for denne studien er vi er ganske sikre på at resultata vi ser skuldast effekten av sysselsettingsprogramma.

Men dersom sysselsettingsprogramma i fengselsvesenet har vist seg å ha så positive utfall, trur du då det vil vere ein fordel om fleire lovbrytarar blir sett i fengsel?

– Vel, nei. La meg utdjupe: Eg synes det er viktig å skilje mellom moralske og juridiske grunnar til å bruke fengsel som sanksjonsform. Vår studie handlar om korleis vi kan organisere fengselsvesenet best mogleg, slik at flest mogleg av dei kriminelle kan vende attende til samfunnet etter endt soning, heller enn å begå fleire brotsverk. Ei anna side ved denne tematikken er dei kompliserte moralske og normative spørsmåla som gjeld tilhøvet mellom fridom, brotsverk og straff, og kva som skal til for at vi kan rettferdiggjere å frårøve ein person sin fridom og sjølvråderett. Dette er ikkje spørsmål som vår studie er eigna til å finne svar på.

(...)

Det er velkjent at Noreg og dei andre nordiske landa har svært låge tilbakefallsratar for kriminalitet samanlikna med andre land, som til dømes USA. Er funna de har gjort eit argument for den skandinaviske modellen, i kontrast til ein meir hardhendt og kanskje drakonisk amerikansk modell?

– Ja, det er i alle fall vår meining. Eit fengsel med fokus på rehabilitering kan faktisk fungere. Det finst førebels lite forsking som har vore i stand til å sjå denne problematikken i eit kostnadsperspektiv. Eg meiner vår studie innan fagfeltet som har synt positive effektar av fengsling i så måte. Det finst somme studiar frå USA som ser på noko av det same, men deira konklusjonar peikar i motsett retning. At fengsling aukar både tilbakefallsraten og tala for arbeidsløyse. Det amerikanske systemet ser ut til å fungere dårleg vurdert etter utfallet for dei kriminelle. Men det bør nemnast at dette òg delvis kan skuldast arbeidsmarknaden, i den forstand at det er mykje vanskelegare for domfelte å kome inn på arbeidsmarknaden i USA enn i Norge.

(...)

Eg forstår at du ofte er i kontakt med beslutningstakarar i samfunnet for å argumentere for verdien av forskning som grunnlag for framtidige velferdsreformer. Lukkast du i å få politikarane til å lytte?

– Tja, det er vanskeleg å svare på. Både òg. Politikk handlar mykje om ideologi, og politiske preferansar er ofte styrande for kva politikarane vel å lytte til. Det er lett for at dei handplukkar forskningsfunn alt etter kva som passar inn med ideologien, heller enn å lytte til alle funn med opne øyrer. Til dømes har samfunnsøkonomar argument sterkt mot kontantstøtteordninga heilt sidan før den blei introdusert i 1986, med sterke argument knytt til negative effektar på andre område, særskilt med tanke på likestilling. Men sidan politikarane ikkje har noko plikt til å lytte til våre råd, har ordninga no eksistert i over 20 år, som eit godt døme på kor vanskeleg det kan vere å få gjennomslag i den politiske debatten.

Kva kjenneteiknar samfunnsøkonomi samanlikna med dei andre samfunnsvitskapane? Kva metodar og innsikter er særskilt viktige for korleis faget forstår dei utfordringane vi står overfor i samfunnet?

– Samfunnsøkonomien som fag har lenge vore i front på metodisk nytenking. For å forstå effekten av ulike velferdsordningar og politiske vedtak over tid må du leite med lys og lykter etter vitskaplege framgangsmåtar som skilje spesifikke årsakssamanhengar frå alt anna som skjer i samfunnet. Siden alt skjer samtidig, er dette ei særs krevjande utfordring. Nye metodiske bidrag dukkar opp heile tida, og på dette feltet har nok avstanden mellom samfunnsøkonomi og dei andre samfunnsvitskapane blitt større i seinare år, skjønt somme fagfelt òg no byrjer å ta etter våre metodar.

Har du lagt merke til vesentlege endringar innan fagfeltet i løpet av di karriere?

– Ja absolutt. Den store forandringa, som fortsatt pågår, er at økonomifaget har gått frå å vere eit teoretisk orientert felt til å få ei mykje tyngre empirisk forankring. Dersom du ser på kva type artiklar og studiar som no vinn fram og blir publiserte i dei viktige tidsskrifta, har dei mykje oftare ei empirisk enn teoretisk vinkling. På dette feltet ligg også dei nordiske fagmiljøa langt framme, sidan vi har lett tilgang til svært gode datasett her, samanlikna med andre land. Dette gjer at vi kan svare på spørsmål som det ikkje er mogleg å svare på andre stader.

Etter finanskrisa i 2008, har det vore mange kontroversar omkring mangelen på teoretisk og metodisk pluralisme innan økonomifaget, både her heime og i andre land. Eit av kritikkpunkta er at økonomifaget som det blir forvalta ved universiteta er smalt, ukritisk og lausrive frå røynda. Kva er dine synspunkt i dette spørsmålet?

– Som fagperson ynskjer eg kritiske synspunkt velkommen. Kritisk er sunt for alle fagfelt, for å sikre utvikling og nytenking, og det er bra at vi tek debatten. Samtidig vil eg kommentere at økonomifaget spenner breitt, medan kritikken som kom etter finanskrisa nok først og fremst gjeld utfordringar for makroøkonomi og finans. Sjølv har eg arbeidd mest med empiriske data, anvendt økonomi og mikroøkonomi, som eg tvert om oppfattar som svært røyndomsorienterte felt, med blikk for det som skjer i den ekte verda, ekte samfunnsmessige utfordringar og spørsmål knytt til ressursfordeling, handel og integrasjonsspørsmål. So i den forstand trur eg kritikken rammar litt på sida, i alle fall for den tradisjonen eg høyrer til.

(...)

Kan du kome i tankar om nokon større velferdsreformer eller strukturelle endringar du ynskjer å sjå i samfunnet i framover?

– Vel, vi må vere varsame, trur eg. Noreg er eit lite land som er svært avhengig av resten av verda, men vi har òg relativt høg levestandard og ein sosialpolitikk som gir god balanse mellom arbeid og fritid for fleirtalet. Det finst heilt klart moglegheiter for å gjere somme av desse sosiale ordningane meir berekraftige, men det er heller snakk om mindre justeringar enn store omveltingar.

Spennande arbeid! Takk for praten, og til lukke med tildelinga av Nils Klim-prisen 2017!

– Tusen takk! Det er ei ære.

Siden Claes de Vreese ble tildelt den aller første Nils Klim-prisen i 2004, har han blitt professor i kommunikasjon ved the University of Amsterdam, grunnlegger av og direktør for Amsterdams Center for Politics and Communication og leder for det nederlandske vitenskapsakademiets samfunnsvitenskapelige råd. I dette intervjuet snakker han om hva som inspirerte ham til å velge sin karriere, om sine forskningsinteresser og om de noen av store politiske spørsmål som Europa nå står overfor.

En lengre beskrivelse av intervjuet finnes på våre engelske nettsider.

Podcast er tilgjengelig her:

Holbergprisen er ein internasjonal forskingspris for framifrå vitskapleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi. Prisen delast ut årleg og er ein av de største av sitt slag i verda. Nils Klim-prisen, som delast ut til yngre nordiske forskarar, og Holbergprisen i skolen er òg del av Holbergprisens portefølje. Holbergprisen i skolen er ein nasjonal forskingskonkurranse for elevar i den vidaregåande skulen innanfor fagområda Holbergprisen dekkjer. Frå og med 2018 vil talet på deltakande skular gradvis bli auka frå 12 til 20, og på sikt vil konkurransen då involvere opp mot 1000 elevar frå heile landet.

Vi søker en engasjert studentmedarbeider. Holbergsekretariatet er fra før av fem faste ansatte. Oppgavene til medarbeideren innebærer blant annet  å skape innhold til nettsidene og forskjellige sosiale medier, jobbe med databaser og lister, samt å delta aktivt i den praktiske gjennomføringen av arrangementer.

Du vil jobbe ca. 8 timer i uken, på dagtid. I perioder rundt arrangementsavvikling i mars og juni kan det være hektisk og noe mer arbeid. Du vil samarbeide tett med resten av sekretariatet, og det er viktig at du er fleksibel og kan jobbe selvstendig.

Vi er på jakt etter deg som:

• Liker å utforme gode tekster, både til nettsider og andre digitale plattformer.
• Leser og skriver godt engelsk og norsk
• Kommer med nye ideer og er interessert i profesjonelt arbeid med sosiale medier.
• Syns det er artig med praktisk arbeid knyttet til arrangement og et tidvis høyt tempo i arbeidsdagen.
• Har erfaring med bruk av Excel til listearbeid og databaser.
• Har en faglig nysgjerrighet til en eller flere av de feltene som Holbergprisen jobber med.

Vi kan tilby:

• Stor grad av fleksibilitet. Jobben lar seg lett kombinere med studier.
• Hyggelig arbeidsplass med trivelige kolleger.
• Erfaring fra en dynamisk og faglig interessant organisasjon.

Tiltredelse snarest mulig. Jobben er timelønnet etter ltr. 33.

Kontaktinformasjon

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Hjørdis Maria Longva på telefon 41664772 eller på epost: hjordis.longva@holbergprisen.no

Søknad og CV sendes til hjordis.longva@holbergprisen.no innen 5. mars. E-posten skal merkes med "studentmedarbeider" i emnefeltet.

Komitéleder Pratab Bhanu Mehta ledet sitt siste møte i Holbergkomitéen den 9. februar, da komitéens fem medlemmer møttes for å diskutere årets kortliste over kandidater og anbefale en prisvinner. Selv om det var mange sterke kandidater, var komitéen enstemmig i sin beslutning.

Totalt 87 nominasjoner for 81 kandidater var mottatt for årets pris, og av disse var åtte kandidater på kortlisten. De fleste av de 81 kandidatene var primært tilknyttet institusjoner i USA, mens den nest-største gruppen tilhørte europeiske institusjoner. Samtidig er det mange av kandidatene som også har stillinger ved universiteter og øvrige forskningsinstitusjoner i andre deler av verden.

Den endelige beslutningen om hvem som vinner Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2018, ble truffet av Holbergprisens styre 13. februar. Navnet på vinnerne av begge prisene vil bli kunngjort den 14. Mars kl. 09:00 ved Bibliotek for humaniora, Universitetet i Bergen. Arrangementet vil bli strømmet direkte på Holbergprisens nettsider.

Hvordan håndtere populisme?

I forbindelse med Holbergkomitéens møte i Amsterdam ble det også gjennomført et arrangement ved Det norske generalkonsulat. Etter introduksjoner av ambassadør Martin Sørby og av Holbergprisens styreleder Sigmund Grønmo, foredro vinneren av Nils Klim-prisen i 2004, Claes de Vreese, over temaet “Dealing with Populism: A Challenge for the News Media”.

I 2004 var de Vreese den første som mottok Nils Klim-prisen, som deles ut til en forsker under 35 år for fremragende vitenskapelig arbeid innen fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. De Vreese er i dag professor i politisk kommunikasjon ved the University of Amsterdam.

Populistisk kommunikasjon

De Vreese forklarte at han ønsket å benytte forskning fra samfunnsvitenskapene og fra humaniora og oversette dette til praktiske råd for mediene. Han understreket også at han refererte til populisme som primært et kommunikasjonsfenomen, snarere enn en kategori av iboende politiske trekk.

Noen trekk som kan knyttes til populisme i en kommunikasjonssammenheng, er tendensen til å ville representere «folket» i en kamp mot korrupte og dysfunksjonelle eliter, samt et ekskluderende språk som beskriver visse grupper som «de andre». Dette kan referere til ulike former for eksklusjon og motsetninger, som en nasjons eller etnisk gruppes særlige rettigheter eller arbeiderklassens rettigheter overfor et korrupt bankvesen.

Gjennomsiktighet er essensielt

Når det gjelder spredningen av populisme, pekte de Vreese på fem hovedårsaker: økonomiske forhold, globalisering, variasjoner i tilbud om og etterspørsel etter populistisk retorikk i ulike sammenhenger, valgsystemenes karakter og — sist, men ikke minst, medieadferd og de raske endringene i medielandskapet.

De Vreese diskuterte deretter ti spesifikke råd for mediene, deriblant: Ikke dekk politikk som om det var en eneste lang valgkamp. Han brukte Donald Trumps valgkamp og presidentskap som eksempel: «Dekningen av amerikansk politikk ligger veldig nært det vi ser under valgkamper», mente de Vreese. Dette har en potensielt negativ effekt og kan lede til økt politisk kynisme blant elektoratet.

De Vreese oppfordret også til stor grad av gjennomsiktighet med hensyn til mediene og deres nyhetsdekning. «I en situasjon hvor mediene og journalistikken møter mange beskyldninger, er det viktig å sikre at profesjonens legitimitet», poengenterte han.

Se video fra arrangementet:

Lytt til podcast:

Skaper kontakt mellom skoler og forskningsinstitusjoner

Forskerkontaktene hentes fra nærliggende universiteter og høyskoler, og arbeider gjerne innenfor samme fagfelt som den aktuelle klassen. Elevene får et innblikk i forskerhverdagen, og hvor interessant og variert forskning innenfor human- og samfunnsvitenskapene kan være. Forskerne får på sin side bedre kjennskap til hvordan fagfeltene blir formidlet i skolene, og besøkene skaper en tettere kontakt mellom elever, lærere og forskningsmiljøer.

- Elevene kan lære mye av slike prosjekter. Ikke minst
kan de lære at det er gøy å finne ut av ting selv - med litt mer omfattende
fremgangsmåter enn hva de vanligvis bruker i skoleoppgaver. Jeg håper også de
lærer seg å være kritiske. Til kilder, medier og til eksisterende forskning.
Det finnes alltid svakheter, men det er ikke nødvendigvis et problem dersom man
er åpne om dem.  - Jørn Lundgren, forskerkontakt for Kongshavn vgs.

Letter overgangen til videre studier

Mange av elevene vil i løpet av de kommende år dukke opp på landets universiteter og høyskoler. Gjennom arbeidet med egne forskningsprosjekt vil elevene få kunnskap om hvordan et akademisk arbeid planlegges og utføres, og tilbakemeldingen fra elevene er at deltagelsen letter overgangen til videre studier. For forskerne har det også en verdi å møte videregående elever og få innblikk i hvilke spørsmål som opptar dem.

Ved å begynne tidlig med forskning lærer elevene hvordan kunnskap skapes og hvordan de selv kan gå fram for å produsere ny kunnskap om samfunnet. Elevene lærer seg også å forholde seg kritisk til kilder når de skal belyse et tema, og vurdere hva som er bra og mindre bra kilder å bruke i forskning. Og ikke minst lærer elevene seg å tenke etikk i forskningen - fra hvordan behandle informanter til hvilke betydning forskningsresultatene kan ha for dem det forskes på. - Mariya Bikova, forskerkontakt for Danielsen vgs.

Forskerkontaktene gir tilbakemeldinger om inspirerende møter med interesserte elever, som stiller kreative og gode spørsmål.

Det har vært veldig givende og berikende for meg å få lov
til å følge med på hvordan prosjektene utviklet seg over tid. Men ikke minst så
var det også veldig hyggelig å bli kjent med 25 oppegående, engasjerte unge
mennesker som har vært villig til å strekke seg langt og gå inn i en
samfunnsfaglig dialog med meg. - Laura M Führer, forskerkontakt for Eikeli

Gode råd gjennom prosessen

Gjennom våren arbeider elevene med sine selvvalgte forskningsprosjekter og opplever både uventede funn, at valgene de har tatt underveis i prosessen påvirker hverandre, og at tiden tilgjengelig er begrenset. Det kan være krevende er å finne en balanse mellom fordypning, analyse og gjennomføring. Forskerkontakt Rikke G. Gjærum gir følgende råd for en vellykket forskningsprosess:  

Gå i gang med noe du virkelig lurer på eller blir provosert av, tenk at forskning skal bidra til å bringe verden ett skritt fremover. Still så et kort spørsmål, undersøk spørsmålet i et avgrenset felt og diskuter det du finner i lys av tidligere forskning. Tenk selv, diskuter med andre og lytt til erfarne forskere.

Dette er årets forskerkontakter

Janne Irén Paulsen Breimo
Professor ved fakultet for samfunnsvitenskap og leder for forskningsgruppen Velferdstjenesteforskning ved Nord universitet.
Forskningsinteresser: Organisasjonsteori, rehabilitering, velferdstjenesteforskning og institusjonell etnografi.

Forskerkontakt for Saltdal vgs

Rikke G. Gjærum
Professor i drama/teater og leder for Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning ved UIT - Norges arktiske universitet.
Forskningsinteresser: Estetiske fag i utdanning, funksjonshemming, marginalisering, innovasjon i forskningsmetodikk, utenforskap, anvendt teater, kunst og politikk, estetikkfilosofi og emansipatorisk kunst.

Forskerkontakt for Heggen vgs

Sivert Skålvoll Urstad
Universitetslektor og sosiolog ved UiA, med vekt på religionssosiologi og kultursosiologi.
Forskningsinteresser: teorier og studier knyttet religion og samfunn, religiøsitetens innvirkning i moralske og etiske spørsmål, sekularisering, sosiale faktorer for å forstå sekularisering.

Forskerkontakt for Setesdal vgs.

Berit Misund Dahl
Førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap, NTNU. Utdannet sykepleier og helsesøster. Forskningsinteresser: profesjonell samhandling, helsefremming, sykdomsforebygging, brukermedvirkning.

Forskerkontakt for Fagerlia vgs.

Ida Holt Mathiesen
Stipendiat i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.Tidligere seniorforsker ved IRIS.
Forskningsinteresser: yrkesvalg, organisasjon, rådgiving i skolen, frafall fra videregåande skole, kjønn.

Forskerkontakt for St. Olavs vgs.

Pål E Martiussen
Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU
Forskningsinteresser: Helse- og velferdspolitikk, helsereformer, helsesystemer, ledelse og organisering i helsetjenesten, sosial ulikhet og helse, kommunepolitikk, kommunal organisering.

Forskerkontakt for Byåsen vgs.

Mariya Bikova
​Førstelektor ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Forskningsinteresser: problemstillinger knyttet til kjønn, migrasjon og transnasjonal omsorg. Hvordan globalisering utfordrer samspillet mellom familien, velferdsstaten og markedet. Problemstillinger knyttet til bruk av au pairer i Norge.

Forskerkontakt for Danielsen vgs.

Marjan Nadim
Forsker II ved institutt for samfunnsforskning, med PhD i sosiologi fra Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: Innvandring og integrering, særlig knyttet til utdanning og arbeid og knyttet til barn av innvandrere. Likestilling og arbeidsliv. Ytringsfrihet og hatefulle ytringer.

Forskerkontakt for Rosenvilde vgs.

Laura M. Führer
Stipendiat ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: Mangfold, problemstillinger knyttet til diskriminering og rasisme, hudfargens sosiale betydning.

Forskerkontakt for Eikeli vgs.

Vibeke Heidenreich
Sosiolog med PhD fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: Kjønn og likestilling i arbeidslivet generelt og på rekruttering til styrer spesielt. Organisasjon- og ledelsesforskning, pedagogikk og undervisning.

Forskerkontakt for Lillestrøm vgs.

Milda Jonusaite Nordbø
Stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo
Forskningsinteresser: Samspill mellom natur og mennesker, klimaendringer og klimatilpasning, verdikjeden til spesialkaffe, betydning av samarbeid for samfunnsendringer, utvikling i Afrika, kvalitativ metode; særlig etnografi, narrativ analyse og visuelle metoder.

Forskerkontakt for Elvebakken vgs.

Jørn Ljunggren

Forsker II i sosiologi ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: spørsmål knyttet til sosial ulikhet, og hvordan denne overføres på tvers av generasjoner. Hvordan livsvilkår blir påvirket av ulik tilgang til ressurser.

Forskerkontakt for Kongshavn vgs. 

Maren Toft

Stipendiat i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Forskningsinteresser: Klasseteori og teori om eliter, sosial mobilitet og klassestrukturasjon, segregasjon og urban ulikhet, sosial kapital og maktnettverk.

Forskerkontakt for Kongshavn vgs.

Fotokreditering:  Janne Irén Paulsen Breimo: NORD universitet. Rikke G. Gjærum: UiT. Sivert Skålvoll Urstad: UiA. Berit Misund Dahl: NTNU. Ida Holt Mathiesen: IRIS. Pål E Martiussen: NTNU/Privat. Mariya Bikova: privat, Marjan Nadim: Institutt for samfunnsforskning​. Laura M. Führer: UiO. Vibeke Heidenreich: privat. Milda Jonusaite Nordbø: Evelyn Pecori. Jørn Ljunggren: UiO. Maren Toft: UiO.

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Universitetet i Bergen, Bibliotek for humaniora. Hovedtalere var Holbergstyrets leder, professor Sigmund Grønmo, og rektor ved Universitet i Bergen Dag Rune Olsen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt kr. 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Professor Sunstein får i år prisen for sine originale og vidtrekkende arbeider, som har endret flere fagfelt, og dessuten hatt stor betydning for politikkutforming i USA. Hans forskning dekker både adferdsøkonomi og offentlig politikk, statsrett og demokratiteori, rettsvitenskap og juridisk teori, forvaltningsrett og risikoregulering. Sunsteins forskning har blant annet formet vår forståelse av forholdet mellom forfatningsrett og det moderne statsapparat.

Både Holbergprisen og Nils Klim-prisen overrekkes under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 6. juni.

En moderne grunnlovsforståelse

Sunstein er i dag Robert Walmsley University Professor at Harvard University. Fra 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, hvor han bisto med tilsynet med en rekke reformer som involverte sikkerhet, luftkvalitet, borgerrettigheter, åpenhet i det offentlige, klimaendringer, økonomisk handlingsrom, helse og fattigdomsbekjempelse. Han er også grunnlegger og direktør for Harvard Law Schools program for adferdsøkonomi og offentlig politikk.

I forlengelsen av sitt banebrytende vitenskapelige arbeid har Sunstein utvist stort samfunnsengasjement og engasjert seg i det offentlige ordskiftet, og han påvirket vår tilnærming til viktige samfunnsspørsmål. Sunstein har også vært involvert i grunnlovsutforming og lovendring i en rekke land.

 «Jeg har lenge vært opptatt av hvordan man fremmer varige konstitusjonelle idealer som frihet, verdighet, likhet, selvbestemmelse og rettssikkerhet,» sier Sunstein, «når slike idealer både kan være truet og understøttet av store byråkratier og andre sentrale forhold i vår tid.» «Hovedmålet,» forklarer han, «har vært å styrke demokratiteoriens fundamenter og tilpasse dem en moderne tid. Jeg ønsker å forstå hvordan demokratier kan lykkes i praksis med å både forbedre og forlenge våre liv.»

Opplysningsidealer

Sunstein har utgitt 48 bøker og publisert hundrevis av vitenskapelige artikler. After the Rights Revolution (1990) og The Partial Constitution (1993) er hans hovedverk innen forfatningsrett. Han vant en Goldsmith Book Prize for boken Democracy and the Problem of Free Speech (1993), og sammen med Richard Thaler er han medforfatter av boken Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness (2008). Boken tar for seg hvordan private og offentlige organisasjoner kan hjelpe enkeltpersoner med å treffe bedre valg i det daglige.

«Cass Sunsteins vitenskapelige arbeider er drevet frem av en genuin forståelse av hvordan menneskelig adferd representerer en utfordring for samfunnsreguleringen. I tillegg har Sunstein vist at han behersker kunsten å formidle komplekse idéer til allmennheten. Hans tilnærming er vitenskapelig stringent, men samtidig klar og tilgjengelig, og hans arbeider kjennetegnes både av en dyptfølt omsorg for menneskelig velferd og av et utrettelig forsvar for den opplyste, offentlige samtalen. Sunstein er en av vår tids viktigste intellektuelle.»

-  Dr. Pratab Bahnu Mehta, leder av Holbergkomitéen

Nils Klim-prisen til ung norsk statsviter

Nils Klim-prisen er verdt kr. 500.000 og tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen de samme fagområder som dem Holbergprisen dekker. Prisen går i år til den norske statsviteren Francesca R. Jensenius, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, for hennes forskning på valg, utvikling, og likestillingsspørsmål i India og andre land.

Jensenius har en ph.d.-grad i statsvitenskap fra University of California, Berkeley (2013), der hun spesialiserte seg innen sammenliknende politikk, sørasiatisk politikk og forskningsmetode.

«Mine fremste forskningsinteresse er hvordan valgdynamikk og design av statlige institusjoner påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet,» sier Jensenius. «For eksempel: Hva skjer med fordelingen av ressurser når det endrer seg hvem som sitter ved makten? Og hvordan kan vi best designe valgsystemer og andre institusjoner slik at det resulterer i politiske systemer som er både velfungerende og inkluderende?"

En rollemodell for yngre forskere

For tiden jobber Jensenius med flere artikler og en bok om forholdet mellom politiske institusjoner, valgresultater, og utvikling på lokalt nivå i India. Hun holder også på med et komparativt prosjekt om hvordan lover rundt om i verden påvirker kvinner og ulike marginaliserte grupper på forskjellig vis.

«Jensenius er en fremragende statsviter. Hennes studier av det indiske valgsystemets betydning for de lavere kaster er banebrytende, og hennes senere arbeider er ikke mindre imponerende. Ikke minst skyldes dette Jensenius’ utrettelige anstrengelser for å samle inn valide data, samt konklusjonenes fokus på bredere spørsmål av høy sosial relevans. Hun håndterer komplekse teorier så vel som empiriske data med samme eleganse og klarhet. Jensenius’ karriere gjør henne ytterst velegnet som rollemodell for yngre forskere.»

- Professor Frans Gregersen, leder av Nils Klim-komitéen,