Uttalelse fra fagkomitéen

Nils Klim-komitéen har besluttet å anbefale dosent Finnur Dellsén ved Institutt for filosofi, Islands universitet, som årets vinner av Nils Klim-prisen. Finnur Dellsén er en fremragende og original filosof. Til tross for sin unge alder er han i front innenfor sine forskningsfelt, med et imponerende antall publikasjoner i velrennomerte internasjonale tidsskrifter.

I 2014 fullførte Finnur Dellsén sin phd-grad ved University of North Carolina-Chapel Hill, med en avhandling med tittelen Epistemology of Science: Acceptance, Explanation, and Realism. Dellsén har i sin forskning primært fokusert på epistemologi og vitenskapsfilosofi. Han forfølger særlig et knippe spørsmål knyttet til den vitenskapelige realismens epistemiske status: Problemet med å redegjøre for rivaliserende forklaringer i forbindelse med slutninger til beste forklaring; distinksjonen mellom det å akseptere en vitenskapelig teori og det å tro på den; og hvorvidt alle vitenskapelige forklaringer er kausale. Videre viser Dellsén hvordan aksept av en vitenskapelig teori fra et realist-perspektiv er avhengig av sosiale og historiske faktorer, som for eksempel strukturen i vitenskapelige fellesskap, vitenskapelig dogmatisme og den tiden som har gått siden teorien ble akseptert. I sine senere arbeider forfølger Dellsén spørsmålet om hva som utgjør vitenskapelig fremskritt, og han argumenterer for at fremskritt burde bli forstått som økt vitenskapelig forståelse, i stedet for økt kunnskap. Dellsén hevder på en overbevisende måte at distinksjonen mellom kunnskap og forståelse ligger i det faktum at forståelse, i motsetning til kunnskap, hverken krever tro eller begrunnelse. Gjennom denne argumentasjonsrekken vil han sannsynligvis flytte epistemologiens primære fokus hen mot betingelsene for forståelse og hva aksept av vitenskapelige forklaringer innebærer.

Finnur Dellsén skriver om svært komplekse filosofiske spørsmål på en klar og presis måte. Han henter ofte eksempler fra dagliglivet for å klargjøre sine argumenter, samtidig som han tar i bruk et teknisk språk og formal logikk til å underbygge dem. Han er grundig både i sin analyse av argumentene og i sin vurdering av alternative forklaringer.  Komitéen er imponert over den originale, innsiktsfulle og presise måten Dellsén utfører sitt filosofiske arbeid på.

På vegne av Nils Klim-komitéen,

Tone Sverdrup, komitéleder

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Media City Bergen. Hovedtalere var Holbergprisens styreleder professor Sigmund Grønmo og rektor ved Universitet i Bergen Dag Rune Olsen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt kr. 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Paul Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London og er en av Storbritannias mest kjente nåværende forskere og intellektuelle. Han får Holbergprisen for den betydning hans arbeid har hatt for en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier.

Både Holbergprisen og Nils Klim-prisen overrekkes under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 5. juni.

Uredd anti-rasist

Både som kulturforsker og samfunnsdebattant er Gilroy kjent for å være uredd i sin motstand mot alle former for rasisme. Han har utforsket de politiske sidene ved å bevege seg hinsides rasetekningen, som han utfordrer slik den utspiller seg både i hvite og sorte militante miljøer. Samtidig fremhever han mulighetene for en sameksistens som ikke er basert på etnisitet eller rasekategorier.

Gilroy er også en nyansert fortolker av sort estetikk og har både forsket på og aktivt støttet opp om artister, skribenter og intellektuelle i afro-atlantiske miljøer.

«Min forskning tar for seg det tankeunderskudd som gjør at ikke alle mennesker får ta del i samme grad av menneskelighet,» sier Gilroy. «Jeg har fokusert på hvordan påståtte raseforskjeller skaper en
forestilling om noe undermenneskelig, og har prøvd å utvide betydningen av humanisme til å få et mer akseptabelt moralsk og politisk innhold,» forklarer han. «For meg er kritikk av rasisme og rasetenkning veien til en klarere, dypere forståelse av menneskeheten og dens omdiskuterte vesen.»

Undergraves demokratiet?

Med boken There Ain’t no Black in the Union Jack (1987) etablerte Gilroy seg som en av de fremste forskerne på rasistiske kulturer i Storbritannia. Her beskriver han hvordan sort historie er en integrert, men ofte fortiet, del av britisk historie. Gilroy mottok i 1994 en American Book Award for The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness (1993). Her introduseres en nettverksmodell for kultur, og Gilroy argumenterer for hvordan rase, nasjon og etnisitet er kulturelt konstituerte størrelser.

I Against Race (2000) argumenterer Gilroy for at de beste trekkene ved det moderne demokrati står i fare for å undergraves av rasetenkningens inndeling av menneskeheten i ulike identitetsgrupper basert på hudfarge. I 2010 kom Darker than Blue: On the Moral Economies of Black Atlantic Cultures, hvor Gilroy videreutvikler og fornyer W. E. B. Du Bois’ studier, særlig gjennom felleskapsmodeller som ikke baserer seg på rasetenkning.

«Paul Gilroy er en modig, inspirerende og transformativ forsker, og hans arbeider berører mange av vår tids mest presserende spørsmål»

-  Leder av Holbergkomitéen professor Dame Hazel Genn

Nils Klim-prisen til ung islandsk-svensk filosof

Vinneren av Nils Klim-prisen ble også kunngjort i dag. Denne prisen er på NOK 500.000 og tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder.

Nils Klim-prisen går i år til den islandsk-svenske filosofen Finnur Dellsén for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Islands universitet, Institutt for filosofi. Han har også en delstilling i Norge som førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet.

«Vitenskap handler om å finne fakta, men ikke alle fakta er likeverdige,» sier Dellsén om sin forskning. «Noen fakta avslører hvordan ting henger sammen, slik en effekt henger sammen med en årsak, og dermed lar oss forutsi, forklare og virkelig forstå verden rundt oss.» «I min forskning har jeg forsøkt å vise hvordan og hvorfor denne typen fakta er spesielle,» forklarer prisvinneren. «Jeg har også argumentert for hvordan avdekking av slike fakta forutsetter at vi er forberedt på å leve med den usikkerhet som nødvendigvis følger med utformingen av store teorier,» sier han.

Uenighet er viktig

Dellsén har arbeidet mye med offentlighetens forståelse av vitenskap og med uenighet i forskningsmiljøene. «Jeg har tatt til orde for at vi må være åpne om det faktum at forskere ofte er uenige, noe som er en konsekvens av en sunn skepsis,» sier han. «For mye konsensus mellom forskere kan være uheldig og gi oss en grunn til å være skeptiske overfor det de er enige om. Derfor er ulike perspektiver, et intellektuelt mangfold, viktig for vitenskapene, akkurat slik det er for samfunnet», sier Dellsén.

«Til tross for sin unge alder er Dellsén i front innenfor sine forskningsfelt, med et imponerende antall publikasjoner i velrennomerte internasjonale tidsskrifter. Han skriver om svært komplekse filosofiske spørsmål på en klar og presis måte, og han er grundig både i sin analyse av argumentene og i sin vurdering av alternative forklaringer. Komitéen er imponert over den originale, innsiktsfulle og presise måten Dellsén utfører sitt filosofiske arbeid på.» 

-  Professor Tone Sverdrup, leder av Nils Klim-komitéen

Som et ledd i forberedelsene til Holberguken ser vi nå etter en frivilligkoordinator til teamet vårt. Holbergsekretariatet er fra før av seks faste ansatte. Oppgavene til medarbeideren innebærer å være bindeleddet mellom sekretariatet og de frivillige, samt å koordinere alt arbeidet med de frivillige på en mest mulig effektiv måte slik at de støtter opp om en vellykket gjennomføring av Holberguken. Frivilligkoordinator vil ha ansvar for en gruppe på 8-10 frivillige.

Arbeidsperioden vil være fra 1. mai til 15. juni 2019. Den totale arbeidsmengden i perioden vil være på ca. 100 timer, med en gradvis økning i arbeidsoppgaver og intensitet frem mot selve Holberguken 3. til 5. juni 2019.  Frivilligkoordinator kan selv være med å sette arbeidstiden, med utgangspunkt i ca. 8 timer i uken, på dagtid. I perioder rundt arrangementsavvikling i slutten av mai – begynnelsen av juni-  må det påregnes noe kveldsjobbing. 

Stillingen er timelønnet etter lønnstrinn 33.

Du vil samarbeide tett med resten av sekretariatet, og det er viktig at du er fleksibel, effektiv og kan jobbe selvstendig.

Vi kan tilby:

• Stor grad av fleksibilitet.
• Hyggelig arbeidsplass med trivelige kolleger.
• Erfaring fra en dynamisk og faglig interessant organisasjon.

Søknad og CV sendes leveres innen 1. april ved å fylle ut dette skjemaet:

Søknadsskjema - Frivilligkoordinator 2019

Kontaktinformasjon

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Solveig Stornes på epost: Solveig.stornes@holbergprisen.no.

Asgeir Barlaup fra Langhaugen vgs. tok sammen med Sunniva Strømskog og Hilde Råen andreplassen i Holbergprisen i skolen i 2012 med forskningsrapporten “Digitalisering av skolen.” I rapporten så de blant annet nærmere på hvordan elevene ved Nordahl Grieg vgs. mestret overgangen analoge hjelpemidler til digitale hjelpemidler og undervisning. Elevene som deltar viser ofte til at deltakelse i skoleprosjektet er en god forberedelse til senere studium, og vi tok derfor en prat med Barlaup for å se hvilke refleksjoner han har gjort seg rundt egen deltakelse og tiden etterpå. 

Hva har du drevet med siden du vant Holbergprisen i skolen, og hva driver du med nå for tiden?  

For tiden studerer jeg internasjonal politikk ved Fletcher School, Tufts University i Boston. Jeg har tidligere vært praktikant i UD og jobbet i Direktoratet for Forvaltning og IKT. Etter VGS tok jeg en bachelorgrad i sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen. 

  I løpet av deltagelsen i Holbergprisen i skolen, tilegnet du deg kunnskap eller lærte deg ferdigheter som du benytter deg av i dag?  

Ja, massevis. Det begynner å bli en stund siden jeg var med i konkurransen, men det var uten tvil svært lærerikt å bli kastet ut i et så omfattende prosjekt. Samfunnsvitenskapelig metode og evnen til å skrive godt er egenskaper som er ettertraktet i arbeidslivet. I tillegg opparbeider man seg jo en større arbeidskapasitet. Jeg husker at vi tilbrakte mange sene kvelder på Langhaugen for å bli ferdig med prosjektet i tide. 

Hva betydde deltagelse i Holbergprisen for deg?  

Det var en fin måte å bli eksponert for universitetsmiljøet i Bergen og for de internasjonale forskerne som deltok i programmet under finaleuken. Jeg husker det var en hektisk periode. Jeg tror man sitter igjen med en følelse av å bli tatt på alvor og at man belønnes for å yte litt ekstra. 

Opplevde du at deltagelse i prosjektet Holbergprisen i skolen var annerledes enn den vanlige skolehverdagen og gav andre muligheter, f.eks. med tanke på bruk av forskning som arbeidsmåte?

Vi jobbet med prosjektet over lengre tid, så det ble nok mer intensivt enn noe enkelt skolefag. Det gav oss også muligheter til å anvende kunnskapen vi lærte oss i klasserommet, f.eks. ved å designe et forskningsopplegg som vi benyttet for å hente inn dataene til prosjektet vårt. Sånn sett minner det jo kanskje litt om å skrive en bacheloroppgave. 

Har du gode tips til tema for elevene som skal skrive i år? 

Temaet må vel være noe elevene har et personlig forhold til og som de lett blir engasjert av - det er jo tross alt de som skal legge ned alt arbeidet. Samtidig tenker jeg at priskomiteen er på utkikk etter noe som er av betydning for samfunnet forøvrig. Et godt tema må nok ha litt av begge deler. Men det går jo også an å tenkte litt utenfor boksen. Jeg husker for eksempel at en av prisvinnerne det året jeg deltok analyserte personlige brev skrevet av hennes familie under den industrielle revolusjonen. Dette la grunnlaget for en veldig original oppgave.

I Holbergprisen i skolen ønsker vi at flere elever skal få muligheten til å fordype seg i forskning og faglige problemstillinger de selv er interesserte i. Fra 2018 er tallet på deltakerskoler økt til 20, og på den måten får flere elever muligheten. Det blir ny søknadsrunde høsten 2019 med frist 01.oktober 2019. Dersom du ønsker å gi elevene dine denne muligheten, kan du finne informasjon om søknad her. 

Holbergprisen utlyser to stipender for journalister som ønsker å være tilstede under Holberguken og intervjue årets prisvinnere, henholdsvis holbergprisvinner Paul Gilroy og Nils Klim-prisvinner Finnur Dellsén. Journalistene som blir valgt ut, vil inviteres på alle Holbergukens arrangementer, inkludert prisutdelingen og Holbergprisbanketten.

For mer informasjon, se Holbergprisens engelske nettsider.

Nordiske doktorgradsstipendiatar kan no søke om å delta i meisterklasse med holbergprisvinnar Paul Gilroy måndag den 3. juni, kl. 14.00-16.00. Utgifter til transport og opphald vil bli dekt av Holbergprisen, og dei som får plass vil òg få tilbud om å delta som gjestar på det offisielle programmet under Holbergveka 3.-5. juni. Søknadsfrist 1. mai.

Multikulturalisme eller melankoli

Temaet for årets meisterklasse er "Multiculturalism of Melancholia" Sjå engelsk versjon av denne sida for nærare omtale. 

Om Paul Gilroy

Paul Gilroy er ein britisk kulturvitar som opp gjennom karrieren har hatt stor betrydning innan ei rekke akademiske forskningsfelt, som blant anna kulturstudiar, kritisk raseteori, sosiologi, historie og sosialantropologi. Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London, og blant dei mest velkjende offentlege intellektuelle i Storbritannia i dag.

Førebuing

Som deltakar vil du bli bedt om å førebu eit innlegg på 5-7 minutt relatert til hovudtemaet. Utover kjennskap med tekstane oppgitt som relevant lesning under, ber vi òg om at detakarane førebur spørsmål og kommentarar til Professor Paul Gilroy på førehand. Diskusjonen kjem til å føregå på engelsk.

Relevant lesning:

• Claire Risbeth and Ben Rogaly: “Sitting ouside: conviviality, self-care and the design of benches in urban public space”. Transactions of the Institute of British Geographers. London: John Wiley & Sons Ltd. on behalf of Royal Geographical Society,  2017.
• Emma Jackson: “Valuing the bowling alley: Contestations over the preservation of spaces of everyday urban multiculture in London.” The Sociological Review, Vol 67 (1), 2019: 79-94.
• Malcolm James: “Diaspora as Ethnographic Method: Decolonial Reflections on Researching Urban Multi-culture in Outer East London.” Young, Vol 24 (1), 2016: 222-237.
• Les Back & Shamster Sinha: “Multicultural Convivality in the Midst of Racism’s Ruins.” Journal of Intercultural Studies, Vol. 37 (5), 2016: 517-532.
• Dennis Dworkin: “Paul Gilroy and the cultural politics of decline”. Rethinking History, Vol 13 (4), 2009: 521-539.
• Suzanne Hall 2(012): “The Politics of Nearness”. In City, Street and Citizen: The Measure of the Ordinary. London: Routledge, pp. 95-109.
• Sivamohan Valluvan: “Conviviality and Multuculture: A Post-integration Sociology of Multi-ethnic Interaction.” Young, Vol 24 (3), 2016: 204-221.

Korleis sende søknad

Du kan søke om å delta ved å fylle ut skjemaet under. I skjemaet vil du bli spurt om å skrive eit kort motivasjonsbrev og legge ved CV og kontaktinformasjon. Søknadsfristen er 1. mai, 2019.

Søk her: Meisterklasse 2019

Om du har spørsmål til arrangementet, søknadsskjemaet eller praktiske ting, er du velkommen til å ta kontakt med prosjektleiar Holbergsekretariatet på adressa info@holbergprisen.no.

Send søknad

Søknadsfristen er den 1. mai, 2019. Spørsmål til utlysningen eller hva arbeidet som frivillig innebærer, kan rettes til: info@holbergprisen.no. 

Det økte antallet deltakere gjør for en ekstra hard konkurranse om førsteplassen, og etter å ha jobbet hardt frem mot innleveringsfristen kan 667 deltakere endelig ta et velfortjent pust i bakken. Deres 56 prosjekter er nå overlatt til prisens fagjury som skal bestemme seg for én vinner, andre- og tredjeplass.

- Vi er veldig glade for å ha fått inn så mange forskingsprosjekter, sier førstekonsulent i Holbergprisen, Birger Berge.

Innvielse i forskningens verden

Berge forklarer at flere lærere og elever er positive til den økte forståelsen av forskning man tilegner seg under konkurransen. Mange av deltakerne har aldri fordypet seg i forskning, og i hvert fall ikke metode og forskningsetikk, før de deltar i Holbergprisen i skolen, og tilbakemeldingene fra deltakerne viser at deltakelsen bærer frukter. 

- Etter prosjektet kan elevene ofte «lese» forskning bedre, og kan også være kritisk innstilt til hvordan forskning presenteres i media. Er det f.eks. slik at «Nynorsk gjør deg smartere?», eller handler det om hvordan man leser forskningsprosjektet og hvilke resultat man henter ut og presenterer? Sier Berge.

Det er likevel ikke bare profesjonell forskning som leses og siteres av deltakerne. 

- En morsom utvikling er også at mange av forskningsprosjektene på ulikt vis refererer til tidligere forskningsrapporter i Holbergprisen i skolen, sier Berge.

Tar utgangspunkt i eget liv

- Vi tenker at dette viser en samfunnsutvikling der individet står sterkt, og andelen forskningsrapporter hos skolene som fokuserer på psykisk helse viser dette. Vi oppmuntrer til at elevene skal forske på samfunnsrelevante og samfunnskritiske emner, og oppgavene om psykisk helse tar ofte opp i seg større tematikker som metoo, alkohol- og rusbruk osv, sier Berge.

Han håper de kritiske brillene deltakerne lærer seg å ta på under konkurransen, kan komme til nytte i elevens møte med samfunnet rundt seg.

- Vi håper likevel at elevene, uansett vinkling på prosjektet de har gjennomført, har lært seg å se kritisk på samfunnet rundt seg og den stadige informasjonsstrømmen de møtes av.

Årets oppgaver:

De inviterte forskerne vil presentere ulike perspektiver på spørsmål knyttet til kritisk raseteori, forestillinger om annerledeshet, kolonial historie og hva det vil si å være menneske i vår tid.

Program for symposiet

9:00
Velkomst ved professor emeritus Sigmund Grønmo, leder av Holbergprisens styre.
Introduksjon av Holbergprisvinner Paul Gilroy ved professor Ellen Mortensen, faglig leder for Holbergprisen og moderator.

9:10
Introduksjon av temaet ved årets Holbergprisvinner Paul Gilroy,professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London. 

Del 1:
Temi Odumosu, seniorforsker, Institutionen för konst, kultur och kommunikation, Malmö universitet: "Sensitive Skin". 
Sivamohan Valluvan, førsteamanuesnis i sosiologi, University of Warwick: "The Long March of Racial Nationalisms: Left Complicities and Convivial Margins".

10:30 Kaffepause

10:50
Del 2:
Katherine McKittrick, førsteamanuensis i kjønnsstudier, Queen's University, Canada: "Wires, Kerosene, Data".
Lidia Curti, kulturkritiker og æresprofessor i engelsk, University of Naples "L'Orientale": "From Black Humanism to Afrofeminist Journeys".

12:00 Paneldiskusjon med Holbergprisvinner Paul Gilroy og symposiumdeltakerne.
13:00  Det blir servert en lett lunsj i Aulaen for dem blant publikum som også ønsker å få med seg Holbergforelesningen kl. 14:00.

For en nærmere beskrivelse: Se våre engelske nettsider.

Mer informasjon om arrangementet finner du på våre engelske nettsider.

Innledere:

Finnur Dellsén, Nils Klim-prisvinner 2019, er dosent i filosofi ved Islands universitet og førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet. Dellséns spesialfelt er vitenskapsfilosofi og epistemologi. 

Liam Kofi Bright er førsteamanuensis ved Department of Philosophy, Logic and Scientific Method, London School of Economics.

Hanne Andersen er professor i vitenskapsfilosofi og instituttleder ved Institut for Naturfagenes Didaktik ved Københavns Universitet.

K. Brad Wray er lektor ved Centre for Scientific Studies, Aarhus Universitet, med særlig forskningsfokus på vitenskapsfilosofi og epistemologi.

Ole Thomassen Hjortland er moderator under arrangementet. Hjortland er førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen. Han er også eksternt medlem av Munich Center for Mathematical Philosophy.

"Kunsten å leve sammen i en brokete verden"

Hvordan kan vi leve sammen? Hva kan lede til optimisme i en tid preget av friksjon, mistenksomhet, fremmedfrykt og tilbaketrekning? Paul Gilroy, hvis arbeider spenner fra rasistisk ekskludering til kulturell kreativitet blant den afrikanske diaspora, har nylig utforsket gemyttlig sameksistens (conviviality) som et positivt alternativ. Denne samtalen tar utgangspunkt i Gilroys arbeider og den virvelvind av endring som påvirker folkegrupper, identiteter, kulturelle verdener og tilhørighetsideologier i vår samtid. 

Paul Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King's College London. Han mottar Holbergprisen i 2019 for sin fremragende forskning innenfor kulturvitenskap, kritisk raseteori, litteraturvitenskap og beslektede fagfelt.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og kjent både i Norge og utlandet for sin forskning på etnisitet, nasjonalisme og globalisering.

Les beskrivelse av arrangementet på den engelske arrangementsiden.

• Claire Risbeth and Ben Rogaly: “Sitting ouside: conviviality, self-care and the design of benches in urban public space”. Transactions of the Institute of British Geographers. London: John Wiley & Sons Ltd. on behalf of Royal Geographical Society, 2017.
• Emma Jackson: “Valuing the bowling alley: Contestations over the preservation of spaces of everyday urban multiculture in London.” The Sociological Review, Vol 67 (1), 2019: 79-94.
• Malcolm James: “Diaspora as Ethnographic Method: Decolonial Reflections on Researching Urban Multi-culture in Outer East London.” Young, Vol 24 (1), 2016: 222-237.
• Les Back & Shamster Sinha: “Multicultural Convivality in the Midst of Racism’s Ruins.” Journal of Intercultural Studies, Vol. 37 (5), 2016: 517-532.
• Dennis Dworkin: “Paul Gilroy and the cultural politics of decline”. Rethinking History, Vol 13 (4), 2009: 521-539.
• Suzanne Hall: “The Politics of Nearness”. In City, Street and Citizen: The Measure of the Ordinary. London: Routledge, 2012: 95-109.
• Sivamohan Valluvan: “Conviviality and Multuculture: A Post-integration Sociology of Multi-ethnic Interaction.” Young, Vol 24 (3), 2016: 204-221.

For mer informasjon om temaet for årets Mesterklasse, se våre engelske nettsider.

Arrangementet er kun for inviterte gjester, men vil bli direktestrømmet på denne siden.

Inviterte gjester bes om å registere seg ved ankomst og innta sine plasser senest klokken 13.45

Det vil bli en kort mottagelse i Christie Café like etter prisutdelingen.

Paul Gilroy mottar Holbergprisen i 2019 for sin banebrytende forskning, blant annet innenfor kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier. 

Se den engelske arrangementsiden for en nærmere beskrivesle av temaet for forelesningen.

Den britiske kulturforskeren Paul Gilroy mottar i år Holbergprisen for sin banebrytende forskning innenfor blant annet kritiske rasestudier og postkolonialisme. Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London og en av Storbritannias mest kjente nåværende forskere og intellektuelle.

Nils Klim-prisen tildeles den islandske filosofen Finnur Dellsén for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Islands universitet, Institutt for filosofi.

Den 4. juni møtes de to prisvinnerne til en samtale hvor vi får innblikk i deres bakgrunn og forskning. Samtalen vil blant annet berøre universitetenes rolle i samfunnsdebatten og hva det vil si å være en ekspert.

Intervjuer er Ole Thomassen Hjortland, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen.

- Det er internasjonale tegn som tyder på at enkelte grupper i demokratiske samfunn har mistet noe av tilliten til de som styrer, og at demokratiet som styringsform utfordres. Det er veldig viktig å ikke ta demokratiet for gitt, men å fortsette å utvikle det og holde det i hevd, sier Sveinung Arnesen.

Arnesen forsker innen felta politisk adferd og demokratiteori, og han har vært involvert i flere prosjekter. Som postdoktor var han med på å starte opp Norsk Medborgerpanel, sammen med initiativtaker Elisabeth Ivarsflaten. Her ser man på nordmenns holdninger til viktige samfunnsspørsmål gjennom internettbaserte undersøkelser. Informasjonen som samles inn blir ofte brukt blant annet i vitenskapelige publikasjoner og media. Arbeidet har krevd mye fleksibilitet fra forskeren.

- I en slik startfase må man være villig til å ta i et tak der det trengs, så jeg hadde mange ulike oppgaver som dreiet seg om alt fra å rekruttere deltakere, koordinere forskningsgruppenes initiativer, gjennomføre spørreundersøkelser, representere Norsk medborgerpanel utad og å representere Norge i det europeiske samarbeidet mellom universitetsbaserte surveypaneler, sier Arnesen.

Han er fortsatt involvert i Medborgerpanelet som koordinator og medlem i ledergruppen for forskningsenhetene, men jobber nå ved forskningsinstituttet NORCE.  Her forskes det innen blant annet samfunn, energi, klima og teknologi.

Folket og demokratiet

- Hvilke prosjekter jobber du med nå?

- Jeg jobber med flere prosjekter, og ønsker å trekke fram to. Det første er PROLEG-prosjektet. Her studerer vi hvilke politiske beslutningsprosesser folk oppfatter som legitime, det vil hva som skal til for at innbyggerne føyer seg etter politiske beslutninger. Vi har i prosjektet blant annet sett på folkeavstemninger og deres rolle i demokratiet. Vi finner at folk flest mener folkeavstemninger bør følges, men dersom det er et knapt flertall eller valgdeltakelsen er lav, så er det mye mindre støtte til at politikerne skal føye seg etter resultatet av folkeavstemningen. Vi ser også at «taperne» av en folkeavstemning har mindre sans for at politikerne bruker den til å ta avgjørelser, og ekstra vanskelig blir det dersom taperne må leve med en dramatisk endring som følge av folkeavstemningen, noe dagens Brexit-debatt er et eksempel på.

- I det andre prosjektet jeg ønsker å fortelle om skal vi samarbeide med Bergen kommune om å etablere det såkalte «Byborgerpanelet». Dette panelet består av et tilfeldig invitert utvalg av innbyggere i Bergen som skal si sin mening om en bestemt sak som bystyrepolitikerne har bedt dem om råd fra. Det finnes en rekke slike initiativer i europeiske byer og på andre kontinenter, hvor målet er å styrke båndet mellom de styrende og de styrte. Vi antar at vanlige folk i en rekke tilfeller har verdifulle innspill til mer etablerte politikere, og som kan gjøre at de politiske beslutningene treffer bedre og oppfattes som mer legitime av befolkningen. Samtidig kan det være en nyttig øvelse for innbyggerne å få kjenne på ansvaret og dilemmaene som politikerne står overfor når de tar politiske avgjørelser. En sentral del av prosjektet består i å måle i hvilken grad innbyggerinvolvering av denne typen skaper høyere aksept for enkeltbeslutninger og tillit til det politiske systemet som sådan.

I tillegg til forskningen underviser Arnesen i metodebruk i samfunnsforskning. Her veileder han masterstudenter i det de gjennomfører eksperiment ved Universitetet i Bergen. - Vi følger dem i forskningsprosessen som starter med en idé, via design og datainnsamling, og fram til en ferdig forskningsrapport som presenterer analyseresultater og diskuterer dem i lys av statsvitenskapelig teori, forteller Arnesen.

Elevforskning for fremtiden

Kunnskap om metode vil komme godt med som fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen. Her vil Arnesen, sammen med tre andre fagpersoner fra universitets- og høyskolesektoren, vurdere de innsendte forskingsrapportene og kåre de tre beste bidragene. I tillegg bestemmer juryen hvem som mottar lærerprisen for beste undervisningsopplegg.

 - Hva kommer du til å se etter i elevenes forskningsoppgaver?

- Min rolle er hovedsakelig å vurdere det metodiske elementet i oppgavene. Kort fortalt handler det om samsvaret mellom forskningsspørsmålet som stilles og strategien som utvikles og gjennomføres for å kunne svare best mulig på det spørsmålet.

- Hvilke perspektiv er viktig for elevene å ta opp i forskningen sin i dag?

- Jeg vil trekke fram et sentralt metodisk prinsipp som et viktig perspektiv for elevene å ta med seg inn i forskningsprosessen, og det er etterprøvbarhet. Det er viktig at forskernes motiver ikke kan stilles i tvil, og spesielt gjelder dette når tematikken omhandler politisk polariserte saker. Påstander som kan verifiseres av en kritisk utenforstående leser har høyere kredibilitet, og vil derfor få større gjennomslag i forskningsverdenen og samfunnet for øvrig.

At det er behov for forskning innen feltet politisk adferd og demokratiteori er Arnesen ikke i tvil om. Han viser til at det er gjort mye god forskning på området, både normativ og empirisk, men at det er mer igjen å lære. - Det som inntil nylig har manglet er eksperimentelle studier på mikronivå som hjelper oss å forstå årsakssammenhenger, for eksempel om hvordan demokratiets legitimitet påvirkes av måten beslutningene fattes på, og hvor godt ulike grupper av innbyggere opplever å bli representert i prosessen, sier Arnesen.

Kommende samfunnsutfordringer og behovet for mer forskning er også en av grunnene til at han vil introdusere elevene for dette gjennom Holbergprisen i Skolen.

- For at samfunnet vårt skal utvikle seg i positiv retning trenger vi at kommende generasjoner blir best mulig skodd til å møte framtidige samfunnsutfordringer. Det blir de ved å bli eksponert for forskning. I forskningen lærer man seg både å stille presise spørsmål og strukturerte framgangsmåter for å få svar på disse spørsmålene, forteller Arnesen.

- Hva ser du frem til i jobben som fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen?

- Jeg ser fram til å lese om hva som opptar ungdommen i dag. Jeg gleder meg til å bli beriket med nye perspektiver som jeg kanskje ikke selv har tenkt på. Og så er jeg spent på å se hvordan elevene løser forskningsoppgavene de setter seg fore.

I dag kunngjøres de årets tre finalistene i Holbergprisen i skolens forskningskonkurranse. I år er det 20 skoler som har deltatt, noe som er en økning fra 12 skoler i fjor.

Nærmere 700 elever har jobbet med sine prosjekter, og hver skole har sendt inn tre av disse, etter en intern konkurranse. I år har det blitt sendt inn 56 besvarelser, og fagjuryen har nå utpekt de tre beste.

Årets tre finalister er (i alfabetisk rekkefølge):

• Kirkenes videregående skole, med prosjektet: "Åndeverdenen i den moderne verden". Gjennomført av: Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen.
• Kongsberg videregående skole, med prosjektet: "Han som talte Rome midt i mot". Gjennomført av: Andreas Bredrup Gjerde.
• Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". Gjennomført av: Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud.

De tre finalistprosjektene har vært gjennomført i fagene historie, religion og etikk, samt teknologi og forskning.

Fra Roma til Varanger

Prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden" tar for seg noidekunsten i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

"Han som talte Roma midt i mot" drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdson fra tronen.

Det tredje prosjektet, " Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo", tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en høyere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette.

Holbergprisvinneren overrekker diplomer

Onsdag 5. juni kl. 10.30. kunngjør kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hvem som får 1., 2. og 3. premie, på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Seremonien finner sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole. Finalistene vil motta sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy.

Høyt nivå og stor faglig spredning

«Juryen er imponert over nivået på besvarelsene, og er også fornøyde med at oppgavene kommer fra flere ulike fag og disipliner, som samfunnsgeografi, historie, norsk, religion og kulturvitenskap,» sier juryleder Mette Anderson. «Det er også positivt at humanistiske fag igjen er godt representert etter noen år med samfunnsvitenskapelig dominans, blant annet med flere spennende historieprosjekter.»

Årets temaer spenner vidt og dekker blant annet seksuell trakassering i russetiden, abort, rasisme, samisk revitalisering, adopsjon og identitet, skolepress og psykisk helse, holdninger til homofili og fraværsgrensen i den videregående skolen.

«Det er spennende at flere av årets oppgaver har gått tilbake i historien», sier Anderson. «Dette viser at elevene er bevisste på hvordan historiekunnskap skapes og formidles, at de griper fatt i allmenne fortolkinger og går inn i eksisterende materiale med nye perspektiver.»

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen ønsker også å anerkjenne den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. Derfor deles det hvert år ut en lærerpris på kr. 20.000. Prisen deles ut på bakgrunn av rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

«Lærerapportene vitner om at det gjøres et svært godt pedagogisk arbeid i skolene i forbindelse med deltagelsen, og at prisen brukes til å styrke elevenes fremtidige kompetanse,» sier Anderson. «Lærerne gjør gode fagdidaktiske vurderinger i de innleverte rapportene og viser at de forholder seg analytisk til kommende læreplan.»

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

Fagjuryen

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen er satt sammen av fagpersoner fra norske universiteter og høgskoler. I tillegg er det alltid én lærerrepresentant i juryen.

Fagjuryen har i 2019 bestått av juryleder Mette Andersson, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo; Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet; Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø; Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; samt og Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE og førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Det er gått eitt år sidan Heggen vgs. i Harstad sendte inn søknad til Holbergprisen i skolen. Årets skuleprisvinnarar, Adele Ellingsen-Grønningsæther, Emilie Jensen og Elin Haugum har fått oppleve mykje i løpet av dette året. Frå at dei gjennom ei tilfeldig samtale kom fram til at dei ønskja å forske på bruken av engelske ord og uttrykk i norsk daglegtale, har dei i løpet av eit hektisk skuleår gjennomført eit sterkt forskningsprosjekt. I prosjektet såg dei nærare på kva samanheng det var mogleg å identifisere mellom norske ungdommars norskkunnskapar og haldningar til det norske språket, samt korleis samanhengen var mellom hyppig bruk av engelske medium og engelskkunnskapar.

Skuleprisvinnarane imponerer

Elevane arbeidde med prosjektet nesten eit heilt skuleår, frå oktober til april. Dei løyste utfordringar med val av kjelder og metode og ulike feilkjelder - som at dei fekk færre resondentar på undersøkinga si enn planlagt - på ein god måte. Resultatet vart ein framifrå forskingsrapport med fleire interessante funn. Det er ein tradisjon i Holbergprisen i skolen at årets skuleprisvinnarar har framlegg på Forskningsdagane UNG. Nytt av året var eit eige arrangement knytt til skuleprosvinnarane, der målet er å oppmode, syne og verdsette ung forsking. I år fekk arrangementet namnet "Ung forsking og norsk språkutvikling," og blei arrangert av Holbergprisen i skolen i samarbeid med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Bergen (UiB). Her møtte skuleprisvinnarane studentar og forskarar på nordisk til samtale om prosess, metode og tematikk - med utgangspunkt i deira eige forskingsprosjekt. 

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, opna arrangementet. Han trakk fram viktigheita av samarbeid mellom etablerte fagmiljø og ung forsking. Det er tydeleg at prosjektet til årets skuleprosvinnarar vekkjer interesse både hos studentar og tilsette, og mange møtte opp for å høyre tankane deira om språkutvikling, og om erfaringane deira med deltaking i Holbergprisen i skolen. Under arrangementet trakk Agnete Nesse, professor i nordisk språk, fram at særleg eitt av funna til elevane var sjeldan kost: Dei fann at mange gutar les betre engelsk enn jenter, nettopp fordi dei nyttar mykje tid på engelskspråkklege dataspel. Dette er sjeldan i norsk skuleforsking av i dag, der ein stort sett finn at jenter gjer det betre enn gutar på nær sagt alle områder. 

Døyr norsk "basically" ut?

Under LLE-arrangementet blei det også diskutert om norsk faktisk "basically" held på å døy ut. Elevane fann at norsk kan erstattast skriftleg og munnleg på fleire arenaer, og at dette på lang sikt kan bety store utfordringar for det norske skrift- og talespråket, og til slutt føre til at det døyr ut. Dette blei både utfordra og stadfesta av fagmiljøet ved nordisk, som viste til at mange språk har døydd ut historisk, men også den betydelege tilpassingsevna eit språk har. 

Elevane synte med all tydelegheit at elevforsking kan gje verdifulle innspel til sentrale forskingsmiljø. Så sterkt er prosjektet, at ordstyrar og professor i nordisk språkvitskap, Gunnstein Akselberg omtalte prosjektet som eit potensielt referanseverk som både studentar og fagpersonar kan ha nytte av å lese i og hente inspirasjon frå. Arrangementet på LLE markerer på mange måtar eit sluttpunkt for skuleprisvinnarane. Etter ein periode med framføringar, medieoppslag, heider og ære, fortset dei no den travle skulegangen sin ei ny og stor erfaring rikare. 

Framleis tid til å søke! 

Elevane har skildra prosessen både som utfordrande og lærerik, og ikkje minst inspirerande. Sekretariatet vonar at både lærarar og elevar som har lyst på nyte utfordringar og moglegheiter gri sjansen og sender inn ein søknad. Det er framleis tid, og vi tek i mot søknadar fram til midnatt måndag 1.10! Ta sjansen og søk, så får kanskje akkurat din skule og klasse høve til å forske på eit tema de verkeleg engasjerer dykk i. Er de så heldige at det vert vinnarane av skuleprisen 2019, vil de ha ei spanande til føre dykk, slik skuleprosvinnarane 2018 har hatt. 

Det er ny rekord i talet på søkarskular til årets Holbergprisen i skolen, og alle landets regionar er representert i søkarmassen. Frå 2018 støttar Kunnskapsdepartementet Holbergprisen med ei øyremerka løyving slik at talet på deltakarskular gradvis kan aukast frå 12 til 20 innan 2020. Søknadsrekorden og den auka løyvinga frå Kunnskapsdepartementet har gjort det mogleg å auke til 20 deltakarskular allereie i år. “Vi er glade for det store talet på søknadar i år, og særleg gledeleg er det at det er så mange nye skular som har valt å søke,” uttaler juryleiar Mette Andersson, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen har no valt ut kva for skular som får vere med i konkurransen. I utvelginga har ein gjort ei heilskapleg vurdering ut ifrå geografisk spreiing og kvaliteten på søknaden, samt eit ønskje om å balansere mellom gjengangarar og skular som deltek for første gang. Søkarane sin motivasjon for å vere med er òg vektlagd. Juryleiar Andersson peikar på at:

"Det er tydeleg at Holbergprisen i skolen vekker stor interesse hjå landets vidaregåande skular, og at sekretariatet si promotering av deltaking har nådd breitt ut. Søknadane syner ei begeistra haldning til konkurransen og moglegheitene den gir for elevaktiv læring. Det er også tydeleg at det allereie no vert utført forskingsprosjekt på mange vidaregåande skular, som lærarane ønskjer å sette inn i ei større ramme gjennom skuleprosjektet".

Følgjande 20 skular har blitt valt ut som deltakarar i 2018/2019:

Prosessen vidare

Det første som skjer vidare er at alle lærarane blir invitert til eit todagars fagseminar i Bergen 7.-8. november, som i år har fått tittelen “Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.” Her blir det gitt ein introduksjon til Holbergprisen i skolen, prosjektets innhald, forventningar og fristar. Lærarane får også fornya kunnskap og idear til gode opplegg for pedagogisk fagformidling, innføring i ulike metodar innanfor samfunnsfaga og humaniora, og døme på korleis elevane kan gå fram når dei skal forske.

I desember og januar vil Holbergprisen sitt sekretariat besøke alle skulane for å svare på spørsmål og høyre elevane sine tankar kring tema for forskingsprosjekta. Holbergprisen legg i utgangspunktet ingen føringar for kva tema elevane kan forske på, men ofte vil læraren ha innspel på bakgrunn av læreplanane i dei gjeldande faga. Litt lenger ute i prosessen vil kvar skule få besøk og rettleiing frå ein forskar tilknytt universitet eller høgskule i skulen sitt nærområde. Forskarkontakten vil mellom anna gi elevane ei innføring i forskingsmetodar og drøfte korleis dei kan snevre inn eit stort og vidt temaområde til ei presis problemstilling.

Arbeidet med elevprosjekta gjennomførast i løpet av vårsemesteret 2019 med innleveringsfrist 10.april. Tre finalistar blir valt ut, og inviterast som gjestar til Holbergveka i byrjinga av juni for å bli heidra saman med mottakarane av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Her vil forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø dele ut skuleprisen i ein eigen seremoni  på Bergen Katedralskole. I tillegg vert også årets lærarpris delt ut som ei anerkjenning av lærarens viktige rolle som sentral fagleg ressurs og inspirasjonskjelde i arbeider med å skape interesse for forsking blant elevar i den vidaregåande skulen.

Søk igjen neste år

På tross av rekordstor søkarmasse, ønskjer Holbergprisen i skolen å nå endå breiare ut: “Det er eit viktig mål for Holbergprisen i skolen å nå ut til fylker og regionar med låg deltaking,” seier juryleiar Andersson. Sekretariatet ønskjer seg ein stabil søkjarmasse med god geografisk spreiing, og sikre til at prisen og moglegheitene den representerer er kjent over heile landet.

I juni i år ble Frans Gregersen takket av fra Nils Klim-komitéen etter åtte år som medlem, og de siste fire som komitéleder. Holbergprisen takker Gregersen for den gode innsatsen i perioden som har gått, og ønsker samtidig Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, UiO, lykke til som ny komitéleder. Danske akademikere er fra juli av representerte i komitéen ved Dorthe Staunæs, fra Aarhus Universitet.

Dorthe Staunæs er professor i sosialpsykologi ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), AUs avdeling for uddannelsesvidenskab i Emdrup. I sin akademiske produksjon har hun særlig fokusert på affektiv pedagogisk ledelse samt kjønn, interseksjonalitet og mangfold i utdanningsinstitusjoner.

Nils Klim-komiteen er ansvarlig for å vurdere nominasjonene som kommer inn til Nils Klim-prisen hvert år og utarbeide en innstilling til valg av prisvinner. Det er Holbergstyret som tar den endelige avgjørelsen basert på komiteens innstilling. Det er også Holbergstyret som foreslår og velger inn nye komitémedlemmer. I tillegg til faglige kvalifikasjoner vektlegges også geografisk og faglig spredning ved valg av nye medlemmer, og normalt vil komitéen ha et medlem fra hvert av de nordiske landene.