Sjå det engelskspråkelge kalenderoppslaget for introduksjonstekst.
Onora O'neill blir introdusert av Ellen Mortensen, fagleg leiar for Holbergprisen.
It is often claimed that trust has declined. But do we in fact have good evidence for this being the case? And is trust as a general kind of attitude, something we should aim at restoring? The aim of this conversation is to move the attention from trust to trustworthiness and to explore the ethical and epistemic standards for a justified and intelligent placing of trust.
Onora O’Neill will be joined in conversation by Camilla Serck-Hanssen, professor of philosophy at the University of Oslo, President of the Norwegian Kant Society and Vice President of the Norwegian Academy of Science and Letters.
Fagseminar med innledning ved Nils Klim-prisvinner Katrine Vellesen Løken. Innlegg fra professor Manudeep Bhuller, Universitetet i Oslo, og professor Giovanni Mastrobuoni, Collegio Carlo Alberto i Torino. Moderator: Professor Linda Grøning, Universitetet i Bergen.
Sted: Christie Café
Tid: 11:00–13:00
Fem nordiske doktorgradsstipendiater er valgt ut til å delta i en eksklusiv mesterklasse med Holbergprisvinner Onora O’Neill, der dømmekraft og tolkning er tema.
Sted: Christie Café
Tid: 14:00–16:00
Holbergprisvinner Onora O’Neill har invitert fem sentrale aktører, deriblant internasjonalt anerkjente forskere, for å drøfte årets tema.
Sted: Universitetsaulaen
Tid: 09:00–13:00
Forelesning ved holbergprisvinner Onora O’Neill. En refleksjon over forholdet mellom rett og etikk – hvordan det relaterer seg til plikt, og hvordan forholdet har endret seg frem til i dag.
Sted: Universitetsaulaen
Tid: 14.00–15.00
Årets vinnere mottar sine priser av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og holbergprisvinner Onora O’Neill.
Sted: Bergen Katedralskole, Kong Oscars gate 36
Tid: 10.30–11.30
H.K.H. Kronprins Haakon og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler ut Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Prisutdelingen og den påfølgende mottagelsen er bare åpne for inviterte gjester.
Sted: Universitetsaulaen
Tid: 13.45–15.00
En samtale mellom holbergprisvinner Onora O’Neill og Camilla Serck-Hanssen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Sted: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29
Tid: 18.00–19.00
Årets mesterklasse finner sted 6. juni, og de fem utvalgte PhD-studentene vil drøfte ulike tilnærminger til hva som kjennetegner god og dårlig dømmekraft, enten det gjelder rettssystemet, politikk, litteratur, eller hverdagsliv. Samtalen vil bli ledet at årets holbergprisvinner, filosofiprofessor og Kant-ekspert Onora O’Neill.
Markus Mikael Kortesmäki, Åbo Akademi. Alder: 30
«More than anything else, my philosophical temperament has been formed by the writings of the later Wittgenstein, and I admit to share the ambivalent attitude of the Wittgensteinian tradition to such concepts as “principle”, “judgment” and ”interpretation”»
Kortesmäki er i sitt tredje år av sine Ph.D.-studier i filosofi. Han har tidligere studert ved University of Jyväskylä og Carl von Ossietzky Universität Oldenburg. Kortesmäkis avhandling handler om meningens normativitet, og hans øvrige forskningsinteresser inkluderer semantiske teorier og lingvistisk praksis, samt praktisk fornuftsbruk og rollene som prinsipper og dømmekraft spiller. Under mesterklassen vil han snakke om rollen som lingvistiske uttrykks bokstavelige betydninger spiller som en type prinsipper som styrer våre lingvistiske handlinger.
Zohreh Khoban, Uppsala universitet.
«I would like to participate in the Masterclass to present the place of ideal role-taking in the process of making considered judgments, as described in the deliberative democratic theory.»
Khoban er Ph.D.-kandidat ved Uppsala universitet, Statsvetenskapliga institutionen, hvor hun også fullførte sin mastergrad. Hennes primære forskningsinteresser inkluderer demokratisk teori, demokratiske innovasjoner og politisk deltagelse. Hun holder nå på med en artikkel hvor hun drøfter «ideal role-taking», noe som innebærer at personer som gjør moralske vurderinger, kognitivt og emosjonelt setter seg selv i andres situasjon.
Torhild Elin Nordtveit, Universitetet i Bergen. Alder: 28 år.
«My projects aim at creating a scientific prediction of future Supreme Court decisions in my field, based on analyses of the sources of law concerning Changes of Debtors.»
Nordtveit er Ph.D.-kandidat ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, hvor hun også fullførte sine mastergradsstudier. Hun har dessuten bakgrunn fra Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Nordtveits doktorgradsavhandling omhandler Changes of Debtors, endring av skyldnere i obligatoriske forhold – det vil si situasjonen hvor debitoren trekker seg fra sin forpliktelse ved å overføre denne til en person utenfor det opprinnelige kontraktsforholdet. En slik endring av skyldnere innebærer dilemmaer knyttet til individuell autonomi og kontraktsfrihet – det blir en slags gordisk knute.
Maxim Usynin, Københavns Universitet. Alder: 26.
“The key questions for the masterclass […] are important for my research agenda, investigating to what extent arbitrators and judges are bound by the principles imposed on them by states in their treaty mandate, and whether they can engage in adjudicatory activism facing the new paradigm shift.”
Usynin har studert både ved Saint-Petersburg State University, ved the Russian School of Private Law og ved Universitetet i Oslo, og han har i år påbegynt sine PhD-studier ved Københavns Universitet. Usynins forskningsfelt er internasjonale tvisteløsninger, særlig når det gjelder internasjonal behandling av investeringstvister ved voldgift. Dette inkluderer arbeid for global rettferdighet gjennom internasjonal investeringsrett.
Oscar Wandery, Stockholms universitet. Alder: 27.
“In my research, I’m presented with questions of judgment and interpretation in a rather radical sense; one which connects it to the notion of finitude. I’m studying palliative care, a medicinal practice and institutional milieu commonly called ‘care in the final moments of life’ where several different forms of judgment may be discerned.”
Wandery studerer til sin PhD-grad i ledelse ved Företagsekonomiske institutionen, Stockholms universitet, der han også fullførte sin mastergrad. Han har tidligere studert internasjonal bedriftsøkonomi ved Södertörn University. Hans forskning innen palliativ omsorg knytter seg til ulike aspekter av dømmekraft, for eksempel når det gjelder avgjørelser om kurativ behandling og livskvalitet – eller eksistensielle oppfatninger som pasienten har.
Universitetsaulaen var full av både tilreisende og lokale gjester som ønsket å overvære H.K.H. Kronprins Haakons overrekkelse av Holbergprisen til Professor Onora O’Neill.
Prisen er verdt kr. 4,5 millioner, og den tildeles for fremragende forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
- Det er en meget stor ære å motta Holbergprisen, og det var også en stor overraskelse, sa en rørt prisvinner, som takket Holbergkomitéen og det norske folk for anerkjennelsen.
Se seremonien her.
Onora O'Neills tale under prisutdelingsseremonien 8. juni 2017
Onora O’Neill får prisen for sitt eksepsjonelle forskningsbidrag, særlig innen moralsk og politisk filosofi. Hun har revolusjonert forståelsen av Immanuel Kant og påvirket generasjoner av forskere, politikere og praktikere på områder som spenner fra menneskerettigheter til bioetikk og tillit til det offentlige. I sin takketale knyttet O’Neill Kants moralfilosofi til vår tids kommunikasjonsetiske utfordringer:
– Hvordan kan vi i denne nye situasjonen beskytte privatliv og demokratiske aktiviteter fra aktører som bruker spredning av innhold som våpen? Det er fristende å tro at vi allerede har gode løsninger på nye utfordringer, bare fordi vi fra før har mestret overgangen til det skrevne og det trykte ord. Men er det slik? Her bør kanskje filosofer og andre trå varsomt – men kanhende må vi også være modige.
I Universitetsaulaen i dag delte også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut Nils Klim-prisen. Denne prisen er verdt kr. 300.000 og deles ut årlig til en nordisk forsker under 35 år for fremragende bidrag innen samme fagfelt som dem Holbergprisen dekker. Nils Klim-prisen gikk i år til den norske samfunnsøkonomen Katrine Vellesen Løken, Universitetet i Bergen, for hennes forskning på de nordiske velferdsstatene, særlig innen områdene arbeids-, helse- og familieøkonomi. Vellesen Løken ble Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor gjennom tidene i 2014, da hun var 31 år gammel.
– Det er en svært stor ære for meg å være her i dag og motta Nils Klim-prisen for min forskning, sa Vellesen Løken. Hun beskrev også sitt nåværende forskingsfokus: Sosiale kostnader ved bruk av fengsel.
– Et foreløpig funn er at de nordiske fengslene og deres rehabiliteringsprogrammer kan redusere tilbakefallsprosenten gjennom økt deltagelse i arbeidsmarkedet. Igjen ser vi at de nordiske land kan være en inspirasjon for andre land når det gjelder ressursfordeling innen kriminalomsorgen, sa Nils Klim-prisvinneren.
Holbergprisen i skolen er en årlig forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen, og over 400 elever deltar hvert år. Bredden i tematikken elevene velger, viser et bredt engasjement for samfunnsspørsmål som både handler om dem selv og om verden rundt dem. Årets vinnere ble Aina Pedersen, Beate Haugen, Helene Storenes, Helene Storsæter, Serina Hansen ved Dahlske videregående skole i Aust-Agder, med forskningsprosjektet: «Prestasjonskulturens bakside - Puggedop».
Forskningsprosjektet undersøker hvorfor studenter ved høyere utdanning anvender prestasjonsfremmende rusmidler. Elevene har intervjuet studenter tilknyttet et norsk universitet og samlet inn data fra en spørreundersøkelse fra ulike studieretninger ved universitetet. Elevene undersøker bruk av puggedop ved studier hvor de antar at prestasjonspresset er stort, og ved studier hvor de antar at dette presset er vesentlig lavere. Hvor utbredt er bruken av puggedop, har den sammenheng med prestasjonspress, og har det skjedd en normalisering av bruken?
«Holbergprisen i skolen viser elever i videregående opplæring at forskning både er viktig og morsomt,» sa kunnskapsministeren under prisutdelingen. «Vi trenger enda flere fremdragende forskere for å bidra til løsninger på alt fra miljøutfordringene til utenforskap. Prisen kan være en døråpner for elevene til en fremtidig forskerkarriere.»
Kanwarjot Kaur fra Elvebakken videregående skole i Oslo fikk andreprisen for forskningsprosjektet «Norge og ressursenes forbannelse». Prosjektet ser på hva som har vært avgjørende for at norsk oljepolitikk har vært vellykket, og hvorfor Norge, i motsetning til en rekke andre land, ikke opplevde en ressursforbannelse med korrupsjon, skjev økonomisk fordeling og svekket demokrati.
Tredjeprisen gikk til Brynjar Morka Mæhlum ved Vestby videregående skole, Akershus, for prosjektet: «Blir jeg studieforberedt? En studie av hvilke norskfaglige ferdigheter som er viktige i høyere utdanning, og hvilke kompetansemål i norsk på videregående som fremhever disse ferdighetene.» Prosjektet er basert på kvalitative intervjuer, samtidig som funnene drøftes opp mot læreplanen i norsk. Mæhlum argumenterer for at kompetansemålene i norskfaget, som lesing, kildebruk, skriving av informative tekster og argumentasjon, burde styrkes, og at nye kompetansemål om lesestrategier og kritisk tenkning burde komme til.
Årets vinner får mye ros i fagjuryens uttalelse: «Førsteprisen går til et spenstig og engasjerende prosjekt. (…) Funnene fra oppgaven er interessante og forbløffende, da både informantintervjuer og funn fra spørreundersøkelsen tyder på at bruk av puggedop er utbredt innenfor studieretninger med stort arbeidspress. Det er interessant at dette er studier som jus og medisin, med studenter som i fremtiden skal håndheve helse og lovgivning. (...)
Med en slik problemstilling kunne prosjektet lett ha havnet i et etisk minefelt. Elevene har her undersøkt praksiser som kan anses som å bryte loven. Juryen har derfor vært opptatt av hvordan studentene behandler de etiske utfordringene og vil berømme hvordan elevene selv reflekterer over dette i prosjektet.»
Hvert år deler Holbergprisen i skolen også ut en egen lærerpris. Prisen blir gitt på bakgrunn av en rapport hvor læreren redegjør for hvordan arbeidet med Holbergprisen i skolen er blitt gjennomført og hvilke erfaringer prosjektet har gitt lærere og elever på hans skole
Årets lærerpris gikk til Trond Waage fra Olsvikåsen videregående skole i Hordaland.
«Waage har intervjuet flere av elevene som har deltatt, og disse intervjuene ligger til grunn for hans egne refleksjoner og hans egen stemme gjennom rapporten, noe som bidrar til fruktbare diskusjoner om gode og utfordrende sider ved å delta i et slikt prosjekt. Lærerens sterke engasjement for Holbergprisen i skolen er tydelig gjennom hele rapporten», skriver fagjuryen i sin uttalelse.
Det var mange ulike tilnærminger til temaet som ble tatt opp på Christie Café i Naturhistorisk museum i Bergen 6. juni, da årets mesterklasse diskuterte «dømmekraft og tolkning». Holbergprisvinner Onora O’Neill ledet diskusjonen.
Temaet «dømmekraft og tolkning» er både forsømt og noe merkelig, forklarte O’Neill. Vi snakker ofte om dømmekraft i det daglige, enten det gjelder personers generelle vurderingsevne eller bedømmelse av kvalitet i spesifikke sammenhenger. Men hva er det som gjør dømmekraft god eller dårlig, enten det gjelder rettssystemet, litteraturen, politikken eller hverdagslivet?
Handler dømmekraft om å benytte aksepterte prinsipper, regler eller lover i en sak – eller om å finne eller velge dem som er riktige og nødvendige for å tolke den aktuelle saken? Dreier det seg om å handle i tråd med disse prinsippene? Når og hvor får dømmekraft autoritet? Kan dømmekraft medvirke til å avklare flertydigheten i prinsipper, lover og regler?
De fem som møtte O’Neill var: Markus Mikael Kortesmäki, Åbo Akademi (filosofi); Zohreh Khoban, Uppsala universitet (statsvitenskap); Torhild Elin Nordtveit, Universitetet i Bergen (jus); Maxim Usynin, Københavns Universitet (jus); samt Oscar Wandery, Stockholms universitet (ledelse).
Deltagerne presenterte eksempler og argumenter knyttet til hvordan deres fagfelt og praksis berørte spørsmål om dømmekraft og tolkning. Dette ble igjen knyttet til seks tekster spesielt: Critique of the Power of Judgement av Immanuel Kant, Truth and Method av Hans-Georg Gadamer; Political Judgment av Ronald Beiner; Philosophical Investigations av Ludwig Wittgenstein; The Symbolism of Evil av Paul Ricœur og Kant on Indeterminacy, Judgement and Interpretation av Onora O’Neill.
Holbergkomitéen, under leiing av Pratap Bhanu Mehta, har hatt ein krevjande jobb med å velje ut dei beste kandidatane etter at nominasjonsfristen for Holbergprisen 2017 gjekk ut i midten av juni. Det kom inn i alt 109 nominasjonar på unike 99 kandidatar. Dette er det høgaste talet nominasjonar sidan oppstartsåret 2004 og det høgaste talet for enkeltkandidatar nokon gong. Geografisk er det igjen ei overvekt av nominasjonar frå akademiske miljø i Nord-Amerika og Europa, og til gjengjeld relativt få frå Asia, Afrika og Sør-Amerika.
I grovinndeling er det flest kandidatar frå humaniora og samfunnsvitskapane. Det er likevel god fagleg breidde, med rekordmange nominasjonar både for rettsvitskap og psykologi.
Holbergkomitéen består av internasjonalt anerkjende forskarar innanfor fagdisiplinar som er dekt av Holbergprisen. Sekretariatet støtter arbeidet deira praktisk, men komitéen står elles heilt uavhengig i si faglege vurdering av kandidatane. Etter at kortlista no er bestemt, er neste ledd i prosessen at det blir innhenta referentrapportar for dei ulike kandidatane. Rapportane blir skrivne av andre respekterte forskarar med meir spesialisert kjennskap til dei ulike kandidatane sine forskningsfelt.
Etter at rapportane har kome inn vil Holbergkomiteen vil møtast igjen i midten av februar og kome fram til kven dei tilrår som mottakar av Holbergprisen 2017. Holbergprisen sitt styre veljer holbergprisvinnar på bakgrunn av komiteen si anbefaling, kort tid etter.
Prisvinnaren blir kunngjort for offentlegheita den 14 mars, kl 09:00. Kunngjeringa finn stad på Bibliotek for humaniora ved Universitetet i Bergen, og blir direktesendt her på nettsida.
Alle vitskapleg tilsette ved forskingsinstitusjonar eller akademi kan nominere kandidatar til Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Veit du om ein aktuell kandidat? Meir informasjon om nominasjonsprosessen for Holbergprisen 2018 finn du på denne sida. Skjemaet blir lagt ut i slutten av november.
Årets tolv skoler til Holbergprisen i skolen er spredt utover hele landet. Alta videregående skole er med i konkurransen for første gang, og det samme gjelder Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det er også flere gjengangere blant skolene på deltagerlisten, men alle elevene som deltar er med for første gang.
Årshjulet for Holbergprisen i skolen starter med søknadsfristen den 1.oktober hvert år. Etter utvelgelsen av skoler deltar lærerne på et to dagers fagseminar i november, hvor de får mer informasjon om prosjektet og faglig oppbakking. I løpet av vintermånedene reiser prosjektleder for konkurransen på besøk til alle skolene, for å følge opp med informasjon og forberede lærere og elever på hva som ligger foran dem. Senere vil skolene også få jevnlige besøk fra forskerkontakter frem til innleveringsfristen i april. Forskningsprosjektene blir gjennomført som en integrert del av undervisningsopplegget på skolene.
Bente Hermstad ved Alta videregående skole ser deltagelsen som et ledd i deres arbeid.
«Vi arbeider med skoleutvikling, og en viktig del av dette er å bygge bro mellom forskning og praksis. Vi ser på Holbergprisen i skolen som en mulighet til å få inspirasjon og faglig påfyll til å motivere elevene til å jobbe selvstendig og akademisk.»
Trondheim Katedralskole var med på prosjektet første gang for 12 år siden. De ser deltagelsen i Holbergprisen i skolen som en anledning til å å løfte fram igjen den viktige betydningen humaniora har hatt gjennom skolens lange historie.
«Katedralskolen har en nær tilknytning til Nidarosdomen og sterke bånd til Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, og har fostret både forfattere, jurister og professorer innenfor humaniorafagene. Derfor har Trondheim Katedralskole etter vårt syn et særlig ansvar for å målbære de verdiene som ligger i disse fagområdene. De senere årene har elever ved skolen gjort det sterkt i konkurranser innenfor realfagene, og vi ønsker å vise at også humaniora står sterkt og verdsettes høyt hos oss.»
Marte Jonsdatter Løvdal ved Trondheim Katedralskole påpeker også at prosjektarbeid kan virke positivt for trivselen og arbeidsmiljøet blant elevene:
«Vi har erfart fra andre tverrfaglige prosjekter de senere årene at læringseffekten er stor både faglig og sosialt. Vi håper å fremme kreative evner, styrke samarbeidet, gjøre elevene mer selvstendige i læringsprosesser og å løfte deres evner til å overføre kunnskap mellom ulike felt.»
Inspirasjon for elever og lærere er en felles motivasjon for skolenes deltagelse, og særlig det å få elevene motivert til å arbeide selvstendig med problemstillinger nært deres egen hverdag.
En viktig del Holbergprisen i skolen er å gi elevene erfaring med å jobbe analytisk med kildemateriale og skrive gode fagtekster. Akademisk skriving står allerede høyt på agendaen i norsk videregående skole. På Alta videregående arbeides det blant annet tverrfaglig med akademisk skriving:
«At alle lærere er skrive- og leselærere er viktig, og det kan være med på å dra elevene samme vei. Samtidig er det utfordrende å få alle med på dette», sier Bente Hermstad.
I løpet av det neste året skal elevene selv prøve seg som forskere og møte de mange problemstillingene akademisk arbeid innebærer: Hvordan skal man stille spørsmål, hvilke hensyn må tas, og hvilke metoder passer til materialet? Utfordringene for elevene er mange, men her kan de også hente nyttige erfaringer til senere studier. Hermstad ved Alta videregående ser en slik undervisningsform som både krevende og givende.
«Å jobbe selvstendig er en utfordring. Det å finne noe å forske på er også utfordrende. At de ser at det kan være små prosjekter som er nært deres egne interesser. Samtidig er det disse tingene som er givende og kan gi elevene større interesse for faget og metoden.»
Særlig det å finne frem til et godt tema, og begrense det, er noe elevene opplever som utfordrende, og noe prosjektets forskerkontakter jobber særlig aktivt med på skolebesøkene. Lærerne ved Trondheim Katedralskole ser tydelige paralleller til prosjekter de har jobbet med tidligere:
«Erfaringen fra andre prosjekter i fagene er at elevene ofte blir utfordret av det ukjente og det å lete seg fram i stoff, finne innfallsvinkler og spisse problemstillinger fra oppgaver som er åpne eller lite definerte.»
Holbergprisen i skolen arbeider for å skape engasjement for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag blant barn og ungdom. Prosjektet ønsker også å bidra til økt kontakt mellom høyere utdanningsinstitusjoner og skoleverket. Per Christian Brodschöll på Eilert Sundt videregående skole ser både at deltagelse i prosjekter og kontakt med forskningsmiljøer og høyere utdanning kan bidra til å løfte fagene, forutsatt at ledelsen ved skolene lager gode rammer for en slik undervisning. I Alta løfter man også frem betydningen av en praktisk tilnærming.
«Vi oppfatter det som viktig med litt eksponering av fagene, og at elevene ser hva fagene kan brukes til i praksis. Mange av våre elever vil studere humanistiske fag, og derfor er det bra hvis vi kan gi de en pekepinn om hva de går til»
Det dagsaktuelle og temaer som går inn i elevenes hverdag, er også noe Trondheim Katedralskole ser som viktig for et fagengasjement.
«Vi opplever at det å knytte emnene til dagsaktuelle temaer skaper gjenklang i elevgruppa. Det å finne skjæringspunktet mellom kompetansemålene som kreves i skolen og den kunnskapen elevene har behov for i hverdagen, tror vi er en måte å vekke engasjement på. Dette er noe vi håper å kunne finne flere svar på i løpet av prosjektet».
Etter presidentvalget i USA i 2016 har debattene om "fake news" vært mange, og det er ingen enkle løsninger på problemet med at ukjente eller useriøse aktører, eller fremmede makter, forsøker å påvirke opinionen gjennom nyheter og påstander med tvilsom sannhetsgehalt.
Men hvor stort er problemet med propaganda og manipulert informasjon i tradisjonelle medier, og er det misvisende når disse fremstiller seg som voktere av sannheten og motstykket til «fake news»?
Ser vi en tiltagende informasjonskrig både i tradisjonelle, alternative og sosiale medier, hvor ulike stater, private aktører og mediebedrifter konkurrerer om å etablere sine respektive verdensbilder? Og hvilke konsekvenser har det i så fall for demokratiske prosesser?
For en lengre beskrivelse av debattens tema, se våre engelske sider eller arrangementssiden på Facebook.
Julian Assange deltar via videolink. Assange er en prisbelønnet journalist og WikiLeaks' grunnlegger og sjefredaktør. Han er også programmerer, kroptograf, forfatter og aktivist. WikiLeaks ble grunnlagt i 2006 og har publisert millioner av lekkede dokumenter og flere videoer. Dette inkluderer dokumenter relatert til krigene i Irak og Afghanistan, den kontroversielle «Colleteral Murder»-videoen fra Irak, amerikansk diplomatisk korrespondanse og valgkamprelaterte e-poster fra USAs Demokratiske parti og fra Hillary Clintons valgkampsjef, John Podesta.
Jonathan Heawood er administrerende direktør og grunnlegger av IMPRESS, det eneste pressereguleringsorganet som er anerkjent som uavhengig og effektivt under Storbritannias Royal Charter. Han har tidligere arbeidet som journalist og med menneskerettigheter i ulike sammenhenger, og han er tidligere direktør for English PEN. Heawood har skrevet om ytringsfrihet og regulering for ulike publikasjoner, inkludert The Encyclopedia of Twentieth-Century Fiction, Critical Quarterly, Journal of Media Law, Ethical Space og Communications Law.
John Pilger er en australsk journalist, forfatter og dokumentarfilmmaker. Pilger har dekket militære, politiske og kulturelle konflikter verden rundt i mer enn 50 år, og hans kritikk av amerikansk, australsk og britisk utenrikspolitikk er tydelig reflektert i hans dokumentarer og artikler. Han var ansatt ved the Daily Mirror fra 1963 til 1986 og fast spaltist i the New Statesman mellom 1991 og 2014. Pilger har vunnet en rekke priser som journalist og filmskaper, og han er den ene av kun to personer som har vunnet den gjeveste prisen innen britisk journalistikk to ganger.
Debatten vil modereres av Holbergprisens faglige leder, professor Ellen Mortensen, Universitetet i Bergen. Ole Sandmo ved Holbergprisens sekretariat vil intervjue Julian Assange.
Det er i Massachusetts og New York Holbergprisen vil gjennomføre arrangementer denne måneden. Målet er å nå ut med informasjon om prisen til flere innenfor akademia og i administrasjonen ved universitetene i de to delstatene.
De tre holbergprisvinnerne som deltar, er litteraturprofessor og Shakespeare-forsker Stephen Greenblatt (2016), sosiologiprofessor Manuell Castells (2012) og historieprofessor og islamforsker Michael Cook (2014). Ved alle arrangementene vil Holbergprisens styreleder Sigmund Grønmo informere publikum om prisen.
Tre ulike arrangementer er planlagt. Det første vil finne sted den 22. september, ved The American Academy of Arts and Sciences. Her vil Stephen Greenblatt og Manuell Castells diskutere viktigheten av humaniora og samfunnsvitenskap og fagfeltenes status i dag: Dagens store samfunnsproblemer inkluderer voksende ulikheter, massemigrasjon og kulturelle og religiøse konflikter, og forskning innen samfunnsfag og humaniora vil være av svært stor betydning i tiden som kommer.
Castells vil fokusere på samfunnsvitenskapene og trekke frem sin forskning på implikasjonene av den teknologirevolusjon som har funnet sted over de siste femti år. Han vil særlig se på hvordan informasjon behandles og kommuniseres gjennom digitale nettverksteknologier.
Greenblatt vil se på hvordan litterære og historiske verker kan gi oss viktig innsikt i makt-teknologi, slik denne historisk har vært beskrevet og undersøkt av ulike forfattere. Greenblatt fremhever blant annet hvordan tekster som Shakespeares Julius Caesar og Richard III kan være svært opplysende når man skal søke å forstå vår egen tids sosiale og politiske konflikter.
Samtalen vil modereres av journalist og poet Eliza Griswold.
Den 28. september er Holbergprisen medarrangør av et fasilitert samtale mellom Stephen Greenblatt og den amerikanske skuespillforfatteren Tony Kushner. Arrangementet inngår i The New York Public Librarys serie LIVE from the NYPL. Her vil Greenblatt og Kushner diskutere temaet for Greenblatts nye bok, The Rise and Fall of Adam and Eve, som utforsker den opphavshistorien som kristendommen, jødedommen og islam har til felles – fortellingen om menneskehetens første foreldre. Greenblatt tar for seg hvordan fortellingen har blitt behandlet i teologiske, kunstneriske og kulturelle sammenhenger gjennom historien, og hva dette kan fortelle oss om det essensielle i mennesket.
Moderator under samtalen vil være Paul Holdengräber, som er direktør for NYPLs offentlige arrangementer. Holdengräber startet LIVE from the NYPL-serien i 2005. Arrangementet strømmes direkte her. Mer informasjon finnes på arrangementssiden.
Kvelden før, den 27. september, inviterer Holbergprisen og Det norske generalkonsulatet i New York til et arrangement. Her vil gjester fra akademia få høre om Holbergprisen, og Michael Cook vil holde et foredrag over temaet "How to Achieve Mass Literacy Without Really Trying." Her ser Cook på tre stammefolk i fjerntliggende områder av verden og hvordan de historisk har utviklet en overraskende grad av skrivekunnskap.
Det er et av Holbergprisens mål å gjøre prisen bedre kjent innen akademia over hele verden. Primært er dette for å få enda flere nominasjoner av høy kvalitet, samt for å informere om prisen generelt og om feiringen av prisvinnerne i Bergen. Dette blir igjen et ledd i Holbergprisens overordnede mål: å styrke interesse for og forskning innen humaniora, samfunnsfag, jus og teologi.
Kanwarjot Kaur fra Elvebakken videregående skole fikk andrepris i Holbergprisen i skolen 2017. I sin forskning undersøker hun fenomenet ressursforbannelse og hvordan verdifulle råvarer ser ut til å lede til korrupsjon, skjev økonomisk vekst og svekket demokrati heller enn å danne grunnlag for en stabil økonomi og et godt velferdssystem.
Fagjuryen berømmet Kaurs evne til å finne, nyttiggjøre seg av og presentere funn fra et stort kildegrunnlag på en utmerket måte, og var imponert over evnen til å finne argumenter fra historien til å belyse et dagsaktuelt tema. Prosjektet tar oss blant annet med gjennom norsk oljehistorie og viser betydningen av eksisterende institusjoner, historisk tidspunkt og forhandlingsposisjon samt gode politiske forsetter.
Jeg har lenge vært interessert i samspillet mellom økonomi og politikk, både i Norge og på internasjonalt plan. Problematikken rundt olje er noe som får konsekvenser nasjonalt og internasjonalt, hvor den økonomiske politikken ofte får negative virkninger både nasjonalt og internasjonalt, og er stadig aktuelt. Selve forskningsspørsmålet med ressursenes forbannelse ga meg muligheten til å studere økonomisk politikk i Norge i et lengre perspektiv, samtidig som jeg kunne studere mekanismer som har konsekvenser utover Norges grenser og se nærmere på oljerikdommen som vi nyter svært godt av i dag.
Jeg lærte svært mye om norsk oljehistorie og økonomisk politikk, men jeg lærte også mye om det å forske. Selve prosessen og fremgangsmåten var helt ukjent for meg, og jeg har lært hvor givende det er å tilegne seg informasjon, se sammenhenger mellom ulike kilder og selv sette dette inn i et større bilde, noe jeg får bruk for også i andre fag og aspekter av livet.
Norge har gjennom samspill av en rekke faktorer prestert å videreutvikle en egalitær velferdsstat, et stabilt og transparent demokrati, teknologisk kompetanse i verdensklasse og jevnt over bedre levekår for hele befolkningen (...) Å forspille de skapte godene i en iver etter å bruke olje som motkonjunkturpolitikk er et uklokt trekk, og i tiden framover vil høynet utvinningstempo og oljeavhengighet bli de en av de største utfordringene for det norske samfunnet.
Det har vært utfordrende og utrolig lærerikt, og det har vekket en interesse for å det å forske. Jeg er svært glad for at jeg fikk delta og erfare hvordan det er å skrive en så omfattende oppgave, og hvor inspirerende det kan være når man er genuint interessert i temaet og prosessen.
Kanwarjot Kaurs forskningsprosjekt om ressursforbannelse kan du lese her
Blant vår tids viktigste samfunnsspørsmål er hvordan man skal håndtere voksende ulikhet, massemigrasjon og kulturelle og religiøse konflikter. Hvorfor er forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap av avgjørende viktighet når man skal finne bærekraftige løsninger på slike problemer?
Dette er temaet for en diskusjon mellom litteraturprofessor og Shakespeare-forsker Stephen Greenblatt og sosiologiprofessor Manuel Castells. Arrangementet finner sted på the American Academy of Arts and Sciences.
Castells vil fokusere på samfunnsvitenskapene og sin forskning på implikasjonene av den teknologiske revolusjon som har funnet sted de siste 50 år. Han vil primært snakke om hvordan informasjon kommuniseres og behandles gjennom digitale nettverksteknologier.
Ifølge Castells foregår denne utviklingen i et stadig økende tempo. Han advarer mot å fortsette i samme retning og med samme fart inn i denne nye teknologiske verden uten å ta hensyn til de sosiale, kulturelle, etiske og politiske implikasjonene av teknologiene som ligger tik grunn for vår sosiale organisering. Dette mener Castells er en uansvarlig tilnærming, som setter menneskeheten i fare.
I dag behøver vi kunnskap for å møte de utfordringer vi står overfor: Blant annet må vi gi samfunnsvitenskapene en økt rolle i utforskningen av vårt teknologiske univers gjennom streng og nøyaktig forskning, basert på observasjon.
Greenblatt vil se på hvordan litterære og historiske verker kan gi oss viktig innsikt i makt-teknologi, slik denne historisk har vært beskrevet og undersøkt av ulike forfattere. Han fremhever blant annet hvordan tekster som Shakespeares Julius Caesar og Richard III kan være svært opplysende når man skal søke å forstå vår egen tids sosiale og politiske konflikter.
For eksempel vil de komplekse skildringene av rollefigurene i Shakespeares skuespill kunne hjelpe oss med å identifisere tegn på despotisme i politikere fra vår egen tid. Måten store kunstnere benytter store, abstrakte fenomener på – som alteritet, eller otherness, – og hvordan de insisterer på å fremstille visse virkeligheter som ureduserbare, kan på tilsvarende måte gi viktig innsikt i etniske og religiøse konflikter som finner sted i dag.
Moderator under samtalen er journalist og poet Eliza Griswold.
Arrangementet er en del av The New York Public Librarys serie LIVE from the NYPL. Greenblatt og Kushner vil diskutere temaet for Greenblatts nye bok: The Rise and Fall of Adam and Eve. Boken tar for seg den opphavshistorien som kristendommen, jødedommen, islam og andre abrahamittiske religioner har til felles – fortellingen om menneskehetens første foreldre.
Greenblatt ser på hvordan fortellingen har blitt behandlet i teologiske, kunstneriske og kulturelle sammenhenger gjennom historien, og hva dette kan fortelle oss om det essensielle i mennesket. Særlig tar han for seg hvordan Adam og Eva har blitt levendegjort på en måte som har gjort at disse fiktive første foreldre forblir høyst virkelige for mange, selv i dag.
Moderator under samtalen vil være Paul Holdengräber, som er direktør for NYPLs offentlige arrangementer. Holdengräber startet LIVE from the NYPL-serien i 2005. Arrangementet strømmes direkte her. Billetter kan kjøpes her. Mer informasjon finnes på arrangementssiden.
Under dette arrangementet vil gjester fra akademia få høre om Holbergprisen, og holbergprisvinner fra 2014 Michael Cook vil holde et foredrag over temaet "How to Achieve Mass Literacy Without Really Trying." Cook vil ta for seg tre stammefolk i fjerntliggende områder av verden og se på hvordan disse historisk har utviklet en overraskende grad av skrivekunnskap.
Michael Cook er Class of 1943 University Professor of Near Eastern Studies ved Princeton University. Som religionshistoriker er han ekspert på Islamsk historie. I 2014 mottok han Holbergprisen, blant annet for sin banebrytende forskning på områder som osmanske studier, dannelsen av tidlige islamske politiske fellesskap, Wahhabiyya-bevegelsens historie og islamsk rett, etikk og teologi.
Tekst: Marita Ramsvik
Cecilie Takle er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo. Hun forsker på fremstilling av æresidealer i moderne fantasy-litteratur for barn og unge, og er med i forskergruppen After honor. Hun beskriver det å være forskerkontakt for Holbergprisen i skolen som en utelukkende positiv opplevelse.
Mange av forskningsprosjektene til elevene dreide seg om fantastisk litteratur, noen var opptatte av medier og adaptasjoner, og noen forsket på språkvaner hos unge. Takle beskriver elevene som selvdrevne og engasjerte, og sier at de kom frem til gode problemstillinger og metoder som passet til forskningsspørsmålene de stilte.
– I den klassen jeg besøkte var også elevene spesielt flinke til å hjelpe hverandre fram og gjøre hverandre gode med tips og konstruktiv kritikk, til tross for at de jo befant seg i en konkurransesituasjon. Denne evnen og viljen til å samarbeide med andre, og bygge hverandre opp er en kjempeflott egenskap å ta med seg inn i arbeidslivet senere, sier Takle.
Gjennom å forske i skolen lærer elevene å være grundige og etterrettelige, forteller Takle. Det var mange spennende prosjekter og originale ideer som rørte seg i klassen. Elevene trengte i hovedsak veiledning på hvordan de kunne avgrense oppgavene sine slik at prosjektene ble overkommelige innenfor de gitte tidsrammene.
– Det er viktig å utruste elevene med verktøy til å tenke selvstendig og kritisk, framfor å bare reprodusere gammel kunnskap og gjenfortelle det andre har sagt, sier Takle.
Hun mener elevene opparbeider slike ferdigheter ved å forske selvstendig på temaer som interesserer dem, i stedet for å benytte seg av god, gammeldags pugging for å gjenfortelle kunnskap på en tradisjonell skoleprøve.
– Ved å lære elevene om god forskningsmetode og det å stille gode spørsmål, gir vi dem ikke bare en fordel hvis de velger å studere etter videregående, men vi utdanner også samfunnsborgere som kan stille kritiske spørsmål og utfordre etablerte sannheter, sier Takle.
Tematikken peker samtidig mot det jeg mener er en styrke ved spanskfaget generelt: ved at faget legger opp til både språklige, litterære, kulturelle og historiske innganger til den spanskspråklige verden, kan man få en reell forståelse av denne verdens kompleksitet.
Mæhlums forskning er også et innlegg i debatten rundt norskfaget. Gjennom oppgaven drøfter han sine funn opp mot læreplanen i norsk, og trekker tydelige konklusjoner om hva som fungerer og hva som burde være annerledes i dagens norskfag. Særlig bør kompetansemålene om lesing, kildebruk, argumentasjon og skriving av informative tekster styrkes i den nye læreplanen, og det bør komme til nye kompetansemål om lesestrategier og kritisk tenkning.
Juryen omtaler det som et ambisiøst prosjekt, med et godt og gjennomtenkt forskningsdesign som integrerer sitater fra intervjuene på en utmerket måte i teksten. "Konklusjonene er solide og klart forankret i empirien og litteraturen som anvendes. Ikke minst er det en meget selvstendig prosjektrapport der elevens egen stemme er tydelig".
Her forteller han selv litt om arbeidet med prosjektet.
Utgangspunktet mitt var både Holbergprisen i skolen og særemnet, så jeg måtte forske på et norskfaglig enme. Jeg hadde hørt at undervisere på universitetet klager på ferske studenters skriveferdigheter, og med litt hjelp fra læreren min endte jeg opp med å undersøke hvor relevant norskfaget og kompetansemålene i læreplanen for norskfaget er for høyere utdanning.
Underveis fant jeg ut av mye om å være studieforberedt, som man kan lese om i rapporten, men noe jeg ikke hadde sett for meg, var omfanget av å transkribere intervjuer. Jeg har vært med på det før, men når man er alene er det en stor jobb som tar lang tid. Det overrasket meg også hvor vanskelig det kan være å intervjue. Jeg skjønte det var viktig å skape en trygg atmosfære og å være veldig godt forberedt.
Holbergprisen i skolen er et flott og engasjerende prosjekt, som har gjort at klassen min har utforsket metoder og hypoteser som vi ellers ikke hadde hatt muligheten til. Personlig har jeg lært veldig mye og blitt bedre studieforberedt, både på grunn av temaet mitt og metoden jeg brukte, som kan minne om noe av forskningen på universitetsnivå. Det har vært givende å få veiledning fra Holbergprisens fagpersoner, og jeg håper at prosjektet får fortsette fremover.
Les hele forskningsprosjektet Blir jeg studieforberedt? her.
Den 22. September møttes holbergprisvinnerne Stephen Greenblatt og Manuel Castells til en diskusjon ved the American Academy of Arts and Sciences i Cambridge, Massachusetts. Temaet var samfunnsvitenskapenes og humanioras status og utfordringer i dag, særlig tatt i betraktning hvordan disse fagfeltene er viktige når man skal forstå vår samtid og finne løsninger på vår tids viktigste samfunnsproblemer.
Sammen med et engasjert publikum utforsket de to holbergprisvinnerne de utfordringer som ikke bare berører åndsfagene som sådan, men også vår egen hverdag, hvor ny teknologi og digitale medier er allestedsnærværende.
Les mer om diskusjonen mellom Greenblatt og Castells på Holbergprisens engelske nettsider. Video vil bli tilgjengeliggjort.
Stephen Greenblatt er John Cogan University Professor of the Humanities ved Harvard University og en av verdens ledende Shakespeare-forskere. Han mottok Holbergprisen i 2016.
Manuel Castells er professor i sosologi, og hans akademiske stillinger inkluderer: University Professor og Wallis Annenberg Chair in Communication Technology and Society ved University of Southern California, samt Honorary Fellow of St John’s College, University of Cambridge. Han mottok Holbergprisen i 2012.
